Forskjell mellom versjoner av «Hode i Davids stil»
(Motivbeskrivelse) |
|||
| Linje 5: | Linje 5: | ||
== Formalanalyse == | == Formalanalyse == | ||
| + | Sentralt i bildet ligger hodet, med luft rundt. Derfor er hodet hovedfokus i bildet. På måten lyset treffer hodet ser vi lykilden kommer ovenifra, og mannens ansikt blir godt belyst. Dette står i kontrast til den mørke bakrunnen. | ||
== Tradisjonsrefferende titteltulling fra Ransve? (overskrift under vurdering) == | == Tradisjonsrefferende titteltulling fra Ransve? (overskrift under vurdering) == | ||
Revisjonen fra 23. okt. 2021 kl. 11:36
Innhold
Motivbeskrivelse
I sentrum av Hode i Davids stil finner vi maleriets eneste objekt, et avkappet hode. Hodet ser ut til å ha tilhørt en ung mann, og kan gi assosiasjoner til en gresk, klassisk byste. Likevel blør hodet tilsynelatende fra halsen, noe som bekrefter at hodet har tilhørt et menneske og ikke en statue. Det ligger med ansiktet vendt oppover så vi ser det i profil. Øynene er lukket, og munnen åpen som i en siste pust, hodet er klart livløst. Det ligger i et udefinert rom, på en mørk overflate som går i ett med bakgrunnen. Nederst i maleriet finner vi et lyst felt.
Formalanalyse
Sentralt i bildet ligger hodet, med luft rundt. Derfor er hodet hovedfokus i bildet. På måten lyset treffer hodet ser vi lykilden kommer ovenifra, og mannens ansikt blir godt belyst. Dette står i kontrast til den mørke bakrunnen.
Tradisjonsrefferende titteltulling fra Ransve? (overskrift under vurdering)
Tittelen Hode i Davids stil referer til den franske nyklassisisten Jacques-Louis David, altså maleriet er av et hodet gjort i Davids stil. Til tross for hva tittelen forteller oss er det lite som tyder på en stilmessig sammenheng til David. Hodet er malt i en malerisk og spontan stil, ikke en nyklassisistisk stil. Å peke tilbake og referere til tradisjonen i sine moderne malerier var noe Ransve ofte gjorde.[1] Referansene kom så ofte med et ironisk tilsnitt, for eksempel ved at verkene ble gitt overfladiske titler.[2]
En del av andre deler (overskrift under vurdering )
Maleriet er en del av fragmentperioden til Ransve. Perioden varte gjennom 1970-tallet og besto av isolerte kroppsfragmenter i abstrakte rom, fragmentene var armer og ben, hoder og hjerter. Hvor armene og beina var rene i rommet var hjertene og især hodene blodige og avhugde. Hode i Davids stil er da en del av serien av avhugde hoder.
Géricault men bare penere (overskrift under vurdering)
Serien av avhugde hoder, som Hode i Davids stil er en del av, er en tydelig referanse til den franske romantikeren Théodore Géricault. [3] Géricault malte en serie av avhugde hoder i spennet 1818-19 som en del av sine forberedelser til maleriet Medusas flåte. Ransves hoder er derimot ulike Géricault sine som var makabre og preget av terror. Hode i Davids stil sammen med de andre hodefragmentene til Ransve er mer preget av stum melankoli enn terror.[4]
Ransves samtid
Kunsten i perioden Hode i Davids stil ble malt var svært variert og mangfoldig. På lik linje med andre kunstnere i sin tid, utvikler Ransve sin egen stil. I etterkrigstiden var kunsten preget av en svært variert surrealisme. Menneske som motiv var ofte gjengitt forvridd og uten individualiserte trekk.[5] Mye av kunsten i denne perioden var også samfunnskritisk. Eksempler på dette er Per Kleiva med tydelig kritikk av Vietnamkrigen i verket Amerikanske sommerfugler.[6] Typisk var også de flere nyromantiske landskapsmalere som brukte idylliske landskapsmotiv fylt med søppel. I likhet med de fleste av maleriene til Ransve, er ikke Hode i Davids stil politisk ladet eller samfunnskritisk. Motivet tar heller opp eksistensielle spørsmål om tomhet, død og smerte.[7] En kunstner som hadde stor betydning for Ransve var Odd Nerdrum. Han lånte formspråk fra barokken, og viste at man kan utføre gammelmesterlige malerier i selv en moderne og abstraktdominert epoke.[8] De historiske referansene i Hode i Davids stil, og lignende bilder av Ransve, knytter ham til nyromantikerne i tiden hans, men ved valget av absurde, tvetydige kroppsfragmentmotiv, skiller han seg også fra disse. Det har altså både tradisjonsbærende og tradisjonsbrytende trekk.
Litteratur
Bulie, Kåre. I krig og kjærlighet: Et intervju med Per Kleiva. https://www-idunn-no.ezproxy.uio.no/file/ci/49117135/I_krig_og_kjaerlighet_-_et_intervju_med_Per_Kleiva.pdf
Eckhoff, Audun. Bjørn Ransve. Oslo: Faktum Orfeus forl., 2000.
Eckhoff, Audun og Rita Salvaggio. Ransve. Malerier 1962-2009. Stuttgart: Arnoldsche Art Publishers, 2009.
Johnsrud, Even Hebbe. Norsk maleri, 70-tallet. Oslo: Tanum-Norli, 1980.
Referanser
- ↑ Eckhoff, Bjørn Ransve, 14
- ↑ Ustvedt, Figur og Fragment, 105
- ↑ Eckhoff, Bjørn Ransve, 40
- ↑ Eckhoff, Bjørn Ransve, 41
- ↑ Eckhoff og Selvaggio, Ransve. Malerier 1962-2009, 264.
- ↑ Bulie, I krig og Kjærlighet: Et intervju med Per Kleiva.
- ↑ Johnsrud, Norsk maleri, 70-tallet, 97.
- ↑ Eckhoff, Bjørn Ransve, 56.
