Forskjell mellom versjoner av «Per Palle Storm»

Revisjonen fra 27. mar. 2012 kl. 13:17

Biografi

Per Palle Stom (født 1910 i København, død 1994 i Oslo) var en dansk- norske billedhugger, grafiker og tegner. Han var en svært bereist mann, og tilbrakte sine første leveår i Buenos Aires hvor han var elev av billedhuggerne Bartholome Tasso og Urbici Soler fra 1927 til 1929.^[1] I 1930 begynte han å reise i Europa. Han studerte kunst i Tyskland, Spania, Frankrike og Italia og kom også til Norge hvor han studerte på Statens Kunstakademi. Storm fungerte senere som eneste professor i skulptur på kunstakademiet fra 1946 til1980.^[2]

På tiden rundt midten av 1900-tallet ble det mer og mer populært å male og lage skulpturer som var nonfigurative. Storm var en av de få som holdt hardt fast ved det naturalistisk ideal. Gjennom sin stilling på kunstakademiet klarte han å holde naturalismen populær et godt stykke ut på 1900-tallet, og han inspirerte mange unge kunstnere med sin tradisjonelle stil.^[3] Storm var kjent for sin sterke personlighet og ekstreme interesse for det naturalistiske uttrykket, en interesse som ble beskrevet nærmest som en tvangslidelse. Han beskrev seg selv som ”naturalist – innbitt og forbanna naturalist”.^[4] Hans interesse lå i å fremstille mennesket som et objekt, og han hadde fokus på dets endeløse variasjonsmuligheter i spillet mellom muskler og skjelett. I et intervju med Niels Christian Geelmuyden sier han «Jeg drives av griskhet altså. Skikkelig jævlig, gjerrig griskhet. Egentlig er jeg ransmann. Jeg tilraner meg virkeligheten og nekter plent å gi tyvgodset fra meg. Jeg vil eie kvinner og rotter og mus og menn, hele spetakkelet. Med hud og hår. Alt som rusler og går vil jeg ha.»^[5]

I etterkrigstiden fikk Storm i oppdrag å skape en utsmykking til rådhuset. Det ble bestemt at det skulle holdes konkurranse om hvem som fikk lov til å utsmykke ”byens politiske og administrative hjerte”.^[6] Fire konkurranser avgjorde hvem som ble utvalgt, Per Palle Storm var en av dem. Hans arbeidere skulle fremstille de som bygget rådhuset. Storm la stor vekt på å være imiterende av virkeligheten, uten å gi avkall på de formale verdiene.^[7] Med sitt naturalistiske uttrykk skapte han seks skulpturer inspirert av Charles Meuniers og Jules Dalous arbeiderskildringer. Utsmykkingen ble ferdigstilt i 1951 og består av seks friskulpturer, hver av dem representerer en yrkesgruppe innenfor arbeiderklassen. ^[8] Skulpturene som står på trappen foran rådhuset, er fremstilt detaljert og er gjennomarbeidet i sin sosialrealistiske form. 

Storms arbeiderstatuer var opprinnelig tenkt plassert i Rådhusets sentralhall. Han skrev selv om dem:^[9] De er komponert slik at de enkelte figurenes bevegelser antyder ribbenes retning i en tenkt kuppel.

Beslutningen om å endre statuenes plassering har kommet sent i prosessen. Det var få konflikter mellom arkitekter å kunstnere med unntak for plassering av Storms arbeiderstatuer. Arkitekt Arneberg reagerte på den nye plasseringen og skrev følgende til komiteen^[10]

Les mer om Per Palles Storms verk:

Steinbryter

Snekker

Murer

Steinhugger

Håndtlanger

Elektriker

Referanser

1. ↑ Norsk kunstnerleksikon: Bildende kunstnere, arkitekter, kunsthåndtverkere. 4 bd. Oslo: Universitetsforlaget, 1986, s.v. ”Storm”.
2. ↑ Danbolt, Gunnar. Norsk kunsthistorie, Bilde og skulptur fra vikingtida til i dag. Oslo: Det norske samlaget, 2009, s. 334
3. ↑ Danbolt. Norsk kunsthistorie, Bilde og skulptur fra vikingtida til i dag. 2009, s. 336
4. ↑ Danbolt. Norsk kunsthistorie, Bilde og skulptur fra vikingtida til i dag. 2009, s. 334
5. ↑ Nils Christian Geelmuyden, Uten tittel: Niels Christian Geelmuyden i samtale med 15 kunstnere (Oslo: Dinamo forlag, 2004) s. 8.
6. ↑ Fløtberget, Heidi (redaktør). Oslo rådhus. Oslo kommune. Rådhusets forvaltningstjeneste, utgitt 17.7.2006. http://www.radhusets-forvaltningstjeneste.oslo.kommune.no/radhuset/, oppsøkt 03.02.2012
7. ↑ Danbolt. Norsk kunsthistorie, Bilde og skulptur fra vikingtida til i dag. 2009, s. 338
8. ↑ Norsk kunstnerleksikon, 4 bd. Oslo: Universitetsforlaget, 1986, s.v. ”Storm”. s.75
9. ↑ Carl Just, Rådhuseti Oslo, Bind II (Oslo:Aschoug, 1952) 200
10. ↑ Arnstein Arneberg i udatert brev til rådhuskomiteen, ca 1955

Bibliografi