Forskjell mellom versjoner av «Per Palle Storm»

Fra hf/ifikk/kun1000
Hopp til: navigasjon, søk
 
(46 mellomliggende revisjoner av 6 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
Her mangler det biografiske opplysninger om Per Palle Storm. Vil du skrive?
+
== Les om Per Palle storms verk ==
 +
<gallery>
 +
Fil:PStorm_Bull.jpeg|[[Professor Francis Bull]]
 +
Fil:Pallestorm1.jpg|[[Steinbryter]]
 +
Fil:Pallestorm2.jpg|[[Snekker]]
 +
Fil:Pallestorm3.jpg|[[Murer]]
 +
Fil:Pallestorm4.jpg|[[Steinhugger]]
 +
Fil:Pallestorm5.jpg|[[Håndtlanger]]
 +
Fil:Pallestorm6.jpg|[[Elektriker]]
 +
Fil:00310ppstorm.jpg|[[Professor Hans Peter L'Orange]]
 +
</gallery>
  
<br>
+
== Biografi  ==
  
Per Palle Storm har stått for rekken med skulpurer som er plasser sjøsiden av Olso rådhus.  
+
Per Palle Stom (født 1910 i København, død 1994 i Oslo) var en dansk- norske billedhugger, grafiker og tegner. Han var en svært bereist mann, og tilbrakte sine første leveår i Buenos Aires hvor han var elev av billedhuggerne Bartholome Tasso og Urbici Soler fra 1927 til 1929.<ref>''Norsk kunstnerleksikon'', "Bildende kunstnere, arkitekter, kunsthåndtverkere", bind 4, s.v. ”Storm”.</ref>&nbsp;I 1930 begynte han å reise i Europa. Han studerte kunst i Tyskland, Spania, Frankrike og Italia og kom også til Norge hvor han studerte på Statens Kunstakademi. Storm fungerte senere som eneste professor i skulptur kunstakademiet fra 1946 til1980.<ref>Danbolt, ''Norsk kunsthistorie: Bilde og skulptur frå vikingtida til i dag'', 334.</ref>&nbsp;<br>
  
Les om Per Palles Storm verk:  
+
På tiden rundt midten av 1900-tallet ble det mer og mer populært å male og lage skulpturer som var nonfigurative. Storm var en av de få som holdt hardt fast ved det naturalistisk ideal. Gjennom sin stilling på kunstakademiet klarte han å holde naturalismen populær et godt stykke ut på 1900-tallet, og han inspirerte mange unge kunstnere med sin tradisjonelle stil.<ref>Danbolt. ''Norsk kunsthistorie, Bilde og skulptur fra vikingtida til i dag'', 336.</ref> Storm var kjent for sin sterke personlighet og ekstreme interesse for det naturalistiske uttrykket, en interesse som ble beskrevet nærmest som en tvangslidelse. Han beskrev seg selv som ”naturalist – innbitt og forbanna naturalist”.<ref>Danbolt. ''Norsk kunsthistorie, Bilde og skulptur fra vikingtida til i dag'', 334.</ref> Hans interesse lå i å fremstille mennesket som et objekt, og han hadde fokus på dets endeløse variasjonsmuligheter i spillet mellom muskler og skjelett. I et intervju med Niels Christian Geelmuyden sier han «Jeg drives av griskhet altså. Skikkelig jævlig, gjerrig griskhet. Egentlig er jeg ransmann. Jeg tilraner meg virkeligheten og nekter plent å gi tyvgodset fra meg. Jeg vil eie kvinner og rotter og mus og menn, hele spetakkelet. Med hud og hår. Alt som rusler og går vil jeg ha.»<ref>Geelmuyden, ''Uten tittel: Niels Christian Geelmuyden i samtale med 15 kunstnere'', 8.</ref> <br>
  
[[Steinbryter]]
+
I etterkrigstiden fikk Storm i oppdrag å skape en utsmykking til rådhuset. Det ble bestemt at det skulle holdes konkurranse om hvem som fikk lov til å utsmykke ”byens politiske og administrative hjerte”.<ref>Fløtberget, (red.), "Oslo rådhus. Oslo kommune". Rådhusets forvaltningstjeneste,  http://www.radhusets-forvaltningstjeneste.oslo.kommune.no/radhuset/, oppsøkt 03.02.2012.</ref> Fire konkurranser avgjorde hvem som ble utvalgt, Per Palle Storm var en av dem. Hans arbeidere skulle fremstille de som bygget rådhuset. Storm la stor vekt på å være imiterende av virkeligheten, uten å gi avkall på de formale verdiene.<ref>Danbolt, ''Norsk kunsthistorie, Bilde og skulptur frå vikingtida til i dag'', 338.</ref> Med sitt naturalistiske uttrykk skapte han seks skulpturer inspirert av Charles Meuniers og Jules Dalous arbeiderskildringer. Utsmykkingen ble ferdigstilt i 1951 og består av seks friskulpturer, hver av dem representerer en yrkesgruppe innenfor arbeiderklassen.&nbsp;<ref>''Norsk kunstnerleksikon'', bind 4, s.v. ”Storm”.</ref> Skulpturene som står på trappen foran rådhuset, er fremstilt detaljert og er gjennomarbeidet i sin sosialrealistiske form.&nbsp;<br>
  
[[Snekker]]
+
Storms arbeiderstatuer var opprinnelig tenkt plassert i Rådhusets sentralhall. Han skrev selv om dem:<ref>Just, ''Rådhuset i Oslo,'' bind II, 200.</ref>&nbsp;De er komponert slik at de enkelte figurenes bevegelser antyder ribbenes retning i en tenkt kuppel.<br>
  
[[Murer]]
+
Beslutningen om å endre statuenes plassering har kommet sent i prosessen. Det var få konflikter&nbsp;mellom arkitekter å kunstnere med unntak&nbsp;for plassering av Storms arbeiderstatuer.&nbsp;Arkitekt Arneberg reagerte på den nye plasseringen og skrev følgende til komiteen<ref>Arneberg i udatert brev til rådhuskomiteen, upaginert. </ref>&nbsp;: Jeg var enig i at skulpturene ble flyttet ut av hallen. Jeg har heller ikke motsatt meg tanken om å plassere figurene foran Rådhuset. Personlig har jeg gått ut fra som en selvfølge at vi arkitekter hadde fått anledning til å se prøveoppstilling, uttale oss om og tegne soklene, ved et så sterkt inngrep i Rådhusets fasade som dette er. Selv ble jeg ubehagelig overrasket ved at jeg for kort tid siden fikk se det hele på plass. Særlig soklene er uheldig formet og for store og hele arrangementet i nuværende skikkelse ødelegger inntrykket av terrassen og skader dessverre rådhusfasaden.
  
[[Steinhugger]]
+
Fremgangsmåten har mest sannsynlig vært styrt av datidens rådende makt og ideologi i jury, byggekomite og bystyre. Politiske krefter antas å ha styrt den endelig plassering av statuene og gjennom dette styrket monumentenes rolle som arbeidersymbol. Rådhusarbeiderne står nå i fremste rekke foran maktsymbolet Rådhuset, som vaktposter foran et slott, som verge for vunnet makt og posisjon. Snur man på det har arbeiderne makten i ryggen, med blikket fremover - mot framtiden.
  
[[Håndtlanger]]
 
  
[[Elektriker]]
 
  
<br>
+
== Referanser  ==
  
{| width="700" cellspacing="1" cellpadding="1" border="1"
+
<references />
|-
 
| [[Image:Pallestorm1.jpg|thumb|center|100px]]
 
| [[Image:Pallestorm2.jpg|thumb|center|100px]]
 
| [[Image:Pallestorm3.jpg|thumb|center|100px]]
 
| [[Image:Pallestorm4.jpg|thumb|center|100px]]
 
| [[Image:Pallestorm5.jpg|thumb|center|100px]]
 
| [[Image:Pallestorm6.jpg|thumb|center|100px]]
 
|}
 
  
 +
== Bibliografi ==
 +
Arneberg, Arnstein. Udaterte brev til rådhuskomiteen, 1955.
  
 +
Danbolt, Gunnar. ''Norsk kunsthistorie: Bilde og skulptur frå vikingtida til i dag.'' Oslo: Det norske samlaget, 2009.
  
==== ''Håndtlanger''<br>  ====
+
Fløtberg, Heidi (red.). ''Oslo rådhus. Oslo kommune.'' Rådhusets forvaltningstjeneste, 17.7.2006. http://www.radhusets-forvaltningstjeneste.oslo.kommune.no/radhuset/ Lesedato: 03.02.2012.
  
{| width="600" cellspacing="1" cellpadding="1" border="1"
+
Just, Carl. ''Rådhuset i Oslo.'' Bind II. Oslo: Aschehoug, 1952.
|-
 
| [[Image:Pallestorm5.jpg|thumb|center|178px|Per Palle Storm, Håndtlanger / BONO 2009  Foto: B.Stolpmann ©]]
 
| <br>
 
| <br>
 
|}
 
  
{| width="600" cellspacing="1" cellpadding="1" border="1"
+
''Norsk kunstnerleksikon.'' Bind 4. Oslo: Universitetsforlaget, 1986.
|-
+
[[Category:Oslo_rådhus]]  
| Per Palle Storm, <br>''Håndtlangeren'', 1950 <br>Bronse <br>Oslo rådhus, frittstående.<br><br>''Håndtlangeren'' er fremstillingen av en arbeider, en ung mann som bærer en stor kasse på skuldra. Han er i bevegelse, og står fremoverbøyd, med tyngden på høyre side av kroppen. Arbeideren er iført arbeidsbukser og støvler, med bar overkropp. Kroppen er muskuløs og sterk. Blikket er vendt skrått nedover, og er fraværende. Han kommuniserer ikke med betrakterne på noen måte, og utrykker heller ikke følelser. Skulpturen har naturlig kroppshøyde, men er plassert på en sokkel, så den kommer høyere opp enn et normalt menneske. <br>
+
[[Category:Skulptur]]  
I selve arbeidet dominerer klare, formbeskrivende linjer med vertikal linjedominans. Farge og overflate er typisk for en støpt bronseskulptur. Den har en naturlig materialfarge, bronsefarge, som har forfalt på grunn av vær og vind, og har begynt å irre, som danner en svak grønnfarge. Den har fått en patina. Skulpturen er tredimensjonal og kunstneren gir den enda mer form ved å skape konkaviteter og konveksiteter. Romperspektivet er diagonalt, noe som gir skulpturen enda mer tredimensjonal dimensjon og inntrykk av at den er i bevegelse. Lys og skygge er ikke meningsbærende for innholdet og dette skaper illusjon at mannen er en del av folkemassen. I tillegg er hver del av skulpturen veldig detaljert, og dette sammen med romperspektivet, gir en ekspressiv og dynamisk fremstilling av arbeideren som igjen er veldig naturalistisk.
+
[[Category:Kunstnere]]
 
+
[[Kategori:Universitetet i Oslo]]
''Håndtlangeren'' er en av 6 skulpturer av Per Palle Storm, laget for å brukes til utsmykning av Oslo rådhus. Dette oppdraget ble gitt til opptil flere kunstnere mellom 1936-47.<br>Skulpturene ble laget etter krigen, tiden hvor sosialdemokratisk ideologi fikk gjennomslag. Verket gjenspeiler sin samtid gjennom å avbilde typiske arbeidere og håndverkere fra denne tiden. Arbeiderne var også en viktig del av samfunnet. Gjennom å lage skulpturer dedikert til dem og i tillegg ved å plassere disse i Rådhuset, viste man at arbeidere også var inkludert i det politiske livet. Samtidig kan verket også betraktes som en hyllest til arbeidere som bygde selve Rådhuset. I dag ville man kanskje laget en skulptur med helt annet tema. En vanlig borger i vår tid ville heller ikke vært en arbeider.
 
 
 
På grunn av idealiseringen av kroppen, kan det trekkes linjer til de klassiske skulpturene fra antikken. Man kan også se likheten mellom dem, selvom uttrykket er litt anderledes, med tanke på tidsalderen og materiale de er laget i. Palle Storms skulpturer er ikke akt, og de er laget i bronse, ikke uthugget i marmor som de tidlige greske antikkens statuer var. Dette gjør at Storms figur er sterkere, og trenger ikke en støtte bak statuen, slik man trengte på marmorskulpturene. Et eksempel på dette er de romerske kopiene av antikkens ''Diskoskasteren'' og ''Spydbæreren'', laget i år 450-440 f.kr Likheten er likevel slående, med det tomme fraværende blikket og lite utrykte følelser i ansiktet, spesielt når man sammenligner ''Diskoskasteren'' og ''Håndtlangeren''.
 
 
 
<br>
 
 
 
Kilder:<br>
 
 
 
Aamold, Svein. ''”''Per Palle Storms skulpturer: et tolkningsforsøk”. I ''Per Palle Storm (1910-1994): gips, terracotta, tegninger fra kunstnerens atelier''. Oslo: Kunstnernes hus, 10.juni-31.juli 1995.
 
 
 
Barnet, Sylvan. ''A short guide to writing about art.'' 9.opplag. New Jersey: Pearson Education Inc, 2008.
 
 
 
Danbolt, Gunnar. ''Norsk kunsthistorie: Bilde og skulptur frå vikingtida til i dag.'' 3.utgave. Oslo: Det Norske Samlaget, 2009.
 
 
 
Eckhoff, Audun. ''Fokus 1950: Norsk billedkunst i etterkrigstiden.'' Oslo: Spartacus forlag AS, 1998.  
 
 
 
Stockstad, Marilyn. ''Art: A brief history''. 3.utgave. New Jersey: Pearson Education Inc, 2007.
 
 
 
|}
 
 
 
<br>
 
 
 
<br>
 
 
 
==== ''Elektriker''  ====
 
 
 
{| width="600" cellspacing="1" cellpadding="1" border="1" align="center"
 
|-
 
| [[Image:Pallestorm6.jpg|thumb|center|178px|Per Palle Storm, Elektriker / BONO 2009  Foto: B.Stolpmann ©]]  
 
|
 
|
 
|}
 
 
 
{| width="600" cellspacing="1" cellpadding="1" border="1"
 
|-
 
|
 
<br> ''Arbeider nr 6, Elektrikeren'', er en frittstående skulptur som inngår sammen med fem andre arbeiderskulpturer plassert på trappen på sjøsiden av Oslo Rådhus. Skulpturen er i bronse, ca 240 cm høy, ca 94 cm dyp (diameter av kabelkveilen han bærer på går som utover kroppens grenser) ca 48 cm bred (målt fot til fot). Verket står på en sokkel av to steinblokker, hvorav den ene er integrert i rådhustrappen. Skulpturen ble laget i 1951 av Per Palle Storm (1910- 1994 ) på oppdrag for Oslo kommune, etter deltagelse i en konkurranse om utsmykning av Rådhuset. <br>
 
 
 
Verket ligger i en naturalistisk tradisjon som Storm dyrket og hele sitt liv søkte å perfeksjonere. Renessansens mestere var forbildet, og som Leonardo da Vinci gjorde han utallige anatomistudier, tegnet skjeletter og deler av skjeletter som ledd i prosessen med å fange det fullkomne i naturen. Et mer samtidig forbilde for Per Palle Storm var den franske skulptøren Auguste Rodin (1840- 1917). Storm er født i Danmark, og studerte skulptur i Sør- Amerika, Tyskland, Spania, Frankrike, Italia og til slutt Norge. Her virket han som professor i skulptur på Kunstakademiet fra 1946 til 1980.
 
 
 
Skulpturen forestiller en ung voksen mann som står oppreist med begge fotsålene mot underlaget. Han bærer en kabelkveil over venstre skulder, som han holder på plass med høyre hånd oppe ved venstre skulder, og med venstre hånd nederst på kabelkveilen. I tillegg lener han seg lett over mot høyre for å manøvrere vekten av den mens han går; av det lett bøyde høyre kneet kan vi se at han er på vei til å ta et skritt fremover. Hodet er også bøyd lett forover, blikket er innadvendt og konsentrert. Han er kledd i arbeidstøy, med oppbrettede skjorteermer.
 
 
 
Bronseskulpturer blir patinert av å stå utendørs. Dette har i årenes løp gitt et preg som kan ligne svette og skitt etter en hard arbeidsdag. Verket har en grov overflate, og virkeligheten av en arbeider forsterkes ytterligere av den rå, organiske måten Storm behandlet bronsen på. Linjene er skiftesvis skarpe og myke, albuer og kneskåler er rette, mens stoffet i klærne omsvøper figuren lett og behagelig. Storm er tro mot virkeligheten.
 
 
 
Skulpturene skulle representere arbeiderne som hadde vært med på å bygge Rådhuset. De var først ment å skulle stå inne i Rådhushallen, men fikk istedet plassen på trappen. Der vakte de debatt av flere årsaker, at de var for små, for realistiske og lite monumentale, og at de forstyrret Rådhusets arkitetoniske harmoni.
 
 
 
Byggingen av Rådhuset stoppet opp under krigen. Fullførelsen og utsmykningen i etterkrigstiden kan leses som et helbredelsesprosjekt: et ”lappeteppe” av symboler med elementer av norsk historie, folkeeventyr, helgener, litterære skikkelser, ”by og land hand i hand”, kongefamilien, og i forlengelsen av alt dette føyer også fokuset på arbeiderklassens rolle, sosialdemokratiet og ideen om et egalitært Norge seg inn, og dermed også Storms seks skulpturer. Storms skulpturer kan ses som et speilbilde for den tid, kultur og samfunn som eksisterte i etterkrigstiden.<br>
 
 
 
Kilder:<br>Benum, E. ''Oslo Bys Historie: Byråkratiens by fra 1948 til våre dager''. Bind 5. Oslo:&nbsp; J.W. Cappelens Forlag A.S., 1990.
 
 
 
Danbolt, Gunnar. ''Norsk kunsthistorie. Bilde og skulptur frå vikingtida til i dag.'' 2. utg. Oslo: Det Norske Samlaget, 2004
 
 
 
Durban, Arne. ”Per Palle Storm”. I ''Kunsten i dag''. Nr 5, (1948): 16- 33
 
 
 
Flor, Harald. ”Etterkrigstidens skulptur”. I Knut Berg (red.). ''Norges kunsthistorie''. Bind 7. Oslo: Gyldendal Norsk Forlag A/S, 1983.&nbsp;
 
 
 
Just, C. ''Rådhuset i Oslo''. Oslo: Oslo Kommune, 1950.
 
 
 
Markussen, Å. ”Konservatismens Høyborg? Billedhuggerklassen på Statens Kunstakademi i 70 år. Gunnar Utsond, Wilhelm Rasmussen og Per Palle Storm.” I ''Kunst og kultur'', nr. 1, 2007.
 
 
 
Mørstad, E.&nbsp; ''Skulpturleksikon: Begreper og betegnelser i billedhuggerkunsten''. Oslo: <br>Ad notam Gyldendal, 1992.
 
 
 
''Norsk Kunstnerleksikon. ''"Bildende Kunstnere, Arkitekter, Kunsthåndverkere." Oslo: Universitetsforlaget A.S.
 
 
 
Parmann, Øistein. ''Norsk skulptur i femti år''. Oslo: Dreyers Forlag, B. A. Butenschøn A.s &amp; Co., 1969.
 
 
 
Rom, Per. ''Oslo Rådhus''. Oslo: Oslo kommune, 1963.<br>
 
 
 
|}
 
 
 
<br>
 
 
 
[https://wiki.uio.no/hf/ifikk/kun1000/index.php/Per_Palle_Storm Tilbake til toppen]  
 
 
 
[[Category:Skulptur]] [[Category:Oslo_rådhus]] [[Category:Kunstnere]]
 

Nåværende revisjon fra 10. sep. 2018 kl. 14:36

Les om Per Palle storms verk

Biografi

Per Palle Stom (født 1910 i København, død 1994 i Oslo) var en dansk- norske billedhugger, grafiker og tegner. Han var en svært bereist mann, og tilbrakte sine første leveår i Buenos Aires hvor han var elev av billedhuggerne Bartholome Tasso og Urbici Soler fra 1927 til 1929.[1] I 1930 begynte han å reise i Europa. Han studerte kunst i Tyskland, Spania, Frankrike og Italia og kom også til Norge hvor han studerte på Statens Kunstakademi. Storm fungerte senere som eneste professor i skulptur på kunstakademiet fra 1946 til1980.[2] 

På tiden rundt midten av 1900-tallet ble det mer og mer populært å male og lage skulpturer som var nonfigurative. Storm var en av de få som holdt hardt fast ved det naturalistisk ideal. Gjennom sin stilling på kunstakademiet klarte han å holde naturalismen populær et godt stykke ut på 1900-tallet, og han inspirerte mange unge kunstnere med sin tradisjonelle stil.[3] Storm var kjent for sin sterke personlighet og ekstreme interesse for det naturalistiske uttrykket, en interesse som ble beskrevet nærmest som en tvangslidelse. Han beskrev seg selv som ”naturalist – innbitt og forbanna naturalist”.[4] Hans interesse lå i å fremstille mennesket som et objekt, og han hadde fokus på dets endeløse variasjonsmuligheter i spillet mellom muskler og skjelett. I et intervju med Niels Christian Geelmuyden sier han «Jeg drives av griskhet altså. Skikkelig jævlig, gjerrig griskhet. Egentlig er jeg ransmann. Jeg tilraner meg virkeligheten og nekter plent å gi tyvgodset fra meg. Jeg vil eie kvinner og rotter og mus og menn, hele spetakkelet. Med hud og hår. Alt som rusler og går vil jeg ha.»[5]

I etterkrigstiden fikk Storm i oppdrag å skape en utsmykking til rådhuset. Det ble bestemt at det skulle holdes konkurranse om hvem som fikk lov til å utsmykke ”byens politiske og administrative hjerte”.[6] Fire konkurranser avgjorde hvem som ble utvalgt, Per Palle Storm var en av dem. Hans arbeidere skulle fremstille de som bygget rådhuset. Storm la stor vekt på å være imiterende av virkeligheten, uten å gi avkall på de formale verdiene.[7] Med sitt naturalistiske uttrykk skapte han seks skulpturer inspirert av Charles Meuniers og Jules Dalous arbeiderskildringer. Utsmykkingen ble ferdigstilt i 1951 og består av seks friskulpturer, hver av dem representerer en yrkesgruppe innenfor arbeiderklassen. [8] Skulpturene som står på trappen foran rådhuset, er fremstilt detaljert og er gjennomarbeidet i sin sosialrealistiske form. 

Storms arbeiderstatuer var opprinnelig tenkt plassert i Rådhusets sentralhall. Han skrev selv om dem:[9] De er komponert slik at de enkelte figurenes bevegelser antyder ribbenes retning i en tenkt kuppel.

Beslutningen om å endre statuenes plassering har kommet sent i prosessen. Det var få konflikter mellom arkitekter å kunstnere med unntak for plassering av Storms arbeiderstatuer. Arkitekt Arneberg reagerte på den nye plasseringen og skrev følgende til komiteen[10] : Jeg var enig i at skulpturene ble flyttet ut av hallen. Jeg har heller ikke motsatt meg tanken om å plassere figurene foran Rådhuset. Personlig har jeg gått ut fra som en selvfølge at vi arkitekter hadde fått anledning til å se prøveoppstilling, uttale oss om og tegne soklene, ved et så sterkt inngrep i Rådhusets fasade som dette er. Selv ble jeg ubehagelig overrasket ved at jeg for kort tid siden fikk se det hele på plass. Særlig soklene er uheldig formet og for store og hele arrangementet i nuværende skikkelse ødelegger inntrykket av terrassen og skader dessverre rådhusfasaden.

Fremgangsmåten har mest sannsynlig vært styrt av datidens rådende makt og ideologi i jury, byggekomite og bystyre. Politiske krefter antas å ha styrt den endelig plassering av statuene og gjennom dette styrket monumentenes rolle som arbeidersymbol. Rådhusarbeiderne står nå i fremste rekke foran maktsymbolet Rådhuset, som vaktposter foran et slott, som verge for vunnet makt og posisjon. Snur man på det har arbeiderne makten i ryggen, med blikket fremover - mot framtiden.


Referanser

  1. Norsk kunstnerleksikon, "Bildende kunstnere, arkitekter, kunsthåndtverkere", bind 4, s.v. ”Storm”.
  2. Danbolt, Norsk kunsthistorie: Bilde og skulptur frå vikingtida til i dag, 334.
  3. Danbolt. Norsk kunsthistorie, Bilde og skulptur fra vikingtida til i dag, 336.
  4. Danbolt. Norsk kunsthistorie, Bilde og skulptur fra vikingtida til i dag, 334.
  5. Geelmuyden, Uten tittel: Niels Christian Geelmuyden i samtale med 15 kunstnere, 8.
  6. Fløtberget, (red.), "Oslo rådhus. Oslo kommune". Rådhusets forvaltningstjeneste, http://www.radhusets-forvaltningstjeneste.oslo.kommune.no/radhuset/, oppsøkt 03.02.2012.
  7. Danbolt, Norsk kunsthistorie, Bilde og skulptur frå vikingtida til i dag, 338.
  8. Norsk kunstnerleksikon, bind 4, s.v. ”Storm”.
  9. Just, Rådhuset i Oslo, bind II, 200.
  10. Arneberg i udatert brev til rådhuskomiteen, upaginert.

Bibliografi

Arneberg, Arnstein. Udaterte brev til rådhuskomiteen, 1955.

Danbolt, Gunnar. Norsk kunsthistorie: Bilde og skulptur frå vikingtida til i dag. Oslo: Det norske samlaget, 2009.

Fløtberg, Heidi (red.). Oslo rådhus. Oslo kommune. Rådhusets forvaltningstjeneste, 17.7.2006. http://www.radhusets-forvaltningstjeneste.oslo.kommune.no/radhuset/ Lesedato: 03.02.2012.

Just, Carl. Rådhuset i Oslo. Bind II. Oslo: Aschehoug, 1952.

Norsk kunstnerleksikon. Bind 4. Oslo: Universitetsforlaget, 1986.