Forskjell mellom versjoner av «Hode i Davids stil»

Revisjonen fra 23. okt. 2021 kl. 11:14

Bjørn Ransve, Hode i Davids stil, 1977. Olje på plate, 125 x 80 cm. Foto: Nasjonalmuseet.

Motivbeskrivelse

Formalanalyse

Tradisjonsrefferende titteltulling fra Ransve? (overskrift under vurdering)

Tittelen Hode i Davids stil referer til den franske nyklassisisten Jacques-Louis David, altså maleriet er av et hodet gjort i Davids stil. Til tross for hva tittelen forteller oss er det lite som tyder på en stilmessig sammenheng til David. Hodet er malt i en malerisk og spontan stil, ikke en nyklassisistisk stil. Å peke tilbake og referere til tradisjonen i sine moderne malerier var noe Ransve ofte gjorde.^[1] Referansene kom så ofte med et ironisk tilsnitt, for eksempel ved at verkene ble gitt overfladiske titler.^[2]

En del av andre deler (overskrift under vurdering )

Maleriet er en del av fragmentperioden til Ransve. Perioden varte gjennom 1970-tallet og besto av isolerte kroppsfragmenter i abstrakte rom, fragmentene var armer og ben, hoder og hjerter. Hvor armene og beina var rene i rommet var hjertene og især hodene blodige og avhugde. Hode i Davids stil er da en del av serien av avhugde hoder.

Géricault men bare penere (overskrift under vurdering)

Serien av avhugde hoder, som Hode i Davids stil er en del av, er en tydelig referanse til den franske romantikeren Théodore Géricault. ^[3] Géricault malte en serie av avhugde hoder i spennet 1818-19 som en del av sine forberedelser til maleriet Medusas flåte. Ransves hoder er derimot ulike Géricault sine som var makabre og preget av terror. Hode i Davids stil sammen med de andre hodefragmentene til Ransve er mer preget av stum melankoli enn terror.^[4]

Ransves samtid

Kunsten i perioden Hode i Davids stil ble malt var svært variert og mangfoldig. På lik linje med andre kunstnere i sin tid, utvikler Ransve sin egen stil. I etterkrigstiden var kunsten preget av en svært variert surrealisme. Menneske som motiv var ofte gjengitt forvridd og uten individualiserte trekk.^[5] Mye av kunsten i denne perioden var også samfunnskritisk. Eksempler på dette er Per Kleiva med tydelig kritikk av Vietnamkrigen i verket Amerikanske sommerfugler.^[6] Typisk var også de flere nyromantiske landskapsmalere som brukte idylliske landskapsmotiv fylt med søppel. I likhet med de fleste av maleriene til Ransve, er ikke Hode i Davids stil politisk ladet eller samfunnskritisk. Motivet tar heller opp eksistensielle spørsmål om tomhet, død og smerte.^[7] En kunstner som hadde stor betydning for Ransve var Odd Nerdrum. Han lånte formspråk fra barokken, og viste at man kan utføre gammelmesterlige malerier i selv en moderne og abstraktdominert epoke.^[8] De historiske referansene i Hode i Davids stil, og lignende bilder av Ransve, knytter ham til nyromantikerne i tiden hans, men ved valget av absurde, tvetydige kroppsfragmentmotiv, skiller han seg også fra disse. Det har altså både tradisjonsbærende og tradisjonsbrytende trekk.

Litteratur

Bulie, Kåre. I krig og kjærlighet: Et intervju med Per Kleiva. https://www-idunn-no.ezproxy.uio.no/file/ci/49117135/I_krig_og_kjaerlighet_-_et_intervju_med_Per_Kleiva.pdf

Eckhoff, Audun. Bjørn Ransve. Oslo: Faktum Orfeus forl., 2000.

Eckhoff, Audun og Rita Salvaggio. Ransve. Malerier 1962-2009. Stuttgart: Arnoldsche Art Publishers, 2009.

Johnsrud, Even Hebbe. Norsk maleri, 70-tallet. Oslo: Tanum-Norli, 1980.

Referanser

1. ↑ Eckhoff, Bjørn Ransve, 14
2. ↑ Ustvedt, Figur og Fragment, 105
3. ↑ Eckhoff, Bjørn Ransve, 40
4. ↑ Eckhoff, Bjørn Ransve, 41
5. ↑ Eckhoff og Selvaggio, Ransve. Malerier 1962-2009, 264.
6. ↑ Bulie, I krig og Kjærlighet: Et intervju med Per Kleiva.
7. ↑ Johnsrud, Norsk maleri, 70-tallet, 97.
8. ↑ Eckhoff, Bjørn Ransve, 56.