Forskjell mellom versjoner av «Harriet Backer»
| Linje 1: | Linje 1: | ||
| − | Harriet Backer var en norsk maler, født i Holmestrand 21. januar 1845 og døde 25. mars 1932 i Oslo. Hun var datter av konsul, skipsreder og forretningsmann Nils Backer og Sofie Smith Petersen, og søster av pianisten Agathe Backer-Grøndahl. | + | Harriet Backer var en norsk maler, som ble født i Holmestrand 21. januar 1845 og som døde 25. mars 1932 i Oslo. Hun var datter av konsul, skipsreder og forretningsmann Nils Backer og Sofie Smith Petersen, og søster av pianisten Agathe Backer-Grøndahl. Harriet Backer ble anerkjent allerede i sin egen samtid, og hun regnes som en brobygger mellom realismen og viktige modernistiske stilretninger ved begynnelsen av 1900-tallet. Både i Norge og Norden regnes hun som en av kvinnepionérene innen maleri, og det er især hennes interiørmotiver og landskapsmalerier med impresjonismens fargeklang og lysbruk Backer er kjent for. |
| − | + | Utdannelsen innen malerkunsten startet på Eckersbergs malerskole (1861-65). Siden studerte hun blant annet både i Tyskland og Italia, før hun i 1874 reiste til München, hvor hun var elev av Eilif Peterssen. I likhet med de andre norske kunstnerne som utdannet seg i München på denne tiden, var hun opptatt av å male mest mulig realistisk. Hun ville fange virkeligheten, både når det gjaldt detaljer og miljøer, på lerretet. Backer ble regnet som en naturalist og en tidlig impresjonist innenfor den realistiske tradisjonen. | |
| − | + | I 1878 reiste Backer til Paris for å fortsette malerutdannelsen, og det var under sitt tiårige opphold her, at hun ble introdusert for friluftsmaleriet til Léon Pelouse (1838-1891), i tillegg til å få vekket sin interesse for fransk impresjonisme. | |
| − | Backer var medlem av Nasjonalgalleriets direksjon og innkjøpskomité fra 1898 til 1918 | + | Backer drev sin egen malerskole fra rundt 1890 til 1909, samme år som Norge fikk sitt første offentlige kunstakademi. Blant hennes elever finner vi søstrene Charlotte, som regnes som Norges første avantgardistiske kunstnere, Frida Wankel, Ragnhild Keyser og Ragnhild Kaarbø. Undervisningen var preget av det hun selv hadde lært i Paris, og besto hovedsakelig av akttegning og maling. |
| + | |||
| + | Som første kvinnelige medlem av Nasjonalgalleriets direksjon og innkjøpskomité, sørget hun fra 1898 til 1918 for at hennes egen og den yngre generasjon ble hørt. Noen av de viktigste innkjøp til galleriet ble gjort under Backer, blant andre kunstverk av Edvard Munch og Gustav Wentzel. Som belønning for sitt bidrag i norsk kunstliv, mottok hun i 1908 kongens fortjenestemedalje i gull, i tillegg til å bli hedret med å bli gjort til ridder av 1. klasse St. Olavs orden i 1925. | ||
| + | |||
| + | 25. mars 1932 døde Harriet Backer i sitt hjem. Hun ble gravlagt sammen med sine foreldre på Vår Frelsers gravlund i Oslo. Nasjonalgalleriets direktør Jens Thiis var tilstede ved hennes begravelse og nedla blomster på vegne av museet og seg selv for å vise sin takknemlighet for hennes innsats i norsk kulturliv. | ||
| − | |||
<br> | <br> | ||
Revisjonen fra 20. okt. 2013 kl. 14:24
Harriet Backer var en norsk maler, som ble født i Holmestrand 21. januar 1845 og som døde 25. mars 1932 i Oslo. Hun var datter av konsul, skipsreder og forretningsmann Nils Backer og Sofie Smith Petersen, og søster av pianisten Agathe Backer-Grøndahl. Harriet Backer ble anerkjent allerede i sin egen samtid, og hun regnes som en brobygger mellom realismen og viktige modernistiske stilretninger ved begynnelsen av 1900-tallet. Både i Norge og Norden regnes hun som en av kvinnepionérene innen maleri, og det er især hennes interiørmotiver og landskapsmalerier med impresjonismens fargeklang og lysbruk Backer er kjent for.
Utdannelsen innen malerkunsten startet på Eckersbergs malerskole (1861-65). Siden studerte hun blant annet både i Tyskland og Italia, før hun i 1874 reiste til München, hvor hun var elev av Eilif Peterssen. I likhet med de andre norske kunstnerne som utdannet seg i München på denne tiden, var hun opptatt av å male mest mulig realistisk. Hun ville fange virkeligheten, både når det gjaldt detaljer og miljøer, på lerretet. Backer ble regnet som en naturalist og en tidlig impresjonist innenfor den realistiske tradisjonen.
I 1878 reiste Backer til Paris for å fortsette malerutdannelsen, og det var under sitt tiårige opphold her, at hun ble introdusert for friluftsmaleriet til Léon Pelouse (1838-1891), i tillegg til å få vekket sin interesse for fransk impresjonisme.
Backer drev sin egen malerskole fra rundt 1890 til 1909, samme år som Norge fikk sitt første offentlige kunstakademi. Blant hennes elever finner vi søstrene Charlotte, som regnes som Norges første avantgardistiske kunstnere, Frida Wankel, Ragnhild Keyser og Ragnhild Kaarbø. Undervisningen var preget av det hun selv hadde lært i Paris, og besto hovedsakelig av akttegning og maling.
Som første kvinnelige medlem av Nasjonalgalleriets direksjon og innkjøpskomité, sørget hun fra 1898 til 1918 for at hennes egen og den yngre generasjon ble hørt. Noen av de viktigste innkjøp til galleriet ble gjort under Backer, blant andre kunstverk av Edvard Munch og Gustav Wentzel. Som belønning for sitt bidrag i norsk kunstliv, mottok hun i 1908 kongens fortjenestemedalje i gull, i tillegg til å bli hedret med å bli gjort til ridder av 1. klasse St. Olavs orden i 1925.
25. mars 1932 døde Harriet Backer i sitt hjem. Hun ble gravlagt sammen med sine foreldre på Vår Frelsers gravlund i Oslo. Nasjonalgalleriets direktør Jens Thiis var tilstede ved hennes begravelse og nedla blomster på vegne av museet og seg selv for å vise sin takknemlighet for hennes innsats i norsk kulturliv.
Les om Harriet Backers verk Blått interiør
