Forskjell mellom versjoner av «Torso»

Revisjonen fra 21. okt. 2013 kl. 13:28

  Verket er en torso. Den er hvit med en grovstrukturert og organisk ujevn overflate som gir en referanse til de klassiske torsoene, men selve formen er abstrakt og modernistisk.
Med abstrakt menes at motivet ikke representerer noe konkret eller figurativt som er gjenkjennbart i vår sanselig verden. Abstraksjonen kommer spesielt til uttrykk i de geometriske non-figurative skulderelementene. Nedre del, som representerer lår og hofter, er også abstrakt formet, sett i forhold til strenge anatomiske proposisjoner, men ikke like non-figurativt som skulderelementene. Det er tydelig sansbart at skulpturens to festepunkter mot underlaget gir utspring for to lår som strekker seg loddrett oppover mot en buet overgang i et parti som figurerer hoftene.

Den abstrakt formete torsoen representerer kjernen av begrepet modernisme, som legger vekt å forandre eller «omskape» alle sider ved det kjente og tradisjonelle i menneskets omgivelser og tilværelse. Ved å velge torso som motiv, tar Aase Texmon Rygh utgangspunkt i et klassisk motiv, og med sin abstrakte tilnærming og utforming omfavner hun det modernistiske idealet om konfrontasjon med det klassiske og konvensjonelle.

Til tross for det abstrakte skulder- og brystpartiet, etterlater skulpturen inntrykk av noe feminint og solid, understreket av de markante og runde hoftene, bredbente posituren og smalere midje.

Skuldrene oppfattes som solide, men brystpartiet, som en buet stringent form i motsatt retning enn skuldrene, oppfattes som hult og tilbaketrukket. Skulderelementene har definerte linjer som bøyer seg og innlemmer deler av overkroppen. Dette gir et inntrykk av en lukket sårbar form. Denne modelleringen skaper også en markant skygge og diagonal perspektivlinje fra torsoens venstre skulderelement og ned til venstre hoftekam, som er med på å skape en dybde og illusjon av dynamisk bevegelse og rytme.

De ulike inntrykk er med på å lese skulpturen i et menneskelig perspektiv.
Skulpturens formspråk er balansert, harmonisk, med buet linjedominans, og formforenklet.

Forankringen av de abstrakte formelementene innenfor en sansbar og figurativ ramme med referanse til den klassiske torsoen, står i stil med Aase Texmon Ryghs uttalelse til Dagsavisen: "Jeg er en klassisk europeisk modernist."[1]

<o:p> </o:p>

Skulpturen befinner seg inne i Niels Treschows hus som utgjør et bygg inn under Humanistisk Fakultet. Skulpturen har en sentral plassering i inngangspartiet i bygningen. Det er en friskulptur, som er tilgjengelig fra alle synsvinkler, men det frontale preget underbygges av at plasseringen er trukket noe tilbake fra rommets sentrum. Verkets hvite farge og myke former virker som et blikkfang i dette ellers så ornament-frie og geometrisk enkle rommet.

Sett forfra står skulpturen på en mattbeiset svart trekasse med en litt større og 1/3 dels så høy trebase nederst. Fundamentet blir lite fremtredende da gulvet består av sorte stenfliser. Dette platået verket står på er ikke rettlinjet plassert i rommet for øvrig. Den står noen grader skjevt på rommets rektangulære form. Verket er plassert ca 2 m foran en stor gulv-til- tak skyvedør i glass rammet inn i brunlakkert trerammeverk, som åpner opp mot hagen bak. Skulpturen forholder seg vel så mye til hagen, og da er det baksiden av verket som synes.

Det er rom for ulike betraktninger i forhold til hvilken side eller synsvinkel av skulpturen man iaktar, både i relasjon til rommet den er plassert i, så vel som omgivelsene utenfor rommet. Et eksempel på dette er det høyre skulderelementet som gir en retningsgivende linje ned mot skulpturen Brutt form også signert Aase Texmon Rygh, lokalisert utenfor Niels Treschows hus. De kan oppfattes fra denne synsvinkelen i dialog med hverandre.

Rommet er også forsynt med minimalistiske sorte stenbenker bak torsoen, og forsterker romligheten rundt hele verket.

Skulpturens plassering rett foran en vegg bestående av gulv til tak vindusflater og et inngangsparti som også er forsynt med vindusflater tilsvarende hele veggen, er med på å gi skulpturen naturlig lys både frontalt og bak. Dagslyset er med på å forsterke skulpturens bevegelseslinjer og kraftlinjer.

Niels Treschows hus er ett blant flere, sett utenfra høyreiste bygninger utformet i etterkrigstidens modernistiske-funksjonalistiske formspråk.

Således står skulpturen godt inn i den fysiske konteksten inne i Niels Treschows hus hvor den skaper sitt eget rom i rommet. Ute ville den kanskje blitt slukt av de høye blokkene rundt.

<o:p> </o:p>

Komposisjonsmessig fremstår skulpturen som en myk og harmonisk skikkelse, med en formal organisering av myke buer, geometriske trekanter innlemmet i skulpturens abstrakte elementer.

<o:p> </o:p>

Det faktum at Skulpturen har navnet Torso og i all hovedsak lar seg lese som en overkropp med hals uten hode, armer og ben kuttet over knærne gir den et klassisk-humanistisk motiv med et modernistisk tilsnitt gjennom de abstrakt utformete skuldrene og lårene. De abstrakte lårene som er uforholdsmessig tynne sammenlignet med torsoen for øvrig underbygger det modernistiske tilsnittet.

<o:p> </o:p>

Texmon Ryghs skulpturer kan leses som undersøkelser av det hun selv kaller formprinsipper. Disse utledes fra enkle matematiske figurer, noe som knytter dem til

konstruktivistiske skulptører som bl.a Antoine Pevsner og Max Bill.

<o:p> </o:p>

Aase Texmon Ryghs skulpturer handler først og fremst om form, der proporsjoner, rom, masse, overflate og lys spiller hovedroller.[2]

<o:p> </o:p>

Da Aase Texmon Rygh ble intervjuet av Dagsavisen i forbindelse med hennes 85 årsdag og utstilling i galleri GAD i april 2010 uttalte hun følgende:" Det var ikke så mye abstraksjon da jeg debuterte, jeg er den første representant for klassisk modernisme."[3] Hun forteller videre i samme intervju at hun har latt seg inspirere av den spanske kunstneren Eduardo Chillida og Richard Serra.

<o:p> </o:p>

Aase Texmon Rygh har også latt seg inspirere av den tyske matematikeren August Ferdinand Möbius (1790-1868) i sin produksjon av Møbius-skulpturene.[4]

<o:p> </o:p>

"Mitt mål er den forenklede form, da er det det mellom linjene som taler." [5]

[[|]]Litteraturliste<o:p></o:p>

Bjerke, Øivind Storm. Aase Texmon Rygh. Oslo: Forlaget Press, 2010

<o:p> </o:p>

Egeland, E: «Slipper vi henne inn, godtar vi en RETNING'. Strålende kritikker, men

aldri oppgaver eller stipendier. Biennalen måtte invitere over hodet på den norske jury», intervju i Morgenbladet, 09.09.1959

<o:p> </o:p>

Larsen, Mona: «Idéfangerens liv på et fat», intervju i Dagsavisen, 22.04.2010

<o:p> </o:p>

<o:p> </o:p>

Motivbeskrivelse

Aase Texmon Rygh, Torso, 1956-1957. Foto: Arthur Sand.

Skulpturen Torso er laget av plastbetong i beinhvit farge i format 138x44x21 cm (målene er avrundet til nærmeste cm og bredden er målt på bredeste punkt), datert 1958.

Skulpturen er frittstående, sentralt plassert rett foran en stor glassflate og under elektrisk lampe.^[1]

Referanser

1. ↑ test

Bibliografi

Eksterne lenker