Forskjell mellom versjoner av «Trett»
| (112 mellomliggende revisjoner av 4 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
| − | [[File:Trett NG.M.03052.jpg|thumb|right|300px]] | + | [[File:Trett NG.M.03052.jpg|thumb|right|300px|Christian Krohg, Trett, 1885. Olje på lerret, 79,5 x 61 cm. Oslo; Nasjonalmuseet, Nasjonalgalleriet. [Kunsthistorisk bildedatabase: https://www.edd.uio.no/kub/kub.html]]] |
| − | |||
| + | == Katalogopplysninger == | ||
| − | + | '''Verk: '''''Trett'' | |
'''Kunstner''': [[Christian Krohg|Christian Krohg]] (1852-1925) | '''Kunstner''': [[Christian Krohg|Christian Krohg]] (1852-1925) | ||
| − | '''Materiale''': Olje på lerret | + | '''Materiale''': Olje på lerret |
'''Størrelse''': 79,5 x 61,5 cm | '''Størrelse''': 79,5 x 61,5 cm | ||
| Linje 15: | Linje 15: | ||
'''Eier''': Nasjonalmuseet i Oslo, Nasjonalgalleriet. | '''Eier''': Nasjonalmuseet i Oslo, Nasjonalgalleriet. | ||
| − | |||
| − | |||
| − | Det er lavt under taket, og både tak og gulv ser ut til å være av umalt treverk. Veggen bak kvinnen er en mørk panelvegg. Det henger en eneste gjenstand på denne veggen, kanskje et bilde eller et lite speil | + | == Skildrer sypikenes harde liv == |
| + | |||
| + | ''Trett'' fremstiller en ung kvinne som hviler seg eller allerede har falt i søvn. Kvinnen sitter i en kurvstol ved et sybord, og det ser ut til at arbeidet fortsatt er i hendene hennes. Hun er iført en drakt av ensfarget stoff uten synlig mønster eller dekorasjoner. Krohg maler ''Trett'' i et enkelt og autentisk miljø. Rommet er spartansk innredet med et bord, en stol og ett eneste vindu synlig i tillegg til lenestolen og det lille sybordet. Bordet er satt sammen av brede planker med tydelige sprekker. Kun noen få gjenstander er inkludert i bildet. En saks, en trådsnelle og noe som kan minne om et tøystykke for feste av nåler er, sammen med en lampe, de eneste gjenstandene på bordet. I vinduskarmen ligger noe som kan minne om et lite fingerbøl. I tillegg er det en enkelt kopp på en stol til venstre i bildet. | ||
| + | |||
| + | Det er lavt under taket, og både tak og gulv ser ut til å være av umalt treverk. Veggen bak kvinnen er en mørk panelvegg. Det henger en eneste gjenstand på denne veggen, kanskje et bilde eller et lite speil. Vinduet er dekket av en gardin, og også gardinen er tilsynelatende et enkelt hvitt tøystykke uten mønster eller annen pynt. Oljelampen på bordet er tent og er trukket nær bordkanten. Samtidig kommer et hvitt lys inn gjennom vinduet i rommet. Tilskueren ser altså kvinnen idet det første morgenlyset strømmer inn gjennom vinduet. | ||
| + | |||
| + | Motivet er uhøytidelig og autentisk presentert. Krohgs intensjon var å avbilde underklassens hverdag og slit, nemlig det virkelige og uforskjønnede. Trolig er bildet en gjenspeiling av underklassens hverdag på 1880-tallet, og bildet var kanskje også med på å gi overklassen en reell virkelighetsoppfatning. Som realist gjenga Krohg virkeligheten slik den var uten å tolke, i motsetning til det idealistiske eller abstrakte.<ref name="Mørstad, Malerileksikon, 237.">Mørstad, ''Malerileksikon'', 237.</ref> | ||
| + | |||
| + | [[File:Sypike Christian Krohg.jpg|thumb|right|300px|Christian Krohg, Sypike, 1881. Olje på lerret, 130 x 166 cm. Göteborg; Göteborg Konstmuseum. [Kunsthistorisk bildedatabase: https://www.edd.uio.no/kub/kub.html]]] | ||
| + | |||
| + | == En virkelighet uten skjønnmaling == | ||
| + | |||
| + | Det første betrakteren legger merke til i bildet er den sovende kvinnen som da også blir blikkfanget. Deretter går blikket ned på oljelampen som fører oss videre til symaskinen. Det er tydelig at symaskinen som står foran kvinnen har vært i bruk og at oljelampen har gjort det mulig for henne å jobbe seg gjennom natten. Glasset med skjeen i er kanskje et symbol på at hun ikke har hatt tid til å spise et skikkelig måltid, men har måttet ta til takke med å spise samtidig som hun jobbet. Kanskje har hun egentlig ikke råd eller tid til å sove. Det ser ut til at det er morgen etter lyset som strømmer gjennom vinduet å dømme. Bildet har en kombinasjon av belysningsfarger og dagslysfarger. Gjenstandene i rommet er opplyst både av lampens lys og av dagslyset fra vinduet, hvor dagslyset er den kraftigste lyskilden. | ||
| + | |||
| + | Ved hjelp av en skarp beskjæring trekkes betrakteren inn i billedrommet. Linjene i bildet fører oss også inn i sentrum og til blikkfanget, nemlig den sovende kvinnen. Objektene i bildet er naturlig plassert i forhold til hverandre, dette er med på å skape en naturlig romforståelse. Komposisjonen i maleriet er naturlig og får frem et harmonisk samspill mellom linjer, farger og former som flyter sammen og skaper et godt helhetsinntrykk. [[File:Detalj 1 av Trett.png|thumb|right|200px|Detalj 1 av: Christian Krohg, Trett, 1885. Olje på lerret, 79,5 x 61 cm. Oslo; Nasjonalmuseet, Nasjonalgalleriet. Foto: Brita D. Jaksjø.]] [[File:Detalj 2 av Trett.png|thumb|right|200px|Detalj 2 av: Christian Krohg, Trett, 1885. Olje på lerret, 79,5 x 61 cm. Oslo; Nasjonalmuseet, Nasjonalgalleriet. Foto: Brita D. Jaksjø.]]<br/><br/>'''Spor av impresjonistene i farger og lys''' | ||
| − | + | Krohg var kommet hjem fra Paris med en fundamental fornyelse av sitt fargesyn, og impresjonistene hadde gitt ham mot til å søke nye uttrykksmåter ved fargene.<ref>Voss, ''Skagensmalerne'', 212.</ref> Ved første øyekast virker ''Trett'' som et detaljert bilde, men det avdekkes raskt at detaljene ikke er tydelige, og at formene er bygget opp av brede felt i flere farger. Krohg lar ikke fargene gli over i hverandre, de enkelte feltene kan tydelig skilles ad, og formene er bygget opp i plan. Det er ikke lenger snakk om lokalfarge, men om belysningsfarge. Det er som om Krohg dekomponerer lyset og gjør det om til levende fargespill. | |
| + | Paletten er generelt dominert av blått, blågrønt, gult og gulbrunt. Fargenes plassering i bildet er ikke tilfeldig ettersom de kjølige fargene er plassert bakerst i maleriet og de varmere fargene er plassert lengre fremme. Bakgrunnen er kjølig og blågrønn mot arbeidsbordet, lampen og kroppens gule toner. Dette er en metode som brukes for å skape dybde. | ||
| + | Bildet har maleriske partier hvor farger og skyggevirkninger er vektlagt for å skape form. Fargene kan også tolkes som dystre ettersom det hovedsakelig er mørke farger. Mørke farger kan i mange tilfeller kobles til noe som er negativt. Fargebruken er igjen med på å forsterke budskapet, som de fleste andre elementene i bildet. Komplementærfarger brukes i skyggene, eksempelvis er skyggesiden av det varme gulbrune bordet bygget opp av kalde blåtoner, og den røde stolen har grønn skyggeside. I følge naturalismen skulle man gjengi naturen slik den var, og gjengivelse av naturens farger skulle også være sann. | ||
| − | + | Gjengivelsen av dagslyset er også en påvirkning fra Krohgs møte med impresjonistene i Paris. Lyset skulle skinne klart og sterkt, både inne og ute. For å få frem det hvite dagslyset i vindusflatene har han påført de hvite fargetonene i tykke, klattete penselstrøk (se detaljillustrasjon 1), mens den blågrønne veggen er bygget opp i lange, utmeislede strøk i laserende farger (se detaljillustrasjon 2). Teksturen i maleriet er grov, og man ser tydelig penselstrøk, men uten at det ødelegger for detaljer og realistisk trekk. Det virker som om det er brukt en slags laseringsteknikk, ettersom det meste av bildet er jevnt og uten særlige forhøyninger.<ref>Mørstad, ''Malerileksikon'', 178.</ref> | |
| − | + | Vi møter sypiken for første gang i ''Daggry'' fra 1880, senere i ''Sypike'' fra 1881, i ''Trett'' fra 1885 og i hans hovedverk [[Albertine i politilegens venteværelse|''Albertine i politilegens venteværelse'']] fra 1885–87. I pakt med Krohgs kunstneriske utvikling blir malemåten bredere og friere gjennom serien. Koloritten blir stadig lysere og avskjæringen tydeligere.''Trett'' er tydelig strengere komponert og sterkt forenklet i forhold til de to tidligere versjonene av motivet. | |
| − | == | + | == Sosial tendenskunst == |
| − | + | Fordi realistenes motiver ofte er pågående i sin virkelighetsgjengivelse, hendte det at bildene virket støtende på samtidens publikum. Det var ikke bare malemåten man reagerte på, men det at bildene ikke henviste til noe åndelig eller forsonende utenfor og utover den objektive virkelighetsbeskrivelsen.<ref>Mørstad, ''Malerileksikon'', 238.</ref> Det provoserte også at han lot personer fra sosialt lavere klasser bli hovedinnhold i bilder. | |
| − | + | En kunst som skulle tjene livet, måtte etter Krohgs oppfatning være enkel og gripende "saa den griber alle Mennesker, ikke bare nogen faa Fagmænd og raffinerte Samlere". Malerens oppgave var å gi tidens bilde, først og fremst av samtidens menneskehet. Men skulle tidens mennesker se seg selv, oppdage sin egen og samfunnets skjevheter, måtte det males "sandt, skjærende sandt, ubehagelig sandt".<ref>Thue, ''Christian Krohg'', 140.</ref> Et av samtidens problemer var situasjonen for de fattige i storbyen. Sypiken ble for Krogh nettopp et symbol for enkeltindividets situasjon i det sosiale system. | |
| − | + | Les mer om Krohgs realisme og sosiale tendenskunst her: [[Christian Krohg|Christian Krohg]]. | |
== Referanser == | == Referanser == | ||
| Linje 42: | Linje 56: | ||
== Bibliografi == | == Bibliografi == | ||
| − | |||
| − | |||
| − | |||
| − | |||
| − | |||
| − | |||
Mørstad, Erik: ''Malerileksikon''. Oslo: Unipub forlag, 2007. | Mørstad, Erik: ''Malerileksikon''. Oslo: Unipub forlag, 2007. | ||
Thue, Oscar: ''Christian Krohg''. Oslo: H. Aschehoug & Co., 1997. | Thue, Oscar: ''Christian Krohg''. Oslo: H. Aschehoug & Co., 1997. | ||
| + | |||
| + | Voss, Knud. ''Skagensmalerne. ''Grøndahl og Dreyers Forlag A/S, 1996. | ||
== Eksterne lenker == | == Eksterne lenker == | ||
| − | <br/><br/><br/><br/><br/> | + | *[https://snl.no/Christian_Krohg https://snl.no/Christian_Krohg] |
| + | *[https://nbl.snl.no/Christian_Krohg_-_2 https://nbl.snl.no/Christian_Krohg_-_2] | ||
| + | *[http://www.nasjonalmuseet.no/no/besok_oss/visningssteder/nasjonalgalleriet/ http://www.nasjonalmuseet.no/no/besok_oss/visningssteder/nasjonalgalleriet/] | ||
| + | |||
| + | <br/><br/><br/><br/><br/><br/> | ||
| − | [[Category:Nasjonalmuseet]]<br/>[[Category:Alle wiki-kunstverk|Alle_wiki-kunstverk]]<br/>[[Category:Maleri]] | + | [[Category:Sider med brutte fillenker|Sider_med_brutte_fillenker]]<br/>[[Category:Nasjonalmuseet]]<br/>[[Category:Alle wiki-kunstverk|Alle_wiki-kunstverk]]<br/>[[Category:Maleri]] |
Nåværende revisjon fra 28. okt. 2014 kl. 22:35
Innhold
Katalogopplysninger
Verk: Trett
Kunstner: Christian Krohg (1852-1925)
Materiale: Olje på lerret
Størrelse: 79,5 x 61,5 cm
Eier: Nasjonalmuseet i Oslo, Nasjonalgalleriet.
Skildrer sypikenes harde liv
Trett fremstiller en ung kvinne som hviler seg eller allerede har falt i søvn. Kvinnen sitter i en kurvstol ved et sybord, og det ser ut til at arbeidet fortsatt er i hendene hennes. Hun er iført en drakt av ensfarget stoff uten synlig mønster eller dekorasjoner. Krohg maler Trett i et enkelt og autentisk miljø. Rommet er spartansk innredet med et bord, en stol og ett eneste vindu synlig i tillegg til lenestolen og det lille sybordet. Bordet er satt sammen av brede planker med tydelige sprekker. Kun noen få gjenstander er inkludert i bildet. En saks, en trådsnelle og noe som kan minne om et tøystykke for feste av nåler er, sammen med en lampe, de eneste gjenstandene på bordet. I vinduskarmen ligger noe som kan minne om et lite fingerbøl. I tillegg er det en enkelt kopp på en stol til venstre i bildet.
Det er lavt under taket, og både tak og gulv ser ut til å være av umalt treverk. Veggen bak kvinnen er en mørk panelvegg. Det henger en eneste gjenstand på denne veggen, kanskje et bilde eller et lite speil. Vinduet er dekket av en gardin, og også gardinen er tilsynelatende et enkelt hvitt tøystykke uten mønster eller annen pynt. Oljelampen på bordet er tent og er trukket nær bordkanten. Samtidig kommer et hvitt lys inn gjennom vinduet i rommet. Tilskueren ser altså kvinnen idet det første morgenlyset strømmer inn gjennom vinduet.
Motivet er uhøytidelig og autentisk presentert. Krohgs intensjon var å avbilde underklassens hverdag og slit, nemlig det virkelige og uforskjønnede. Trolig er bildet en gjenspeiling av underklassens hverdag på 1880-tallet, og bildet var kanskje også med på å gi overklassen en reell virkelighetsoppfatning. Som realist gjenga Krohg virkeligheten slik den var uten å tolke, i motsetning til det idealistiske eller abstrakte.[1]
En virkelighet uten skjønnmaling
Det første betrakteren legger merke til i bildet er den sovende kvinnen som da også blir blikkfanget. Deretter går blikket ned på oljelampen som fører oss videre til symaskinen. Det er tydelig at symaskinen som står foran kvinnen har vært i bruk og at oljelampen har gjort det mulig for henne å jobbe seg gjennom natten. Glasset med skjeen i er kanskje et symbol på at hun ikke har hatt tid til å spise et skikkelig måltid, men har måttet ta til takke med å spise samtidig som hun jobbet. Kanskje har hun egentlig ikke råd eller tid til å sove. Det ser ut til at det er morgen etter lyset som strømmer gjennom vinduet å dømme. Bildet har en kombinasjon av belysningsfarger og dagslysfarger. Gjenstandene i rommet er opplyst både av lampens lys og av dagslyset fra vinduet, hvor dagslyset er den kraftigste lyskilden.
Ved hjelp av en skarp beskjæring trekkes betrakteren inn i billedrommet. Linjene i bildet fører oss også inn i sentrum og til blikkfanget, nemlig den sovende kvinnen. Objektene i bildet er naturlig plassert i forhold til hverandre, dette er med på å skape en naturlig romforståelse. Komposisjonen i maleriet er naturlig og får frem et harmonisk samspill mellom linjer, farger og former som flyter sammen og skaper et godt helhetsinntrykk.
Spor av impresjonistene i farger og lys
Krohg var kommet hjem fra Paris med en fundamental fornyelse av sitt fargesyn, og impresjonistene hadde gitt ham mot til å søke nye uttrykksmåter ved fargene.[2] Ved første øyekast virker Trett som et detaljert bilde, men det avdekkes raskt at detaljene ikke er tydelige, og at formene er bygget opp av brede felt i flere farger. Krohg lar ikke fargene gli over i hverandre, de enkelte feltene kan tydelig skilles ad, og formene er bygget opp i plan. Det er ikke lenger snakk om lokalfarge, men om belysningsfarge. Det er som om Krohg dekomponerer lyset og gjør det om til levende fargespill.
Paletten er generelt dominert av blått, blågrønt, gult og gulbrunt. Fargenes plassering i bildet er ikke tilfeldig ettersom de kjølige fargene er plassert bakerst i maleriet og de varmere fargene er plassert lengre fremme. Bakgrunnen er kjølig og blågrønn mot arbeidsbordet, lampen og kroppens gule toner. Dette er en metode som brukes for å skape dybde.
Bildet har maleriske partier hvor farger og skyggevirkninger er vektlagt for å skape form. Fargene kan også tolkes som dystre ettersom det hovedsakelig er mørke farger. Mørke farger kan i mange tilfeller kobles til noe som er negativt. Fargebruken er igjen med på å forsterke budskapet, som de fleste andre elementene i bildet. Komplementærfarger brukes i skyggene, eksempelvis er skyggesiden av det varme gulbrune bordet bygget opp av kalde blåtoner, og den røde stolen har grønn skyggeside. I følge naturalismen skulle man gjengi naturen slik den var, og gjengivelse av naturens farger skulle også være sann.
Gjengivelsen av dagslyset er også en påvirkning fra Krohgs møte med impresjonistene i Paris. Lyset skulle skinne klart og sterkt, både inne og ute. For å få frem det hvite dagslyset i vindusflatene har han påført de hvite fargetonene i tykke, klattete penselstrøk (se detaljillustrasjon 1), mens den blågrønne veggen er bygget opp i lange, utmeislede strøk i laserende farger (se detaljillustrasjon 2). Teksturen i maleriet er grov, og man ser tydelig penselstrøk, men uten at det ødelegger for detaljer og realistisk trekk. Det virker som om det er brukt en slags laseringsteknikk, ettersom det meste av bildet er jevnt og uten særlige forhøyninger.[3]
Vi møter sypiken for første gang i Daggry fra 1880, senere i Sypike fra 1881, i Trett fra 1885 og i hans hovedverk Albertine i politilegens venteværelse fra 1885–87. I pakt med Krohgs kunstneriske utvikling blir malemåten bredere og friere gjennom serien. Koloritten blir stadig lysere og avskjæringen tydeligere.Trett er tydelig strengere komponert og sterkt forenklet i forhold til de to tidligere versjonene av motivet.
Sosial tendenskunst
Fordi realistenes motiver ofte er pågående i sin virkelighetsgjengivelse, hendte det at bildene virket støtende på samtidens publikum. Det var ikke bare malemåten man reagerte på, men det at bildene ikke henviste til noe åndelig eller forsonende utenfor og utover den objektive virkelighetsbeskrivelsen.[4] Det provoserte også at han lot personer fra sosialt lavere klasser bli hovedinnhold i bilder.
En kunst som skulle tjene livet, måtte etter Krohgs oppfatning være enkel og gripende "saa den griber alle Mennesker, ikke bare nogen faa Fagmænd og raffinerte Samlere". Malerens oppgave var å gi tidens bilde, først og fremst av samtidens menneskehet. Men skulle tidens mennesker se seg selv, oppdage sin egen og samfunnets skjevheter, måtte det males "sandt, skjærende sandt, ubehagelig sandt".[5] Et av samtidens problemer var situasjonen for de fattige i storbyen. Sypiken ble for Krogh nettopp et symbol for enkeltindividets situasjon i det sosiale system.
Les mer om Krohgs realisme og sosiale tendenskunst her: Christian Krohg.
Referanser
- ↑ Mørstad, Malerileksikon, 237.
- ↑ Voss, Skagensmalerne, 212.
- ↑ Mørstad, Malerileksikon, 178.
- ↑ Mørstad, Malerileksikon, 238.
- ↑ Thue, Christian Krohg, 140.
Bibliografi
Mørstad, Erik: Malerileksikon. Oslo: Unipub forlag, 2007.
Thue, Oscar: Christian Krohg. Oslo: H. Aschehoug & Co., 1997.
Voss, Knud. Skagensmalerne. Grøndahl og Dreyers Forlag A/S, 1996.
Eksterne lenker
- https://snl.no/Christian_Krohg
- https://nbl.snl.no/Christian_Krohg_-_2
- http://www.nasjonalmuseet.no/no/besok_oss/visningssteder/nasjonalgalleriet/
