Forskjell mellom versjoner av «Asta Nørregaard»
| Linje 13: | Linje 13: | ||
=== Barndom og oppvekst === | === Barndom og oppvekst === | ||
| − | Vokste opp i en offisersfamilie, | + | Vokste opp i en offisersfamilie, hun var datter av infanterikaptein Hans Peter Nørregaard. Nørregaard og søsteren mistet tidlig begge sine foreldre. |
==Utdannelse, stipendier og utenlandsopphold == | ==Utdannelse, stipendier og utenlandsopphold == | ||
Revisjonen fra 24. okt. 2023 kl. 00:16
Her oppdateres det biografiske opplysninger høsten 2023
Innhold
Biografi
Nørregaard, Asta Eline Jakobine
Født: 13. august 1853, Christiania
Død: 23. mars 1933, Oslo
Barndom og oppvekst
Vokste opp i en offisersfamilie, hun var datter av infanterikaptein Hans Peter Nørregaard. Nørregaard og søsteren mistet tidlig begge sine foreldre.
Utdannelse, stipendier og utenlandsopphold
Elev av Knud Bergsliens malerskole, Christiania 1872(?)-75
Elev av Eilif Peterssen, München 1875–78 og Kristiania 1878–79
Elev av madame Trélat de Lavignes dameatelier, Paris et par år fra 1879
Under korreksjon hos Léon Bonnat, Jean-Léon Gérome og kort tid Jules Bastien-Lepage, Paris i perioden 1879–85, samtidig undervisning på Académie Colarossi
Mottok Schäffers legat 1877–79
Bosatt i München 1875–78
Paris 1879–85
Reiser i Frankrike og Italia i slutten av 1880-årene, bl.a. Normandie 1887 og -89
Sora, Italia 1888, lengre opphold i Roma 1889–90
1872-1889: Ung og ambisiøs
Asta Nørregaard markerte seg tidlig som en ung, talentfull kunstner med stor selvstendighet og profesjonalitet, en kunstner som ikke la skjul på sine ambisjoner (Camilla). Hennes første store ønske var å male religiøse motiver i en klassisk, historisk stil, og hun fikk sitt gjennombrudd med maleriet L´attente de Christ (Kristus kommer), da det ble antatt på Salongen i Paris i 1881. Senere samme år ble dette bildet vist i Christiania Kunstforening, noe som var utslagsgivende for at hun som første kvinne i Norge, i en alder av 28 år, fikk i oppdrag å male en altertavle til en norsk kirke. Det anså hun som en stor ære.
Asta Nørregaard kom fra gode borgerlige kår, men ble tidlig foreldreløs, og hennes liv fram til 1890 blir beskrevet som en kamp for å få de rammene hun trengte for å kunne utøve et fritt kunstnerskap. Hun klarte likevel å finansiere en omfattende kunstnerutdannelse og en rekke reiser og lengre utenlandsopphold, blant annet ved at hun tok i bruk sitt store talent for portrettlikhet og ble en vellykket og mye brukt portrettmaler.
'En viktig inspirator for Asta Nørregaard var Julien Bastien-Lepage (1848-1884). Han kombinerte den klassiske historiske stilen med friluftsmaleri, og brukte en naturalistisk malemåte med stor vekt på detaljer. Fransk bondeliv var et yndet motiv [1]. Denne stilen, som også går under navnet fransk salongrealisme, er beskrevet som «autentiske livsskildringer av landarbeidere, bønder og fiskere, harmonisert og uten påtrengende naturalisme»[1].
[1] Wichstrøm, Asta Nørregaard, 58.
[1] SNL, Jules Bastien-Lepage.
1889: Hjem til Christiania
Nørregaard vendte også senere tilbake til religiøse motiver i klassisk stil, og var i det hele tatt en varm forsvarer av den klassiske historiske stilen generelt, en stil som da var i ferd med å bli innhentet av impresjonisme og realisme, i Norge representert ved størrelser som Erik Werenskiold og Christian Krogh. Wichstrøm beskriver situasjoner der Nørregaard var på kollisjonskurs med med flere av datidens norske kunstnere i sitt syn på stil. Hun ga uttrykk for at hun hadde lite til overs for impresjonistisk malestil og valgte å holde på sin klassiske naturalisme.
Verdensutstillingen i Paris i 1889 markerer slutten på Nørregaards lengre utenlandsopphold i Tyskland, Frankrike og Italia. Hun deltar på utstillingen med 3(?) malerier, blant dem Bondekone fra Normandie, som hun begynte å arbeide med under et opphold i Normandie i 1887. Nørregaard fikk ikke den oppmerksomhet hun kanskje hadde håpet på i forbindelse med Verdensutstillingen. Flere av hennes mannlige og kvinnelige norske kunstnerkolleger mottok priser og hederlig omtale, men Nørregaard måtte returnere til Norge uten.
Den manglende mottakelsen i Paris kan være en av grunnene til at Nørregaard startet på neste fase i sin karriere som kunstner da hun kom hjem til Norge. Det var uansett på dette tidspunktet hun tok valget om å slå seg ned permanent i Christiania og satse for fullt på en karriere som portrettmaler. Dette veivalget førte henne inn i skyggen av sine mer berømte samtidige kvinnelige kolleger Harriet Backer og Kitty Kielland, som malte i en impresjonistisk stil.
"En kunst, der ikke frister til hovmod"
I 1911, som en anerkjent portrettmaler med en stor produksjon bak seg, men fortsatt med ønske om å vise et større publikum at det hun gjorde var av betydning, fikk Asta Nørregaard utgitt en katalog over sine portretter. Nørregaards egne ord fra forordet til denne viser en kvinne som står for sine valg:
"Ikke uten grund har portrætmaleriet til alle tider været anseet som en av kunstens sværeste opgaver. Det er en kunst, der ikke frister til hovmod, men dens utøvere maa kunne vente forstaaelsen av, at uttryksmidlerne maa være forskjellige for hver enkelt kunstner, og at døgnets sidste mote allermindst her bør være det bestemmende for den vei man føler at maatte gaa. [i]"
I ettertid har Nørregaards omfattende produksjon av portretter blitt et viktig bidrag til å gi et bilde av datidens norske maktelite[1], og hun regnes i dag som den viktigste portrettmaleren i norsk kunsthistorie (Sjåstad 2023, 92).
[i] Asta Nørregaards katalog
Utstillinger
Deltar på flere utstillinger i Norge og i utlandet, blant annet Salongen i Paris og Verdensutstillingen i Paris.
Les mer om Asta Nørregaards verk
Litteratur
Danbolt, Gunnar. Norsk Kunsthistorie: Bilde Og Skulptur Frå Vikingtida Til I Dag. 1. Utgåva. ed. Samlagets Bøker for Høgare Utdanning. Oslo: Samlaget, 2019.
Nørregaard, Asta. Portræter I Oliefarve, Pastel Og Kul: Med 50 Reproduktioner : 1. Vol. 1. Kristiania, 1911. Steinsvik, Tone Sinding, Lena Holger, Marit Lange, and Modums Blaafarveværk. To Malerinner: Helene Schjerfbeck and Asta Nørregaard. Vikersund: Blaafarveværkets Kunst- Og Kulturhistoriske Skrifter, 1998.
Wichstrøm, Anne. Kvinner Ved Staffeliet: Kvinnelige Malere I Norge Før 1900. Oslo: Universitetsforlaget, 1983.
Wichstrøm, Anne and Asta Nørregaard. Asta Nørregaard: en livshistorie. Oslo: Pax, 2011.
Wichstrøm, Anne, and Sissel Falck. Kvinneliv, Kunstnerliv: Kvinnelige Malere I Norge Før 1900. Oslo: Gyldendal, 1997.
Referanser
- ↑ Wichstrøm, Anne and Asta Nørregaard. Asta Nørregaard: en livshistorie. Oslo: Pax, 2011.
