Forskjell mellom versjoner av «Hode i Davids stil»

Fra hf/ifikk/kun1000
Hopp til: navigasjon, søk
(Ransves samtid)
Linje 6: Linje 6:
 
== Formalanalyse ==
 
== Formalanalyse ==
  
==Hodefragment (unde vurdering av overskrift) ==
+
==Hodefragment (under vurdering av overskrift) ==
Maleriet er en del av fragmentperioden til Ransve. Perioden varte gjennom 1970-tallet og besto av isolerte kroppsfragmenter i abstrakte rom. Fragmentene var lemmer, hoder og hjerter. Hodene er oftest avhuggede 
+
Maleriet er en del av fragmentperioden til Ransve. Perioden varte gjennom 1970-tallet og besto av isolerte kroppsfragmenter i abstrakte rom, fragmentene var armer og ben, hoder og hjerter. Hvor armene og beina var rene i rommet var hjertene og især hodene blodige og avhugde. 
  
 
== Ransves samtid ==
 
== Ransves samtid ==

Revisjonen fra 22. okt. 2021 kl. 14:12

Bjørn Ransve, Hode i Davids stil, 1977. Olje på plate, 125 x 80 cm. Foto: Nasjonalmuseet.

Her kommer det tekst i løpet av høsten 2021.

Motivbeskrivelse

Formalanalyse

Hodefragment (under vurdering av overskrift)

Maleriet er en del av fragmentperioden til Ransve. Perioden varte gjennom 1970-tallet og besto av isolerte kroppsfragmenter i abstrakte rom, fragmentene var armer og ben, hoder og hjerter. Hvor armene og beina var rene i rommet var hjertene og især hodene blodige og avhugde.

Ransves samtid

Kunsten i etterkrigstiden var preget av en svært variert surrealisme. Mye av kunsten i denne perioden var også samfunnskritisk. Eksempler på dette er Per Kleiva med tydelig kritikk av Vietnamkrigen i verket Amerikanske sommerfugler.[1] Det var også flere nyromantiske landskapsmalere som brukte idylliske landskapsmotiv fylt med søppel. I likhet med de fleste av maleriene til Ransve, er ikke Hode i Davids stil politisk ladet eller samfunnskritisk. Motivet tar heller opp eksistensielle spørsmål om tomhet, død og smerte.[2] En kunstner som hadde stor betydning for Ransve var Odd Nerdrum, som viste at man kan utføre gammelmesterlige maleri i en moderne og abstraktdominert epoke.[3] De historiske referansene i bildet knytter ham til nyromantikerne i tiden hans, men ved valget av absurde, tvetydige kroppsfragmentmotiv, skiller han seg også fra disse. På lik linje med andre kunstnere utvikler Ransve sin egen stil.

Litteratur

  1. Bulie, I krig og Kjærlighet: Et intervju med Per Kleiva.
  2. Johnsrud, Norsk maleri, 70-tallet, 97.
  3. Eckhoff, Bjørn Ransve, 56.