Forskjell mellom versjoner av «Helvete»

Fra hf/ifikk/kun1000
Hopp til: navigasjon, søk
m
Linje 1: Linje 1:
 
[[Fil:Gustavvigelandhelvete116731.jpg|miniatyr|500x500px|Gustav Vigeland, ''Helvete,'' 1897. Bronserelieff, 173 x 382,5 cm.
 
[[Fil:Gustavvigelandhelvete116731.jpg|miniatyr|500x500px|Gustav Vigeland, ''Helvete,'' 1897. Bronserelieff, 173 x 382,5 cm.
Foto: Nasjonalmuseet.]]Det monumentale relieffet ''Helvete'' ble laget av [[Gustav Vigeland]] <nowiki/>(1869-1943) til hans aller første separatutstilling i 1894. Utstilling ble holdt i Christiania kunstforening. Versjonen han stilte ut i 1894 var støpt i gips. Denne versjonen ble senere destruert, og en ny versjon i bronse var ferdig i 1897. Den ble støpt av Ernst Poleszynski. Det er denne andre versjonen som i dag er utstilt på [[Nasjonalmuseet]] i Oslo. Relieffet måler 173 x 382,5 cm. Motivet er en scene fra helvete, og Vigeland hentet inspirasjon fra både andre kunstnere og ideer i samtiden da han arbeidet med verket.  
+
Foto: Nasjonalmuseet.]]Det monumentale relieffet ''Helvete'' ble laget av [[Gustav Vigeland]] <nowiki/>(1869-1943) i 1897. Opprinnelig laget han en første gipsversjon av relieffet til en utstilling i Christiania kunstforening i 1894, men denne versjonen ble senere destruert. Versjonen i bronse, fra 1897, ble støpt av Ernst Poleszynski. Det er denne versjonen som i dag er utstilt på [[Nasjonalmuseet]] i Oslo. Relieffet måler 173 x 382,5 cm. Motivet er en scene fra helvete, og Vigeland hentet inspirasjon fra både andre kunstnere og ideer i samtiden da han arbeidet med verket.  
  
 
== Motiv ==
 
== Motiv ==

Revisjonen fra 19. okt. 2022 kl. 12:56

Gustav Vigeland, Helvete, 1897. Bronserelieff, 173 x 382,5 cm. Foto: Nasjonalmuseet.
Det monumentale relieffet Helvete ble laget av Gustav Vigeland (1869-1943) i 1897. Opprinnelig laget han en første gipsversjon av relieffet til en utstilling i Christiania kunstforening i 1894, men denne versjonen ble senere destruert. Versjonen i bronse, fra 1897, ble støpt av Ernst Poleszynski. Det er denne versjonen som i dag er utstilt på Nasjonalmuseet i Oslo. Relieffet måler 173 x 382,5 cm. Motivet er en scene fra helvete, og Vigeland hentet inspirasjon fra både andre kunstnere og ideer i samtiden da han arbeidet med verket.

Motiv

Motivet viser en skildring av Helevet. I motivet ser vi en kaskade av mennesker griper om hverandre for å strekke seg opp mot den sittende menneske skikkelsen i midten av komposisjonen. På motives høyre side ser vi en flokk av mennesker stående på en skråning som heller nedover innover i motivet. Under dem ligger elleve halshuggede hoder. På randen av plattformen tipper menneskene over inn i folkemassen mot midten av relieffet. Armer og bein forsvinner ut og inn av relieffets bakrgunn, flettet sammen i en pyramide av lemmer. I midten av komposisjonen sitter en adskilt, mannsskikkelse i en grun, grotte lignende port. Han har albuene på knærne og hode i hendene, bøyd over seg selv. Ved mannens høyre side kan man tyde en klynge med hender, som strekker seg ut mot tenkeren; gripende etter plattformen han sitter på og et par er klemt sammen i bønn. Over buen til portalen svever et tog av menneskeskikkelse inn fra relieffets høyre side og ut på motivets andre enden. På den venstre siden passerer de svevende skikkelsene en galge, hvor tre menn henger i løkker omringet av par som omfavner hverandre.

Formalanalyse

Emma og Clara

Kontekst og inspirasjonskilder

Nyromantikken

Heidi

Opphold i Frankrike

Katrin

Opphold i Italia

Anne

Litteratur