Forskjell mellom versjoner av «Gate i Kragerø»

Fra hf/ifikk/kun1000
Hopp til: navigasjon, søk
(Motivbeskrivelse)
(Lagt til Naturalisme avsnittet)
Linje 14: Linje 14:
  
 
== Naturalisme ==
 
== Naturalisme ==
Arne *nynorsk*
+
[[Frits Thaulow]] var ein av dei ledane figurane innan den naturalistiske kunstperioda i Noreg. Denne perioden strakte seg utover 1880-åra fram til nyromantikken(referanse1). Maleriet hans ''Gate i Kragerø'' bærer mange preg av naturalismen. Verket er malt med olje lerret, som var det dominerande mediet blant naturalistiske kunstnarar(referanse2). Den naturalistiske kunstoppfatninga setter mykje fokus på naturen og å male den så realistisk som mogleg, utan bruk av abstraherande eller idealiserande midlar(referanse3). Dette førar til at naturalistiske maleri slik som ''Gate i Kragerø'' brukar veldig alminneleg og kvardagsleg motiv som(referanse4). Maleriet har ein nesten fotografisk kvalitet til seg, med naturalistiske farger og nitid stoffattgiving særleg i snøen, noko som Frits var kjent for(referanse5), som spiller inn i den realistiske forutsetninga som naturalismen strevde for.
  
 
== Litteraturliste ==
 
== Litteraturliste ==

Revisjonen fra 25. okt. 2023 kl. 18:53

Frits Thaulow, Gate i Kragerø, 1882. Olje på lerret, 58 x 79 cm. Foto: Nasjonalmuseet/Børre Høstland.

Frits Thaulow

Frits Thaulow Felles

Materiale og metode

karin

Motivbeskrivelse

Maleriet Gate i Kragerø av den norske kunstneren Frits Thaulow, er et landskapsmaleri fremstilt på en naturalistisk måte fra sent 1800-tallet. Gate i Kragerø med akende barn er en tittel som maleriet av og til blir brukt, men maleriets eier Nasjonalmuseet bruker den korte varianten Gate i Kragerø, det har de gjort siden 1942. Den korte tittelen setter søkelyset på settingen istedenfor menneskene som er malt i bildet. (referanse) Maleriet gir et utsnitt fra Bjørnborg-bakken i Kragerø på en vinterdag sent på 1800-tallet. (referanse). Vi ser en snøkledd gate som strekker seg gjennom to rekker med hus. Det er et par synlige steiner langs veien. På venstre side i billedet ligger det tre hus, som kaster noen skygger over den ellers solfylte gaten. Husene er arketypisk for en norsk kystby, og da spesielt Kragerø. På andre siden av veien, til høyre i billedplanet ser vi noen hus som bader i sollys. Husene er malt i klare, kjølige farger. Midt i gaten ser vi fire individer fordelt på to kjelker, de er godt kledd inn og de aller fleste bærer en lue. Det er også malt tre mennesker på vei opp denne gaten og en herremann på venstreside, på en steintrapp hvor han lener seg mot gelenderet. Personene på høyre siden har med seg en noe som kan se ut som en kjelke på vei opp på toppen av gaten. På toppen er det et hvitt hus med en liten folkemengde foran seg. Menneskene som er malt er plassert relativt langt bak i billedet så de er litt mer enkelt detaljerte, og det er kun de fremste barna som man kan skjelne ansiktstrekkene til. Det sees en antydning til blå himmel i toppen av maleriet, på venstre side. Sammen med skyggene av husene på venstre side kan man se at dette var en solfylt vinterdag. Furuskogen bakerst i billedet er i motsetning til gaten nesten bar for snø. Maleriet fanger det kjølige, men sterke lyset man finner ved kysten i Norge på vinteren.

Formale virkemidler

Ida

Naturalisme

Frits Thaulow var ein av dei ledane figurane innan den naturalistiske kunstperioda i Noreg. Denne perioden strakte seg utover 1880-åra fram til nyromantikken(referanse1). Maleriet hans Gate i Kragerø bærer mange preg av naturalismen. Verket er malt med olje på lerret, som var det dominerande mediet blant naturalistiske kunstnarar(referanse2). Den naturalistiske kunstoppfatninga setter mykje fokus på naturen og å male den så realistisk som mogleg, utan bruk av abstraherande eller idealiserande midlar(referanse3). Dette førar til at naturalistiske maleri slik som Gate i Kragerø brukar veldig alminneleg og kvardagsleg motiv som(referanse4). Maleriet har ein nesten fotografisk kvalitet til seg, med naturalistiske farger og nitid stoffattgiving særleg i snøen, noko som Frits var kjent for(referanse5), som spiller inn i den realistiske forutsetninga som naturalismen strevde for.

Litteraturliste

Referanser