Forskjell mellom versjoner av «Boksekamp»
(lagt til første del av formalanalyse) |
|||
| Linje 9: | Linje 9: | ||
Motivets rom er delt i to av det skjeve podiumsgulvet. Gulvet er malt i grønt og hvitt mens bakgrunnen er malt i en blanding av blå, grønt og svart som gir en tåkeaktig effekt på hele overflaten bak boksegulvet. Ingen av figurene i maleriet har ansikt borsett fra dommeren og Carpetier som har antydning til øyne. De tre helfigurene er malt med sort kontur rundt kroppene. Carpentier er malt mest detaljert med presise og rolige penselstrøk som fremhever energien og livskraften hans. Hans motstander til høyre får et mer udefinert uttrykk. Her er penselstrøkene større, unøyaktig og grovere som gir bokseren til høyre mindre energi. | Motivets rom er delt i to av det skjeve podiumsgulvet. Gulvet er malt i grønt og hvitt mens bakgrunnen er malt i en blanding av blå, grønt og svart som gir en tåkeaktig effekt på hele overflaten bak boksegulvet. Ingen av figurene i maleriet har ansikt borsett fra dommeren og Carpetier som har antydning til øyne. De tre helfigurene er malt med sort kontur rundt kroppene. Carpentier er malt mest detaljert med presise og rolige penselstrøk som fremhever energien og livskraften hans. Hans motstander til høyre får et mer udefinert uttrykk. Her er penselstrøkene større, unøyaktig og grovere som gir bokseren til høyre mindre energi. | ||
| + | |||
| + | == Formalanalyse == | ||
| + | I Heibergs ''Boksekamp'' tar han i bruk en rekke visuelle virkemidler som fremmer en ekspressiv kunststil i maleriet. Motivet har e tydelig blikkfang som befinner seg hos Carpentier sin høyre hånd. Hånden er ca. plassert i det gylne snitt. En kontrast mellom bakgrunn og bokser, sammenslått med det gylne snitt fører til at Carpentier blir blikkfanget i motivet. Maleriet skildrer et øyeblikk der betrakteren ikke vet hva som vil skje. Allikevel gir Jean Heiberg oss subtile hint om hvordan boksekampen kan utspille seg. Blikket til motstanderen til Carpentier er i ferd med å møte oss, noe som drar betrakteren inn i bildet. Kroppen hans lener seg i en akse som peker mot nedre vestre hjørne av maleriet. Det dannes en bevegelseslinje som møter kneet til motstanderen og trekker blikket vårt ned mot venstre. Deretter føres blikket opp mot ansiktet til bokseren til venstre, som kikker på dommeren. | ||
| + | |||
| + | (fargebruk og linje) | ||
| + | |||
| + | I fremstillingen av Carpentier bruker Heiberg rene, delikate linjer og omhyggelig fargebruk i utformingen av anatomiske strukturer. Hans motstander er derimot malt med røffe strøk, uklare linjer og farger best beskrevet som "slap-dash". Det er også en sans av rytme som befinner seg i de organiske penselstrøkene som ofte bøyer seg rundt, og med konturlinjene. Heiberg har brukt farger som i Norge på den tiden var dramatiske og sjokkerende.<ref>Oslo Kunstforening, De 14 - femti år etter : utstilling i Oslo kunstforening 28. sept.-28. Okt. 1964, 1.</ref> Fargene i bakgrunnen er kalde blågrønne nyanser, mens bokserne er malt med varme gule og røde farger. Kontrasten mellom de varme og kalde fargene bidrar til å skille forgrunn fra bakgrunn. | ||
== Kontekstualisering == | == Kontekstualisering == | ||
| Linje 17: | Linje 24: | ||
== Litteratur == | == Litteratur == | ||
| − | + | Oslo Kunstforening. De 14 - femti år etter: utstilling i Oslo kunstforening 28. sept.-28. Okt. 1964. Oslo: Oslo Kunstforening, 1964. | |
=== Referanser === | === Referanser === | ||
Revisjonen fra 20. okt. 2022 kl. 11:06
Innhold
Motiv
Jean Heiberg forteller selv at motivet er inspirert av boksekamper han så i Paris mellom den kjente bokseren George Carpentier og forskjellige motstandere.[1] I denne fremstillingen ser vi bokseren George Carpentier og motstander til høyre med dommeren i mellom dem.
Motivet er i liggende format og avbilder de tre mennene i helfigur, plassert i en trekant i forhold til hverandre. Bak dem ved øvrig kant av poudiumringen ser vi tau spent horisontalt i flere lag ut til podiumringen venstre hjørne. På høyre side står den identifiserte motstanderen kledd i røde shorts og grønne boksehansker. Han står med konveks kurve i overkroppen og har bøyde knær med blytunge sko som nærmest suges ned i gulvet. Hodet hans er vendt fra dommeren og har retning på skrå ned i gulvet. Armene hans med boksehanskene på har sklidd ut av angrepsposisjon slik at ansiktet hans er ubeskyttet for bokseslag. Mannen i midten er trukket litt i bakre hjørne av trekanten som oppstår mellom helfigurene. Han er iført et mer formelt antrekk; lysegul skjorte og lange blåsvarte bukser.
Til venstre for dommeren står Carpentier med hodet vendt mot dommeren iført røde boksehansker og hvit bokseshorts. Han står på halvt slik at torsoen med hodet treffer øvre kant av maleriet, og armene er plassert i angrepsposisjon foran ansiktet. Kroppen strutter av kraft og vitalitet gjennom de spente muskuløse beina og magemuskeleaturen som er spent sammen. En komposisjonell diagonal som starter øverst ved Carpeniers panne og går langs med den fremoverlente ryggen til motstanderen viser til et overtak Carpentier har overfor motstanderen. Han ser bort mot dommeren som kan bety at han vil ha en avklaring på vinneren av matchen. I bakgrunnen ser vi flere tilskuere på høyre side, og vi skimter en som står parallelt med venstre hjørnestav av podiumsringen. Tilskueren helt til høyre har lent seg ned mot gulvet og lager en form på overkroppen som er sammenfallende med den foroverlent bokseren til høyre. Utenom dette er bakgrunnen uten figurative elementer.
Motivets rom er delt i to av det skjeve podiumsgulvet. Gulvet er malt i grønt og hvitt mens bakgrunnen er malt i en blanding av blå, grønt og svart som gir en tåkeaktig effekt på hele overflaten bak boksegulvet. Ingen av figurene i maleriet har ansikt borsett fra dommeren og Carpetier som har antydning til øyne. De tre helfigurene er malt med sort kontur rundt kroppene. Carpentier er malt mest detaljert med presise og rolige penselstrøk som fremhever energien og livskraften hans. Hans motstander til høyre får et mer udefinert uttrykk. Her er penselstrøkene større, unøyaktig og grovere som gir bokseren til høyre mindre energi.
Formalanalyse
I Heibergs Boksekamp tar han i bruk en rekke visuelle virkemidler som fremmer en ekspressiv kunststil i maleriet. Motivet har e tydelig blikkfang som befinner seg hos Carpentier sin høyre hånd. Hånden er ca. plassert i det gylne snitt. En kontrast mellom bakgrunn og bokser, sammenslått med det gylne snitt fører til at Carpentier blir blikkfanget i motivet. Maleriet skildrer et øyeblikk der betrakteren ikke vet hva som vil skje. Allikevel gir Jean Heiberg oss subtile hint om hvordan boksekampen kan utspille seg. Blikket til motstanderen til Carpentier er i ferd med å møte oss, noe som drar betrakteren inn i bildet. Kroppen hans lener seg i en akse som peker mot nedre vestre hjørne av maleriet. Det dannes en bevegelseslinje som møter kneet til motstanderen og trekker blikket vårt ned mot venstre. Deretter føres blikket opp mot ansiktet til bokseren til venstre, som kikker på dommeren.
(fargebruk og linje)
I fremstillingen av Carpentier bruker Heiberg rene, delikate linjer og omhyggelig fargebruk i utformingen av anatomiske strukturer. Hans motstander er derimot malt med røffe strøk, uklare linjer og farger best beskrevet som "slap-dash". Det er også en sans av rytme som befinner seg i de organiske penselstrøkene som ofte bøyer seg rundt, og med konturlinjene. Heiberg har brukt farger som i Norge på den tiden var dramatiske og sjokkerende.[2] Fargene i bakgrunnen er kalde blågrønne nyanser, mens bokserne er malt med varme gule og røde farger. Kontrasten mellom de varme og kalde fargene bidrar til å skille forgrunn fra bakgrunn.
Kontekstualisering
Heiberg i Paris
Heiberg i Norge
Litteratur
Oslo Kunstforening. De 14 - femti år etter: utstilling i Oslo kunstforening 28. sept.-28. Okt. 1964. Oslo: Oslo Kunstforening, 1964.
