Forskjell mellom versjoner av «Christian Heinrich Grosch»
| Linje 1: | Linje 1: | ||
| − | + | Christian Heinrich Grosch (1801-65) betydning for Oslo | |
<span>Grosch’ tilknytning til universitetet og Oslo by er manifestert gjennom en rekke byggverk som han har tegnet hvorav hovedverket er universitetets anlegg i Oslo oppført i årene 1838-54.<span style="mso-spacerun: yes">(1) </span>Tittelen på Bødtkers byste er betegnende siden Grosch var den første akademisk utdannete arkitekt i Norge som gjorde arkitektur til sitt levebrød i Norge. Grosch spilte også en stor rolle som den første stadskonduktør (2) (1828) i Christiania som innebar ansvaret for regulering av sentrale deler av Oslo inkludert Jernbanetorget, St. Olavs plass og Youngstorget.<span style="mso-spacerun: yes"> </span>Groschs’ reflekterte blikk mellom universitetsbygningene i retning Karl Johan og sentrum av Oslo er derfor betegnende for deler av hans livsverk.<span style="mso-spacerun: yes"> </span>Fasaden til Domus Media forblir et hovedverk i norsk arkitektur som aldri hadde fått den klassiske formen og utsmykning om ikke Grosch var sent til Berlin for å konsultere med Karl Friedrich Schinkel, datidens ledende arkitekt (3). Det var også Grosch i stadskonduktørrollen som satte Hans Ditlev Frants Linstows, norsk arkitekt (1787-1851), design plan for Slottsveien (nå Karl Johans gate) ut i livet.<span style="mso-spacerun: yes"> (4) </span>Både som arkitekt og stadskonduktør spilte derfor Grosch en viktig rolle for oppbygging av Christiania <span>etter 1814.<span style="mso-spacerun: yes"> (5)</span></span><span>Flere av Groschs bygninger har nå blitt revet for å gi plass til moderne bygninger slik som Regjeringskvartalet og den amerikanske ambassaden på Drammensveien. (6)</span></span> | <span>Grosch’ tilknytning til universitetet og Oslo by er manifestert gjennom en rekke byggverk som han har tegnet hvorav hovedverket er universitetets anlegg i Oslo oppført i årene 1838-54.<span style="mso-spacerun: yes">(1) </span>Tittelen på Bødtkers byste er betegnende siden Grosch var den første akademisk utdannete arkitekt i Norge som gjorde arkitektur til sitt levebrød i Norge. Grosch spilte også en stor rolle som den første stadskonduktør (2) (1828) i Christiania som innebar ansvaret for regulering av sentrale deler av Oslo inkludert Jernbanetorget, St. Olavs plass og Youngstorget.<span style="mso-spacerun: yes"> </span>Groschs’ reflekterte blikk mellom universitetsbygningene i retning Karl Johan og sentrum av Oslo er derfor betegnende for deler av hans livsverk.<span style="mso-spacerun: yes"> </span>Fasaden til Domus Media forblir et hovedverk i norsk arkitektur som aldri hadde fått den klassiske formen og utsmykning om ikke Grosch var sent til Berlin for å konsultere med Karl Friedrich Schinkel, datidens ledende arkitekt (3). Det var også Grosch i stadskonduktørrollen som satte Hans Ditlev Frants Linstows, norsk arkitekt (1787-1851), design plan for Slottsveien (nå Karl Johans gate) ut i livet.<span style="mso-spacerun: yes"> (4) </span>Både som arkitekt og stadskonduktør spilte derfor Grosch en viktig rolle for oppbygging av Christiania <span>etter 1814.<span style="mso-spacerun: yes"> (5)</span></span><span>Flere av Groschs bygninger har nå blitt revet for å gi plass til moderne bygninger slik som Regjeringskvartalet og den amerikanske ambassaden på Drammensveien. (6)</span></span> | ||
| Linje 23: | Linje 23: | ||
<span>[2<font color="#0066cc"><u>]</u></font><span style="mso-ansi-language: NO-BOK"><font size="2" face="Calibri"><font color="#000000">Stadskonduktørens rolle</font></font></span><font color="#000000"><span style="mso-ansi-language: NO-BOK"><font size="2" face="Calibri">inkluderte byplanlegging, ”skjønnhetsråd” og bygningskontroll</font></span></font></span> | <span>[2<font color="#0066cc"><u>]</u></font><span style="mso-ansi-language: NO-BOK"><font size="2" face="Calibri"><font color="#000000">Stadskonduktørens rolle</font></font></span><font color="#000000"><span style="mso-ansi-language: NO-BOK"><font size="2" face="Calibri">inkluderte byplanlegging, ”skjønnhetsråd” og bygningskontroll</font></span></font></span> | ||
| − | <span><font color="#000000"><span style="mso-ansi-language: NO-BOK"><font size="2" face="Calibri">[https://wiki.uio.no/hf/ifikk/kun1000/index.php?title=Christian_Heinrich_Grosch&action=edit#_ftnref4 [3]</font></span></font></span><font color="#000000"><font color="#000000">]<span lang="EN-US"><font color="#000000" size="2" face="Calibri">Seip, ”Christian Heinrich Grosch, 1801-65, arkitekt”, 21</font></span></font> </font> | + | <span><font color="#000000"><span style="mso-ansi-language: NO-BOK"><font size="2" face="Calibri">[https://wiki.uio.no/hf/ifikk/kun1000/index.php?title=Christian_Heinrich_Grosch&action=edit#_ftnref4 [3]</font></span></font></span><font color="#000000"><font color="#000000">]<span lang="EN-US"><font color="#000000" size="2" face="Calibri">Seip, ”Christian Heinrich Grosch, 1801-65, arkitekt”, 21</font></span></font></font> |
<font color="#000000"><span><font color="#000000"><span style="mso-ansi-language: NO-BOK"><font size="2" face="Calibri"><span lang="EN-US"><font color="#000000" size="2" face="Calibri">[https://wiki.uio.no/hf/ifikk/kun1000/index.php?title=Christian_Heinrich_Grosch&action=edit#_ftnref5 [4]</font></span></font></span></font></span><font color="#000000"><font size="2" face="Calibri"><font size="2" face="Calibri"><font color="#000000">]<span style="mso-ansi-language: NO-BOK"><font color="#000000" size="2" face="Calibri">Seip, ”Stadskonduktør og meget mer”, 99</font></span></font></font></font></font></font> | <font color="#000000"><span><font color="#000000"><span style="mso-ansi-language: NO-BOK"><font size="2" face="Calibri"><span lang="EN-US"><font color="#000000" size="2" face="Calibri">[https://wiki.uio.no/hf/ifikk/kun1000/index.php?title=Christian_Heinrich_Grosch&action=edit#_ftnref5 [4]</font></span></font></span></font></span><font color="#000000"><font size="2" face="Calibri"><font size="2" face="Calibri"><font color="#000000">]<span style="mso-ansi-language: NO-BOK"><font color="#000000" size="2" face="Calibri">Seip, ”Stadskonduktør og meget mer”, 99</font></span></font></font></font></font></font> | ||
| Linje 35: | Linje 35: | ||
== <font color="#000000"><font color="#000000"><font size="2" face="Calibri">Eksterne lenker</font></font></font> == | == <font color="#000000"><font color="#000000"><font size="2" face="Calibri">Eksterne lenker</font></font></font> == | ||
| − | <font color="#000000"><font color="#000000"><font size="2" face="Calibri"></font></font></font><br/><br/> | + | <font color="#000000"><font color="#000000"><font size="2" face="Calibri"></font></font></font> |
| − | </ | + | </div></div> |
| + | <br/><br/><br/> | ||
| − | |||
[[Category:Universitetet i Oslo|Universitetet_i_Oslo]]<br/>[[Category:Alle wiki-kunstverk|Alle_wiki-kunstverk]]<br/>[[Category:Skulptur]] | [[Category:Universitetet i Oslo|Universitetet_i_Oslo]]<br/>[[Category:Alle wiki-kunstverk|Alle_wiki-kunstverk]]<br/>[[Category:Skulptur]] | ||
Revisjonen fra 22. okt. 2014 kl. 21:04
Christian Heinrich Grosch (1801-65) betydning for Oslo
Grosch’ tilknytning til universitetet og Oslo by er manifestert gjennom en rekke byggverk som han har tegnet hvorav hovedverket er universitetets anlegg i Oslo oppført i årene 1838-54.(1) Tittelen på Bødtkers byste er betegnende siden Grosch var den første akademisk utdannete arkitekt i Norge som gjorde arkitektur til sitt levebrød i Norge. Grosch spilte også en stor rolle som den første stadskonduktør (2) (1828) i Christiania som innebar ansvaret for regulering av sentrale deler av Oslo inkludert Jernbanetorget, St. Olavs plass og Youngstorget. Groschs’ reflekterte blikk mellom universitetsbygningene i retning Karl Johan og sentrum av Oslo er derfor betegnende for deler av hans livsverk. Fasaden til Domus Media forblir et hovedverk i norsk arkitektur som aldri hadde fått den klassiske formen og utsmykning om ikke Grosch var sent til Berlin for å konsultere med Karl Friedrich Schinkel, datidens ledende arkitekt (3). Det var også Grosch i stadskonduktørrollen som satte Hans Ditlev Frants Linstows, norsk arkitekt (1787-1851), design plan for Slottsveien (nå Karl Johans gate) ut i livet. (4) Både som arkitekt og stadskonduktør spilte derfor Grosch en viktig rolle for oppbygging av Christiania etter 1814. (5)Flere av Groschs bygninger har nå blitt revet for å gi plass til moderne bygninger slik som Regjeringskvartalet og den amerikanske ambassaden på Drammensveien. (6)
Plassering
Referanser
[1]Norsk biografisk leksikon online s.v., ”Christian Heinrich Grosch”.
[2]Stadskonduktørens rolleinkluderte byplanlegging, ”skjønnhetsråd” og bygningskontroll
[3]Seip, ”Christian Heinrich Grosch, 1801-65, arkitekt”, 21
[4]Seip, ”Stadskonduktør og meget mer”, 99
[5] Norsk biografisk leksikon on”, 35line s.v., ”Christian Heinrich Grosch
