Forskjell mellom versjoner av «Hode i Davids stil»
(→En del av deler (overskrift under vurdering )) |
(→Géricault men bare penere (overskrift under vurdering)) |
||
| Linje 10: | Linje 10: | ||
== Géricault men bare penere (overskrift under vurdering) == | == Géricault men bare penere (overskrift under vurdering) == | ||
| − | Serien av avhugde hoder, som ''Hode i Davids stil'' er en del av, er en tydelig referanse til den franske romantikeren | + | Serien av avhugde hoder, som ''Hode i Davids stil'' er en del av, er en tydelig referanse til den franske romantikeren Théodore Géricault. <ref>Eckhoff, ''Bjørn Ransve,'' 40</ref> Gé |
== Ransves samtid == | == Ransves samtid == | ||
Revisjonen fra 22. okt. 2021 kl. 14:32
Her kommer det tekst i løpet av høsten 2021.
Innhold
Motivbeskrivelse
Formalanalyse
En del av andre deler (overskrift under vurdering )
Maleriet er en del av fragmentperioden til Ransve. Perioden varte gjennom 1970-tallet og besto av isolerte kroppsfragmenter i abstrakte rom, fragmentene var armer og ben, hoder og hjerter. Hvor armene og beina var rene i rommet var hjertene og især hodene blodige og avhugde. Hode i Davids stil er da en del av serien av avhugde hoder.
Géricault men bare penere (overskrift under vurdering)
Serien av avhugde hoder, som Hode i Davids stil er en del av, er en tydelig referanse til den franske romantikeren Théodore Géricault. [1] Gé
Ransves samtid
Kunsten i etterkrigstiden var preget av en svært variert surrealisme. Mye av kunsten i denne perioden var også samfunnskritisk. Eksempler på dette er Per Kleiva med tydelig kritikk av Vietnamkrigen i verket Amerikanske sommerfugler.[2] Det var også flere nyromantiske landskapsmalere som brukte idylliske landskapsmotiv fylt med søppel. I likhet med de fleste av maleriene til Ransve, er ikke Hode i Davids stil politisk ladet eller samfunnskritisk. Motivet tar heller opp eksistensielle spørsmål om tomhet, død og smerte.[3] En kunstner som hadde stor betydning for Ransve var Odd Nerdrum, som viste at man kan utføre gammelmesterlige maleri i en moderne og abstraktdominert epoke.[4] De historiske referansene i bildet knytter ham til nyromantikerne i tiden hans, men ved valget av absurde, tvetydige kroppsfragmentmotiv, skiller han seg også fra disse. På lik linje med andre kunstnere utvikler Ransve sin egen stil.
