Forskjell mellom versjoner av «Portrett av Astri Welhaven»
| Linje 1: | Linje 1: | ||
| − | + | sin karriere. Hun var elev av Harriet Backer før hun senere studerte for både Christian Krogh og portrettmaleren Hélène-Olga Boznanska. Felles for alle disse var at de var plassert i Paris på dette tidspunktet og denne innflytelsen tok Krag med seg i sin kunstneriske karriere. Hennes tiltrekning til impresjonismen og romantikken fremkommer i portrettet av Astri Welhaven hvor skyggespillet fremkommer tydelig i bakgrunn såvel som i detaljer i ansikt og klær. Krag reagerte mot sine samtidige kolleger gjennom å male etter romantikkens regler, og unngikk modernismens store fargeflater og forenklinger av motiver. Portrettet av Astri Welhaven er et strålende eksempel på dette.[[Fil:Lulkragawelhaven165946.jpg|miniatyr|531x531px|Lul Krag, ''Astri Welhaven,'' 1915. Olje på lerret, 95,2 x 72,3 cm. Foto: Nasjonalmuseet.|lenke=https://wiki.uio.no/hf/ifikk/kun1000/index.php/Fil:Lulkragawelhaven165946.jpg]] | |
| − | [[Fil:Lulkragawelhaven165946.jpg|miniatyr|531x531px|Lul Krag, ''Astri Welhaven,'' 1915. Olje på lerret, 95,2 x 72,3 cm. Foto: Nasjonalmuseet.]] | + | |
| + | ==== Motivbeskrivelse ==== | ||
| + | Iver | ||
| + | |||
| + | ==== Formalanalyse ==== | ||
| + | Sara/Ida | ||
| + | |||
| + | ==== Kontekstualisering ==== | ||
| + | Det har siden 1800-tallet vært vanlig å portrettere menn og kvinner ut i fra kjønn og sosial status. Dette forandret seg i overgangen til 1900-tallet hvor kvinner ble portrettert i klær som var mindre feminine og bar preg av en maskulinitet som før var forbeholdt menn. Det fantes et ønske om å utfordre de sosiale normene i samfunnet i kampen for mer likestilling mellom menn og kvinner. I tiden som portrettet er malt var det vanlig at kvinner ga opp sitt yrke når de giftet seg til fordel for familielivet, men portrettet av Astri Welhaven viser en kvinne som ikke var typisk for sin tid; hun valgte å leve utenfor samfunnets gitte roller og hennes selvstendighet vises tydelig i Krags portrett av henne. Dette fremkommer også i et brev fra Welhaven til Krag, hvor hun sier «Jeg kan jo ikke venne meg til at jeg nu er gift, har en mand som skal spörges til raads – jeg raader mig selv jeg, og kommer altid til at gjöre det, og tænker for mig selv» | ||
| + | |||
[[Kategori:Nasjonalmuseet]] | [[Kategori:Nasjonalmuseet]] | ||
[[Kategori:Maleri]] | [[Kategori:Maleri]] | ||
[[Kategori:Alle wiki-kunstverk]] | [[Kategori:Alle wiki-kunstverk]] | ||
Revisjonen fra 25. okt. 2022 kl. 10:41
sin karriere. Hun var elev av Harriet Backer før hun senere studerte for både Christian Krogh og portrettmaleren Hélène-Olga Boznanska. Felles for alle disse var at de var plassert i Paris på dette tidspunktet og denne innflytelsen tok Krag med seg i sin kunstneriske karriere. Hennes tiltrekning til impresjonismen og romantikken fremkommer i portrettet av Astri Welhaven hvor skyggespillet fremkommer tydelig i bakgrunn såvel som i detaljer i ansikt og klær. Krag reagerte mot sine samtidige kolleger gjennom å male etter romantikkens regler, og unngikk modernismens store fargeflater og forenklinger av motiver. Portrettet av Astri Welhaven er et strålende eksempel på dette.
Motivbeskrivelse
Iver
Formalanalyse
Sara/Ida
Kontekstualisering
Det har siden 1800-tallet vært vanlig å portrettere menn og kvinner ut i fra kjønn og sosial status. Dette forandret seg i overgangen til 1900-tallet hvor kvinner ble portrettert i klær som var mindre feminine og bar preg av en maskulinitet som før var forbeholdt menn. Det fantes et ønske om å utfordre de sosiale normene i samfunnet i kampen for mer likestilling mellom menn og kvinner. I tiden som portrettet er malt var det vanlig at kvinner ga opp sitt yrke når de giftet seg til fordel for familielivet, men portrettet av Astri Welhaven viser en kvinne som ikke var typisk for sin tid; hun valgte å leve utenfor samfunnets gitte roller og hennes selvstendighet vises tydelig i Krags portrett av henne. Dette fremkommer også i et brev fra Welhaven til Krag, hvor hun sier «Jeg kan jo ikke venne meg til at jeg nu er gift, har en mand som skal spörges til raads – jeg raader mig selv jeg, og kommer altid til at gjöre det, og tænker for mig selv»
