Forskjell mellom versjoner av «Høyfjell i soloppgang»

Revisjonen fra 20. okt. 2023 kl. 13:06

Hans Gude, Høyfjell i soloppgang, 1854. Olje på lerret, 100,2 x 163,6 cm. Foto: Nasjonalmuseet/Børre Høstland.

Maleriet Høyfjell i soloppgang (1854) malt av Hans Gude (1825 - 1903). Maleriet er malt med olje på lerret i formatet 100,2 x 163.6 og henger nå i Nasjonalmuseet i Oslo for billedsamlingene, kunst, arkitektur og design.

Motiv

Høyfjell i soloppgang er et av verkene til Hans Gude som skildrer til norsk naturlandskap. Store skjønne fjell og fjord som er snødekket utgjør seg i bakgrunnen med det varme lyset fra morgensolen. I midten av motivet kan man se et fjell som er omkranset av skyer. I tillegg skaper skyene og fjellene en skyggefull dal. I den skyggefulle dalen finner man et tjern som viser et speilbilde, liten del av noen skyer. Forkanten av en stein skimres det to menn som har på seg norske klær og som sikter mot noen reinsdyr. De to jegerne er forsvinnende små i forhold til den veldige naturen - Et typisk trekk ved nasjonalromantikken.

Formalanalyse og virkemidler

Komposisjon:

Komposisjonenen er harmonisk og balansert. Horisonten deler maleriet på midten mellom den lyse himmelen og den mørke jorden. Vi kan se fjellformasjoner på hver side av et fjell i sentrum. Fjellene på høre side er noe større og mørkere. Gude oppnår likevel balanse i bildet ved å plassere flere mørke skyer på venstre side. Ellers er komposisjonen nesten symmetrisk, noe som sammen med den dempede paletten skaper ro og harmoni i bildet.

Perspektiv:

Gude skaper en tydelig romfølelse ved bruk av perspektiv og illusjon. Det som skal fremstår som nærmest betrakteren er malt større enn det er som trer lengre bak. Videre oppnår Gude en illusjon av dybde ved å ta i bruk fargeperspektiv, der forgrunnen er malt varmere enn bakgrunnen. Andre steder jobber han med atmosfærisk perspektiv. Dette er særlig tydelig ved de opplyste fjellene i bakgrunnen som er malt med færre kontraster og detaljer. Dette gjør at de trer lenger bak, til tross for at de har en noe varmere farge fra sollyset enn den kalde himmelen. Videre kan vi se fjellene i normalpespektiv, opp på skyene i froskeperspektiv og ned på menneskene i fugleperspektiv. Kombinasjonen av perspektifver forsterker romfølelsen og størrelsesforholdet mellom de små staffasjefigurene og den sublime naturen.

Lys og mørke (karen)

Blandt de formale virkemidlene spiller fargebruken en viktig rolle. En kan legge merke ved fargekonstrastene som baserer seg på nyanser av lyse og mørke farger. En slik bruk skaper dybde, hvor fjellkjeden i lyse toner virker fjerne, mens de varme grønnfargen i forgrunnen skaper

Nasjonalromantikken og det sublime

Nasjonalromantikken

Kristin: Generell beskrivelse, (eks: nasjonsbygging, idelalisering

Nasjonalromtiske trekk i Høyfjell i soloppgang

Det sublime

Det sublime var et viktig begrep i nasjonalromantiske kunstner. Ordet sublim kommer fra det latinske begrep sublimis “Høy, opphøyet”. Det sublim er en oppelevelse av frykt og beundring i møte med naturens vidde, storhet og kraft, det er en estetisk opplevelse. I filosofi brukes begrepet Sublim for å redegjøre en følelse av ubehag, individ føler når de er i møte med naturens storhet. Dette begrepet var et populært begrep i filosofi rundt 1700-tallet, filosofer som Kant og Edmund Burke skrevet om det. Edmuns Burke mente at individet opplever det sublime når sinnet blir overveldet av noe, at de ikke kan reflektere over noe annet; forbløffelse. "Når det store og sublime i naturen virker på sitt mektigeste, kalles den bevegelsen disse årsakene skaper for forbløffelse, og forbløffelse er den sjelstilstand der all sjelens aktiviteter blir opphevet med viss grad av frykt. Da blir sinnet så oppfylt av objekter at det ikke kan reflekter over noe annet."^[1] Skjønnhet og det sublime har ofte blitt blandet sammen som om de er én enhet, men disse to begrepene representerer ulik betydning. “Sublime gjenstander har en nemlig store dimensjoner, mens kjønnet til sammenlikning er små, det kjønne bør være glatt og polert; det storslagne barskt og skjødesløst”^[2] Det sublime kunststil ble viktig hos nasjonalromantiske kunstnere, fordi det var en måte å vise frem de nasjonale karakterer til et land. Det sublime kunststilen tillot malerer å opphøye nasjonalbildet, og representere det nasjonalbildet som noe høyere, større og sterkere. Dette er viktig for Norge med tanke på at det var viktig for Norge å skille seg fra de andre skandinaviske landene og definere sin nasjonale identitet. I høyfjell og soloppgang ser vi store fjell og en enorm himmel og to små figurer. 

Düsseldorfskolen og påvirkningen på Gudes kunstnerskap (Obs: under arbeid)

Før dannelsen av et eget norsk kunstakademi ble talentfulle kunstnerspirer fra Norge sendt til utlandske kunstakademier for skolering (finn ref). Med støtte fra den Norske Kunsforening reiser Gude som sekstenåring til Tyskland for å studere ved Det Kongelige Pröyssiske Kunstakademi i Düsseldorf (sett inn ref Strøm-Olsen, Hans Gude: En Kunstnerreise, 20. dobbeltsjekk navn på akademi). Akademiet her ble ansett som svært moderne i den europeiske samtiden. Eksempelvis tilbød man studier innen landskaps- og folkelivskildringer, og kunsten kunne ha romantiske innslag som villskap og følelser, hvilket skilte dem fra andre klassisk-orienterte akademier som la vekt på det universelle og idealiserte (sett inn ref Danbolt, Norsk Kunsthistorie,172.). Det var likevel ikke fritt frem for fantasier og følelser. Düsseldorfskolesn unike tilnærming innebar at man kombinerte romantikkens stemninger med det klassiskes tro på fornuft, og kunstneren over naturen (Sjekk om ref her kan være Dannbolt s, 173?). Kunstnere på akademiet i Düsseldorf var også opptatt av naturtro gjengivelser og mange på akademiet, lagde grundige nesten naturvitenskaplige studier i friluft (sett in ref, Danbolt? og strøm eriksen). De møysommelige skissene fra naturen ble deretter kombinert til det større komposisjoner av det man anså kunne være en representativ syntese av observasjonene man hadde gjort (sett inn ref Haverkamp, Hans Gude, 6.). Man foretrakk synteser og representative gjengivelser siden dette forhindret at man ble styrt av følelser (sett in ref Danbolt?). Som et resultat av dette er landskapsbildene på Düsseldorfskolen ateliebilder som ikke nødvendigvis er basert på skisser fra samme sted. Dette gjelder også Høyfjell i Soloppgang som er basert på Gudes møysommelige skisser fra en studiereise i Kvinherad og Mauranger i 1849 (sett inn ref Nedrebø et. al, Hans Gude, 16, 20.) På Düsseldorfskolen bidro studiekameratene gjerne med elementer inn i hverandres bilder, og Gude ble såpass spesialisert på fremstilling av skylag at han gikk under kallenavnet "Luftdoktor" (Haverkamp. Hans Gude, 6.). På akademiet fikk Gude også opplæring i den romantiske tradisjonen med å benytte rike, mettede farger, samt lys og skyggevariasjon for å fremheve mektige og skremmende landskap (sett in ref Haverkamp, Hans Gude, 5.). Høyfjell i Soloppgangs himmel, fargebruken, veksling mellom lys og skygge, troverdig gjengivelse, dens komposisjon basert på detaljerte tegninger og oljestudier bærer alle preg av ferdighetene Gude har tilegnet seg på Akademiet i Düsseldorf. Det tette båndet til Akademiet og og Düsseldorf og møtet med et Tyskland preget av sensur, der kunsten gir forrang til de rike og bemidlede, preger også Gudes motivvalg (erf Strøm-Olsen,12). Gude blir tilhenger av Nasjonalstaten som en sikring for demokrati og ytringsfrihet, hvilket leder hans kunstneriske fokus mot motiver som er typiske og spesiele for Norge, samt fremstilling av hverdagsmennesker man kan relater seg til (Strøm-Olsen, En Kunstnerreise, 8). Dette er elementer vi finner vi igjen i Høyfjell i Soloppgang. Motivvalg fra Norge var ellers ikke unikt for Gude. På akademiet stiftet han bekjentskap med andre norske kunstnere som valgte norske motiver selv om de befant seg i utlandet (finn referanse her). Studietiden leder også til et velkjent samarbeid med studiekameraten Adolph Tidemand (sett inn hyperlenke) der de i tråd med tradisjonenen på akademiet lager klassikere som Brudeferden i Hardanger sammen (sett inn hyperlenke). Gude maler naturen og himmelen, Tiedemand menneskene (ref). Gude ble senere professor i landskapsmaleri på akademiet i Düsseldorf (Strøm-Olsen, 12). Han hadde en rekke norske elever i sine landskapsklasser (Haverkamp, Hans Gude, 59) og fikk anledning til å påvirke norsk kunst videre.

Litteratur

Referanser

Eksterne linker

1. ↑ Kjersti Bale og Arfinn Bø-Rygg, Estetisk teori en antologi, s. 35
2. ↑ Kjersti Bale og Arfinn Bø-Rygg, Estetisk teori en antologi, s. 40