Forskjell mellom versjoner av «Blått interiør»
(→Motivbeskrivelse) |
|||
| Linje 7: | Linje 7: | ||
"Ved dette fine og paa samme Tid saa friske Billede, hvor hvert Atom er Farve, har Frøken Backer erobret sig et nyt og rigt Felt. Hun trænger ikke længer til Renaissancemotiver, Cluny-interiører o.s.v.; hun har taget fuldt Fotfæste i vor egen Tid, ikke alene som en fin og moden Kunstnerinde, men ogsaa frisk og mer umiddelbar".<ref>1880-årene i nordisk maleri, Nasjonalgalleriet: 24.aug-13.okt 1985,57. Sitat etter Andreas Aubert i Aftenposten 7.3.1884</ref> | "Ved dette fine og paa samme Tid saa friske Billede, hvor hvert Atom er Farve, har Frøken Backer erobret sig et nyt og rigt Felt. Hun trænger ikke længer til Renaissancemotiver, Cluny-interiører o.s.v.; hun har taget fuldt Fotfæste i vor egen Tid, ikke alene som en fin og moden Kunstnerinde, men ogsaa frisk og mer umiddelbar".<ref>1880-årene i nordisk maleri, Nasjonalgalleriet: 24.aug-13.okt 1985,57. Sitat etter Andreas Aubert i Aftenposten 7.3.1884</ref> | ||
| − | <br> Harriet Backer har i ''Blått interiør'' benyttet realismens tematikk samt innslag av impresjonistisk lys-og fargebruk. Maleriet følger den akademiske tradisjonen med streng totalkomposisjon og stoisk ro, en stillhet nesten uten handling. Kunstverket viser en dagligstue med en kvinne sittende i en lav lenestol, syslende på et håndarbeid hun har i fanget.Det er det borgerlige hjem som skildres | + | <br> Harriet Backer har i ''Blått interiør'' benyttet realismens tematikk samt innslag av impresjonistisk lys-og fargebruk. Maleriet følger den akademiske tradisjonen med streng totalkomposisjon og stoisk ro, en stillhet nesten uten handling. Kunstverket viser en dagligstue med en kvinne sittende i en lav lenestol, syslende på et håndarbeid hun har i fanget.Det er det borgerlige hjem som skildres. Pleinairismen vises hovedsaklig i hvordan lyset virker formgivende og gir interiøret farge, men også ved å introdusere et friluftsmaleri/øyeblikksbilde i dets ramme. |
<br> | <br> | ||
| − | Det eneste lyset i maleriet er solen som skinner inn gjennom vinduet til høyre, men vi kan ikke se selve lyskilden på grunn av gardinene som henger foran vinduet. Harriet Backer har prøvd å fange lyset, skyggen og fargene som skapes i rommet av solskinnet som skinner inn. Det veldig enkle motivet | + | Det eneste lyset i maleriet er solen som skinner inn gjennom vinduet til høyre, men vi kan ikke se selve lyskilden på grunn av gardinene som henger foran vinduet. Harriet Backer har prøvd å fange lyset, skyggen og fargene som skapes i rommet av solskinnet som skinner inn. Det veldig enkle motivet fylles med liv grunnet lysspillet i møblene, for det er nettopp lyset som er handlingen i bildet. I dette maleriet er det rommet som er hovedmotivet, ikke figuren. Men kvinnen er likevel viktig for å få fram den rolige, lyttende stemningen og lysvirkningen i rommet. Siden det er så lite handling i bildet, spiller kvinnens figur en vesentlig rolle for at maleriet skal bli dynamisk. |
| − | Det er særlig den blå fargen som går igjen i bildet; Lyset fra vinduet tar opp det mørkeblå i gardinene, og skaper et blått lys på de fleste gjenstandene. Det er kun pulten, blomsten i speilet, og leken på gulvet | + | Det er særlig den blå fargen som går igjen i bildet; Lyset fra vinduet tar opp det mørkeblå i gardinene, og skaper et blått lys på de fleste gjenstandene. Det er kun i pulten, blomsten i speilet, og i leken på gulvet at rødfargen er fremtredende. På nært hold ser vi tydelig penselstrøkene og den maleriske stilen til Backer, samt at hun har brukt ulike nyanser og sjatteringer i fargene for å få fram spillet som skapes i møblene idet lyset skinner inn. På avstand blandes alle disse fargene i synet vårt, og maleriet blir realistisk. <br> |
<br> | <br> | ||
| − | [[Image:Blått interiør NG.M.02582 (2).jpg|thumb|right|280px|Harriet Backer, Blått interiør, 1883. Foto: Nasjonalmuseet.]] | + | [[Image:Blått interiør NG.M.02582 (2).jpg|thumb|right|280px|Harriet Backer, Blått interiør, 1883. Foto: Nasjonalmuseet.]] |
== Referanser == | == Referanser == | ||
Revisjonen fra 13. okt. 2013 kl. 22:40
Harriet Backer malte Blått interiør i Paris i 1883. Oljemaleriet på lerret, med målene 84x66 cm, henger i dag på Nasjonalgalleriet i Oslo. Det er med Blått interiør at Harriet Backer bryter med realismen og introduserer impresjonismen i sitt virke.
Motivbeskrivelse
"Ved dette fine og paa samme Tid saa friske Billede, hvor hvert Atom er Farve, har Frøken Backer erobret sig et nyt og rigt Felt. Hun trænger ikke længer til Renaissancemotiver, Cluny-interiører o.s.v.; hun har taget fuldt Fotfæste i vor egen Tid, ikke alene som en fin og moden Kunstnerinde, men ogsaa frisk og mer umiddelbar".[1]
Harriet Backer har i Blått interiør benyttet realismens tematikk samt innslag av impresjonistisk lys-og fargebruk. Maleriet følger den akademiske tradisjonen med streng totalkomposisjon og stoisk ro, en stillhet nesten uten handling. Kunstverket viser en dagligstue med en kvinne sittende i en lav lenestol, syslende på et håndarbeid hun har i fanget.Det er det borgerlige hjem som skildres. Pleinairismen vises hovedsaklig i hvordan lyset virker formgivende og gir interiøret farge, men også ved å introdusere et friluftsmaleri/øyeblikksbilde i dets ramme.
Det eneste lyset i maleriet er solen som skinner inn gjennom vinduet til høyre, men vi kan ikke se selve lyskilden på grunn av gardinene som henger foran vinduet. Harriet Backer har prøvd å fange lyset, skyggen og fargene som skapes i rommet av solskinnet som skinner inn. Det veldig enkle motivet fylles med liv grunnet lysspillet i møblene, for det er nettopp lyset som er handlingen i bildet. I dette maleriet er det rommet som er hovedmotivet, ikke figuren. Men kvinnen er likevel viktig for å få fram den rolige, lyttende stemningen og lysvirkningen i rommet. Siden det er så lite handling i bildet, spiller kvinnens figur en vesentlig rolle for at maleriet skal bli dynamisk.
Det er særlig den blå fargen som går igjen i bildet; Lyset fra vinduet tar opp det mørkeblå i gardinene, og skaper et blått lys på de fleste gjenstandene. Det er kun i pulten, blomsten i speilet, og i leken på gulvet at rødfargen er fremtredende. På nært hold ser vi tydelig penselstrøkene og den maleriske stilen til Backer, samt at hun har brukt ulike nyanser og sjatteringer i fargene for å få fram spillet som skapes i møblene idet lyset skinner inn. På avstand blandes alle disse fargene i synet vårt, og maleriet blir realistisk.
.jpg)
Referanser
- ↑ 1880-årene i nordisk maleri, Nasjonalgalleriet: 24.aug-13.okt 1985,57. Sitat etter Andreas Aubert i Aftenposten 7.3.1884
Bibliografi
Grate,Pontus, Hökby,Nils-Göran. 1880-årene i nordisk maleri : Nasjonalgalleriet, 24. august-13. oktober 1985.Oversettelser: Elisabeth Petersen ... [et al.] Oslo: Nasjonalgalleriet, 1985
Kielland, Else Christie. Harriet Backer. Oslo: Aschehoug Forlag, 1958 Lange,Marit. Harriet Backer. Oslo: Gyldendal Norsk Forlag, 1995
