Forskjell mellom versjoner av «Balestrand ved Sognefjorden»
| Linje 1: | Linje 1: | ||
| − | Bildet er malt av [[Thomas Fearnley]] (1802-1842) på en studietur til Sognefjorden. Bildet er en skisse malt på papir oppklebet på en en centimeter tykk treplate. Dimensjonen er 21,5 x 28,5. ''Balestrand ved Sognefjorden'' er eid av Nasjonalmuseet som oppgir at det antagelig er malt i 1839. Thomas Fearnley var elev av nasjonalromantikkens store maler J.C. Dahl. Som sin lærer ville Fearnley male naturtro landskap som vekket følelser i betrakteren. Et av hans mest kjente romantiske landskapsmalerier, [[Grindelwaldgletscheren|Grindelwaldgletscheren]](1838) viser en mektig isbre som mennesket ikke kan forstå omfanget av. I romantikken kallet man slike overveldende opplevelser for sublime og Fearnley ville formidle denne store og mektige naturinntrykk. Et annet kjent bilde, [[Labrofossen ved Kongsberg]] (1837) viser skummende vannmasser og dramatiske skyer. | + | Bildet er malt av [[Thomas Fearnley]] (1802-1842) på en studietur til Sognefjorden. Bildet er en skisse malt på papir oppklebet på en en centimeter tykk treplate. Dimensjonen er 21,5 x 28,5. ''Balestrand ved Sognefjorden'' er eid av Nasjonalmuseet som oppgir at det antagelig er malt i 1839. Thomas Fearnley var venn og elev av nasjonalromantikkens store maler J.C. Dahl. Som sin lærer ville Fearnley male naturtro landskap som vekket følelser i betrakteren. Et av hans mest kjente romantiske landskapsmalerier, [[Grindelwaldgletscheren|Grindelwaldgletscheren]](1838) viser en mektig isbre som mennesket ikke kan forstå omfanget av. I romantikken kallet man slike overveldende opplevelser for sublime og Fearnley ville formidle denne store og mektige naturinntrykk. Et annet kjent bilde, [[Labrofossen ved Kongsberg]] (1837) viser skummende vannmasser og dramatiske skyer. |
Oljeskissen ''Balestrand ved Sognefjorden'' kan hjelpe oss til å forstå hvordan de romantiske landskapsbildene ble skapt. Det var i romantikken at kunstnerne begynte å lage skisser ute i naturen for å få frem naturtro landskap. Malerne selv kalte disse skissene ´naturstudier´. J.C.Dahl og hans elever undersøkte lys, trær, blomster, farger og ikke minst himmel og skyer. Skissene ble tatt med atelieret og brukt som utgangspunkt for de monumentale landskapsmaleriene. Arbeidsmåten skiller seg fra klassisismens landskapsmalerier. Klassisismen i malerkunsten var på 1800-tallet knytta til kunstakademiene. Der ble det undervist i hvordan den kaotiske virkeligheten kunne fremstilles på en forståelig måte ved hjelp av menneskets analyse og fornuft. Motivene ble gjerne hentet i kulturlandskap<ref>Danbolt, ''Norsk kunsthistorie'', 148</ref>. Når Fearnley, som en maler fra romantikken, ville male storslagen og uberørt natur markerte det altså et brudd med klassisismens syn på maleriet og naturen. | Oljeskissen ''Balestrand ved Sognefjorden'' kan hjelpe oss til å forstå hvordan de romantiske landskapsbildene ble skapt. Det var i romantikken at kunstnerne begynte å lage skisser ute i naturen for å få frem naturtro landskap. Malerne selv kalte disse skissene ´naturstudier´. J.C.Dahl og hans elever undersøkte lys, trær, blomster, farger og ikke minst himmel og skyer. Skissene ble tatt med atelieret og brukt som utgangspunkt for de monumentale landskapsmaleriene. Arbeidsmåten skiller seg fra klassisismens landskapsmalerier. Klassisismen i malerkunsten var på 1800-tallet knytta til kunstakademiene. Der ble det undervist i hvordan den kaotiske virkeligheten kunne fremstilles på en forståelig måte ved hjelp av menneskets analyse og fornuft. Motivene ble gjerne hentet i kulturlandskap<ref>Danbolt, ''Norsk kunsthistorie'', 148</ref>. Når Fearnley, som en maler fra romantikken, ville male storslagen og uberørt natur markerte det altså et brudd med klassisismens syn på maleriet og naturen. | ||
| − | + | J.C. Dahl tok antagelig ikke ´naturskisser´ som ''Balestrand ved Sognefjord'' på alvor som selvstendige kunstverk, kan vi lese i Norges kunsthistorie, bind 4. Men han kan ha endret syn. Da J.C.Dahl i 1843 skulle anbefale et verk av Fearnley til det nye norske nasjonalmuseet pekte han på kunstnerens skisser: "...thi her gav han sig selv, som han var og følte Naturen, naar han havde den for sig"<ref>Malmanger, ''Maleriet 1814-1870'', bind 4, ''Norges kunsthistorie'', s 170</ref> | |
Referanser | Referanser | ||
Revisjonen fra 22. okt. 2021 kl. 13:18
Bildet er malt av Thomas Fearnley (1802-1842) på en studietur til Sognefjorden. Bildet er en skisse malt på papir oppklebet på en en centimeter tykk treplate. Dimensjonen er 21,5 x 28,5. Balestrand ved Sognefjorden er eid av Nasjonalmuseet som oppgir at det antagelig er malt i 1839. Thomas Fearnley var venn og elev av nasjonalromantikkens store maler J.C. Dahl. Som sin lærer ville Fearnley male naturtro landskap som vekket følelser i betrakteren. Et av hans mest kjente romantiske landskapsmalerier, Grindelwaldgletscheren(1838) viser en mektig isbre som mennesket ikke kan forstå omfanget av. I romantikken kallet man slike overveldende opplevelser for sublime og Fearnley ville formidle denne store og mektige naturinntrykk. Et annet kjent bilde, Labrofossen ved Kongsberg (1837) viser skummende vannmasser og dramatiske skyer.
Oljeskissen Balestrand ved Sognefjorden kan hjelpe oss til å forstå hvordan de romantiske landskapsbildene ble skapt. Det var i romantikken at kunstnerne begynte å lage skisser ute i naturen for å få frem naturtro landskap. Malerne selv kalte disse skissene ´naturstudier´. J.C.Dahl og hans elever undersøkte lys, trær, blomster, farger og ikke minst himmel og skyer. Skissene ble tatt med atelieret og brukt som utgangspunkt for de monumentale landskapsmaleriene. Arbeidsmåten skiller seg fra klassisismens landskapsmalerier. Klassisismen i malerkunsten var på 1800-tallet knytta til kunstakademiene. Der ble det undervist i hvordan den kaotiske virkeligheten kunne fremstilles på en forståelig måte ved hjelp av menneskets analyse og fornuft. Motivene ble gjerne hentet i kulturlandskap[1]. Når Fearnley, som en maler fra romantikken, ville male storslagen og uberørt natur markerte det altså et brudd med klassisismens syn på maleriet og naturen.
J.C. Dahl tok antagelig ikke ´naturskisser´ som Balestrand ved Sognefjord på alvor som selvstendige kunstverk, kan vi lese i Norges kunsthistorie, bind 4. Men han kan ha endret syn. Da J.C.Dahl i 1843 skulle anbefale et verk av Fearnley til det nye norske nasjonalmuseet pekte han på kunstnerens skisser: "...thi her gav han sig selv, som han var og følte Naturen, naar han havde den for sig"[2]
Referanser
- ↑ Danbolt, Norsk kunsthistorie, 148
- ↑ Malmanger, Maleriet 1814-1870, bind 4, Norges kunsthistorie, s 170
Litteraturliste
Danbolt, Gunnar; Thorbjørnsen, Kari; Homlong, Beate; Brudevoll, Kari; Flottorp, Vigdis; Norsk kunsthistorie: Bilde og skulptur frå vikingtida til i dag. 3.utg. Oslo: Samlaget, 2009.
