Forskjell mellom versjoner av «Helvete»
m (Redigert oppbygning av motivbeskrivelse.) |
m |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
| − | [[Fil:Gustavvigelandhelvete116731.jpg|miniatyr| | + | [[Fil:Gustavvigelandhelvete116731.jpg|miniatyr|511x511px|Gustav Vigeland, ''Helvete,'' 1897. Bronserelieff, 173 x 382,5 cm. |
Foto: Nasjonalmuseet.]]Det monumentale relieffet ''Helvete'' ble laget av [[Gustav Vigeland]] <nowiki/>(1869-1943) i 1897. Opprinnelig laget han en første gipsversjon av relieffet til en utstilling i Christiania kunstforening i 1894, men denne versjonen ble senere destruert. Versjonen i bronse, fra 1897, ble støpt av Ernst Poleszynski. Det er denne versjonen som i dag er utstilt på [[Nasjonalmuseet]] i Oslo. Relieffet måler 173 x 382,5 cm. Motivet er en scene fra helvete, og Vigeland hentet inspirasjon fra både andre kunstnere og ideer i samtiden da han arbeidet med verket. | Foto: Nasjonalmuseet.]]Det monumentale relieffet ''Helvete'' ble laget av [[Gustav Vigeland]] <nowiki/>(1869-1943) i 1897. Opprinnelig laget han en første gipsversjon av relieffet til en utstilling i Christiania kunstforening i 1894, men denne versjonen ble senere destruert. Versjonen i bronse, fra 1897, ble støpt av Ernst Poleszynski. Det er denne versjonen som i dag er utstilt på [[Nasjonalmuseet]] i Oslo. Relieffet måler 173 x 382,5 cm. Motivet er en scene fra helvete, og Vigeland hentet inspirasjon fra både andre kunstnere og ideer i samtiden da han arbeidet med verket. | ||
Revisjonen fra 19. okt. 2022 kl. 13:16
Det monumentale relieffet Helvete ble laget av Gustav Vigeland (1869-1943) i 1897. Opprinnelig laget han en første gipsversjon av relieffet til en utstilling i Christiania kunstforening i 1894, men denne versjonen ble senere destruert. Versjonen i bronse, fra 1897, ble støpt av Ernst Poleszynski. Det er denne versjonen som i dag er utstilt på Nasjonalmuseet i Oslo. Relieffet måler 173 x 382,5 cm. Motivet er en scene fra helvete, og Vigeland hentet inspirasjon fra både andre kunstnere og ideer i samtiden da han arbeidet med verket.
Innhold
Motiv
Motivet fremstiller en ring av mennesker. I sentrum av ringen sitter en mannskikkelse i en tronelignende nisje. Han er bøyd over med hode i hendene. Klyngen av mennesker rundt han strekke seg oppover mot han, andre griper om hverandre eller ser ut til å falle sammen. Armer og bein forsvinner ut og inn av relieffets bakgrunn, flettet sammen i en pyramide av lemmer. På motivets høyre side ser vi en flokk av mennesker stående på en skråning som heller nedover innover i motivet. Under dem ligger en rekke halshugde hoder. På randen av plattformen tipper menneskene over inn i folkemassen mot midten av relieffet. Ved mannens høyre side kan man tyde en klynge med hender, som strekker seg ut mot tenkeren; gripende etter plattformen han sitter på og et par er klemt sammen i bønn. Over buen til portalen svever et tog av utydelige menneskeskikkelser. De kommer inn fra relieffets høyre- og ut på motivets venstre side. På motivets venstre siden passerer de svevende skikkelsene en galge, hvor tre menn henger i løkker. Rundt dem omringes de av par som omfavner hverandre.
Formalanalyse
Emma og Clara
Kontekst og inspirasjonskilder
Nyromantikken
Heidi
Opphold i Frankrike
Katrin
Opphold i Italia
Anne
