Torso

Fra hf/ifikk/kun1000
Gå til: navigasjon, søk

Motivbeskrivelse

Skulpturen Torso er, ifølge kunstneren Aase Texmon Rygh, utført i beinhvit plastbetong. Verket er datert 1956-1957. </span>[1] Skulpturen har format 138 x 44 x 21cm (målene er avrundet til nærmeste cm og bredden er målt på bredeste punkt).  Den hviler på en enkel, svartmalt totrinns sokkel som er ca. 40 cm høy, mest sannsynlig laget av tre.

Plasseringen av skulpturen gjør det mulig å betrakte den fra alle vinkler. Alle sider av skulpturen er bearbeidet, med en tydelig hovedside og bakside. Overflaten fremstår med tydelige spor etter redskapene som ble brukt under utformingen. Den er ikke polert, men er glatt ved berøring, og dersom en banker på figuren, avsløres det at den er hul.

Verkets hvitfarge virker som et blikkfang i det ellers så ornamentfrie og geometrisk enkle rommet der den mørke sokkelen blir lite fremtredende da gulvet består av sorte steinfliser.  

Denne versjonen i plastbetong ble donert av arkitekt Leif Olav Moen til Universitet i Oslo i 1967. Skulpturen befinner seg inne i Niels Treschows hus som utgjør et bygg inn under Humanistisk Fakultet. Den har en sentral plassering i inngangspartiet i bygningen.

Form og innhold

Det er en friskulptur med et frontalt preg som underbygges av at plasseringen er trukket noe tilbake fra rommets sentrum. Torso er ikke belyst med egne lamper, men er strategisk plassert like under et av rommets mange taklamper. Lyset fra utsiden, som kommer inn fra de store glassflatene, og det elektriske lyset treffer skulpturen på en interessant måte etter som den forandrer seg i takt med lyset utenfra. De stadige endringene i lysforholdene gir forskjellig inntrykk av formene og linjene, og det virker nesten som om skulpturen er i bevegelse. Lyset fordeles jevnt utover hele rommet, men den høyreiste hvite skulpturen tiltrekker seg lyset. På grunn av dette ser det ut som at skulpturen strekker seg i været, og mot lyset, som dermed er med på å sette selve skulpturen i fokus.

Aase Texmon Ryghs skulptur består av organiske former, med klare buede linjer gjennom hele verket, spesielt på den øvre halvdelen med brystkassen og skuldrene. Skulpturens nedre halvdel har færre detaljer. Linjene er i stor grad vertikale, på grunn av skulpturens form der den strekker seg oppover. De buede og organiske linjene er med på å skape en harmonisk helhet. Dette gjør også at verket fremstår som feminin, slank og elegant. Skuldrene oppfattes som solide. Brystpartiet, som har en buet stringent form oppfattes som hult og tilbaketrukket. Skulderelementene har definerte linjer som bøyer seg og innhyller deler av overkroppen. Dette gir et inntrykk av en lukket sårbar form. Denne modelleringen skaper også en markant skygge og diagonal linje fra torsoens venstre skulder og ned til venstre hoftekam, som er med på å skape en dybde og illusjon av dynamisk bevegelse og rytme. Skulpturen leses som en kropp med konkave og konvekse former.

Forankringen av de abstrakte formelementene innenfor en sansbar og figurativ ramme med referanse til den klassiske torsoen, bekreftes av Aase Texmon Rygh uttalelse til Dagsavisen: "Jeg er en klassisk europeisk modernist."[2] Texmon Rygh laget Torso i flere ulike materialer og versjoner. Denne versjonen i plastbetong gir inntrykk av å være lett, i motsetning til bronseversjonen Torso Paula (2007) utstilt i Trafo kunsthall i Asker.

Kunstneren har også laget en versjon i gips (Henie-Onstad Kunstsenter, Høvikodden), og flere mindre versjoner i bronse, deriblant en i privat eie.[3]

Aase Texmon Ryghs interessefelt handler i stor grad om forenkling og utforsking av form. De abstrakte formene spiller en sentral rolle og formspråket hennes kan oppleves som meditativt og nøytralt.

Selv om formen er bearbeidet og forenklet til det mest grunnleggende, kommer det tydelig frem at skulpturen bærer menneskelige trekk. Tittelen, Torso, bekrefter også at verket har fått navn etter en menneskelig overkropp. Skulpturens tynne hals og midjeparti gir assosiasjoner til en kvinnes overkropp. Holdningen ved halsen, og kraften i kroppen uttrykker styrke, men spenningen ved skulderpartiet kan også forstås som et vern mot omverden. Den fremskutte høyresiden på den frontale delen av skulpturen uttrykker spenning av muskler og gir bevegelse og dynamikk. Dreiningen i figuren ved skulderpartiet og ned mot de runde hoftene, styrker også effekten av bevegelse.

Et annet trekk ved skulpturen er at den har formlikhet med skulpturer fra andre kulturer. Særlig benpartiet til torsoen gir assosiasjoner til egyptisk kunst. Da Texmon Rygh var på reise i Paris, oppsøkte hun Louvre og var særlig opptatt av den egyptiske og greske avdelingen: "De egyptiske skulpturene er form og ikke mennesker, mens de klassiske skulpturene er mennesker". Dette er en iakttagelse som kan ha hatt stor betydning for verket Torso.[4]


Kontekstuelle forhold

Tidlig i sin karriere lagde Texmon Rygh flere skulpturer med menneskelige trekk, blant annetTrepike (1949), Rampejente (1951) og Gleden (1955). Sammenlignet med Torso er disse verkene mer detaljert utformet. Aase Texmon Rygh arbeidet på 50- tallet med flere kvinnefigurer, og Torso som først ble kalt for Kvinne, inngår i en rekke av flere.[5]     

I sin studietid i København oppdaget hun kubiske figurskulpturer i terrakotta inspirert av Constantin Brancusi (1876-1957), Henry Moore (1898-1986) og Barbara Hepworth (1903-1975). Disse kunstnere var alle eksperter på å redusere deres motiver til det grunnleggende, og i 1952 sa Texmon Rygh følgende om Brancusi: "Han representerer den absolutte forenkling, som jeg setter høyest av alle skulpturelle mål. Forenkling av naturen så meget som mulig, slik at formen går over i det abstrakte, det blir linjen og komposisjonen som interesserer mest".[6]

Texmon Rygh utvidet sin egen kunstneriske horisont og eksperimenterte videre. Dette resulterte i at hennes senere kunst i mindre grad handlet om abstraksjon av menneskeformer, men heller tok for seg geometriske former. Et godt eksempel på dette er blant annet verket  Brudt form (1980). Her er ikke fokuset lenger på den organiske kroppsformen. Torso kan tolkes som en overgang mellom disse to formale temaene.

Den abstrakte torsoskulpturen ble ikke godt mottatt i det konservative skulpturmiljøet i Norge på 50-tallet. Som kunstneren selv sa til Dagsavisen i forbindelse med hennes 85-årsdag, og utstilling i galleri GAD i april 2010: "Det var ikke så mye abstraksjon da jeg debuterte, jeg er den første representant for klassisk modernisme." Hun forteller videre i samme intervju at hun har latt seg inspirere av den spanske kunstneren Eduardo Chillida (1924-2002) og Richard Serra (1939-).[7]


Referanser

  1. Uberg, Epost til student gruppe 11, 27.08.2013.
  2. Larsen, "Idéfangerens liv på et fat",22.04.2010.
  3. Storm Bjerke, Aase Texmon Rygh, (1992), 53.
  4. Bjerke, Aase Texmon Rygh, 26.
  5. Storm Bjerke, Aase Texmon Rygh, (2010), 67.
  6. Bjerke, Aase Texmon Rygh, 64.
  7. Brekke, ”I øyeblikket: Aaase Texmon Rygh”. Billedkunst, No.4 (19.06.2012).


Bibliografi

Bjerke, Øivind Storm. Aase Texmon Rygh. Oslo: Grøndahl Dreyer, 1992.

Bjerke, Øivind Storm. Aase Texmon Rygh. Oslo: Forlaget Press, 2010.

Brekke, Aase-Hilde, ”I øyeblikket: Aaase Texmon Rygh”. Billedkunst, No.4 (19.06.2012). Hentet 26.08. 2013 fra [http:www.billedkunstmag.no/Content.aspx?contentId=2471].

Christensen, Charlotte, Anne Marie Nielsen, Sidsel Maria Søndergaard, Raimund Wünsche og Jan Stubbe Østergaard. Tæt på en Torso. København: Nordisk Forlag. Ny Carlsberg Glyptotek, 2001.

Danbolt, Gunnar. Norsk Kunsthistorie: Bilde og skulptur frå vikingtida til i dag. 3. utg. Oslo: Det Norske Samlaget, 2009.

Egeland, E: "Slipper vi henne inn, godtar vi en RETNING. Strålende kritikker, men aldri oppgaver eller stipendier. Biennalen måtte invitere over hodet på den norske jury." Intervju i Morgenbladet, 09.09.1959.

Elsen, Albert E. Rodin Rediscovered. National Gallery of Art, Washington, DC. New York: Graphic Society, Boston, 1981.

Foster, Hal et al. Art since 1900: Modernism, Antimodernism, Postmodernism. 2.utg. Thames and Hudson, 2011.

Larsen, Mona: «Idéfangerens liv på et fat.» Intervju i Dagsavisen, 22.04.2010.

Steihaug, Jon-Ove, ”Ingress til intervjuene av Haukeland og Texmon Rygh”. Morgenbladet 1994/1. Hentet 26.08.2013 fra haukeland_og_texmon_ Rygh.



Eksterne lenker

www.rygh.org