Forskjell mellom versjoner av «G4-1953 Åtte vertikale former»

Revisjonen fra 21. okt. 2021 kl. 15:57

Anna-Eva Bergman, G4-1953 Åtte vertikale former, 1953. Etsning, 368 x 265 mm. Foto: Therese Husby.

G4-1953 Åtte vertikale former er et verk av Anna-Eva Bergman (1909-1987) fra 1953. Verket er et dyptrykk ved etsning og akvatint, og måler 368 x 265 mm. Det er trykt i 30 eksemplarer og opplag nummer seks har siden 2015 vært i Nasjonalmuseets Billedkunstsamlings besittelse.

Beskrivelse

Som verkets tittel antyder er bildet satt sammen av åtte vertikale former. Formene er sorte og avlange, og brer seg ut på en hvit bakgrunn. Alle de åtte formene er ulike, men ligner hverandre i form og retning. De sorte formene har myke utlinjer og fremstår organiske på en dempet måte, samtidig som formenes enkelhet trekkes mot det geometriske. Hver av de åtte sorte formene er omsluttet av hvitt, som gjør at de fremstår som utplasserte silhuetter i ensomhet og kontrast mot den hvite bakgrunnen. Utplasseringen eller komposisjonen av de sorte formene i forhold til hverandre oppfattes tilforlatelig og harmonisk, nærmest som om formene balanserer på hverandre. Dette er som følger av Bergmans bevisste bruk av det gylne snitt som kompositorisk verktøy.

Påvirkning

Utdannelse

Interessen for det gylne snitt hos Bergmann kan spores tilbake til hennes studietid.^[1] I Norge gjennomførte hun studier ved Statens Håndverks- og Kunstindustriskole og Statens Kunstakademi. I 1929 studerte hun ved Wiener Kunstgewerbeschule under arkitekten og billedkunstneren Eugen Gustav Steinhof (1880-1952). Her ble grunnen lagt for Bergmans konstruktive tilnærming til billedkunstens formale problemer.^[1] Bergman reiser etter hvert til Paris. Der studerer hun ved André Lothes (1885-1962) atelier. Her treffer hun den tyske kunstneren Hans Hartung (1804-1989).^[2] Hartung og Bergman gifter seg, og det blir starten på en relasjon som vel kan sies å ha hatt stor betydning for Bergmans kunstnerskap - i den forstand at Bergman blir knyttet til et internasjonalt kunstnermiljø gjennom Hartung og Paris.

Det nonfigurative maleriet i Paris

Mens det i Norge etter krigen var sterk motstand mot det nonfigurative i kunsten, ble det i Paris utviklet et rent maleri, bygd på maleriets estetiske egenart.^[3]

(Kladd: stikkord som skal inn her: Kandinsky Om det åndelige i kunsten. De nonfigurative bygget uttrykket på kunnskap om formale virkemidler. Gylne snitt som prinsipp, system, som musikk for lytter. Konkret kunst.)

Bergmans uttrykk

Tilbakevendelse og den norske natur

(Stikkord: sykdom - hun vender tilbake. Først når hun bruker naturen som inspirasjon at hun utvikler sin endelige og helt egne stil. Reiser til Nord-Norge. "Avsløre" at motivene hennes trekker assosiasjoner til naturen.)

Teknikk

(Stikkord: presentere teknikken hennes i det aktuelle verket. Stofflighet og natur.)

Figurativ minimalkunst

(Stikkord: karakteristikker ved Bergmans kunst og det aktuelle verket.)

Litteratur

Referanser

1. ↑ ^{1,0 1,1} Hellandsjø, Surrealisme, strek og form: Anna-Eva Bergmans formative år 1949-1952, 110.
2. ↑ Yvenes, Anna-Eva Bergman. Grafisk Univers, 50.
3. ↑ Kofoed, Tidens øye: En innføring i norsk malerkunst, 157.