Forskjell mellom versjoner av «Boksekamp»
m |
|||
| Linje 29: | Linje 29: | ||
Ved at Heiberg skildrer omgivelsene hvor boksekampen finner sted som tåkeaktige så vel som at person fremstillingene mangler ansiktstrekk rettes fokuset mot handlingen i motivet. På denne måten tydeliggjør også Heiberg at det er opplevelsen, følelsen av kampen som er viktig, langt mer enn de individuelle emosjonelle skildringene. Det kan sies at Heiberg, gjennom fremhevingen av handling, inviterer betrakteren inn i boksekampen. | Ved at Heiberg skildrer omgivelsene hvor boksekampen finner sted som tåkeaktige så vel som at person fremstillingene mangler ansiktstrekk rettes fokuset mot handlingen i motivet. På denne måten tydeliggjør også Heiberg at det er opplevelsen, følelsen av kampen som er viktig, langt mer enn de individuelle emosjonelle skildringene. Det kan sies at Heiberg, gjennom fremhevingen av handling, inviterer betrakteren inn i boksekampen. | ||
| − | Heiberg var selv en stor bokse entusiast og, som han selv har beskrevet, pleide han å gå på "... alle boksekamper som var" når han bodde i Paris i årene 1908-12. <ref>Heiberg i Verdens Gang, 'Kanskje malerne spesialiserer seg for mye'. </ref> Det er denne lidenskapen for tematikken som synliggjøres i skildringen og inviterer til deltagelse. | + | Heiberg var selv en stor bokse entusiast og, som han selv har beskrevet, pleide han å gå på "... alle boksekamper som var" når han bodde i Paris i årene 1908-12. <ref>Heiberg i Verdens Gang, 'Kanskje malerne spesialiserer seg for mye'. </ref> Det er denne lidenskapen for tematikken som synliggjøres i skildringen og inviterer til deltagelse. |
Om enn Heiberg ikke definerer et klart avgjørende øyeblikk i kampen, etablerer de subtilene hintene at Carpentier er nær ved å gå seirende ut. Dette tydeliggjøres eksempelvis gjennom fotplasseringen, posisjonen av overkroppen og plasseringen av hendene i forhold til hodet. I markant kontrast til gjengivelsen av Carpentier som høyreist, med veldefinert anatomi og frisk hudfarge, fremstilles motstanderen med en blodig nese, gråhvit hud og oppleves som ukonsentrert og ikke bevisst sin egen kropp. Det kan se ut som om dommeren har løftet sin høyre hånd og er i ferd med å avklare at kampen er over. | Om enn Heiberg ikke definerer et klart avgjørende øyeblikk i kampen, etablerer de subtilene hintene at Carpentier er nær ved å gå seirende ut. Dette tydeliggjøres eksempelvis gjennom fotplasseringen, posisjonen av overkroppen og plasseringen av hendene i forhold til hodet. I markant kontrast til gjengivelsen av Carpentier som høyreist, med veldefinert anatomi og frisk hudfarge, fremstilles motstanderen med en blodig nese, gråhvit hud og oppleves som ukonsentrert og ikke bevisst sin egen kropp. Det kan se ut som om dommeren har løftet sin høyre hånd og er i ferd med å avklare at kampen er over. | ||
Revisjonen fra 20. okt. 2022 kl. 13:35
Innhold
Motiv
Jean Heiberg forteller selv at motivet er inspirert av boksekamper han så i Paris mellom den kjente bokseren George Carpentier og forskjellige motstandere.[1] I denne fremstillingen ser vi bokseren George Carpentier og motstander til høyre med dommeren i mellom dem.
Motivet er i liggende format og avbilder de tre mennene i helfigur, plassert i en trekant i forhold til hverandre. Bak dem ved øvrig kant av poudiumringen ser vi tau spent horisontalt i flere lag ut til podiumringen venstre hjørne. På høyre side står den identifiserte motstanderen kledd i røde shorts og grønne boksehansker. Han står med konveks kurve i overkroppen og har bøyde knær med blytunge sko som nærmest suges ned i gulvet. Hodet hans er vendt fra dommeren og har retning på skrå ned i gulvet. Armene hans med boksehanskene på har sklidd ut av angrepsposisjon slik at ansiktet hans er ubeskyttet for bokseslag. Mannen i midten er trukket litt i bakre hjørne av trekanten som oppstår mellom helfigurene. Han er iført et mer formelt antrekk; lysegul skjorte og lange blåsvarte bukser.
Til venstre for dommeren står Carpentier med hodet vendt mot dommeren iført røde boksehansker og hvit bokseshorts. Han står på halvt slik at torsoen med hodet treffer øvre kant av maleriet, og armene er plassert i angrepsposisjon foran ansiktet. Kroppen strutter av kraft og vitalitet gjennom de spente muskuløse beina og magemuskeleaturen som er spent sammen. En komposisjonell diagonal som starter øverst ved Carpeniers panne og går langs med den fremoverlente ryggen til motstanderen viser til et overtak Carpentier har overfor motstanderen. Han ser bort mot dommeren som kan bety at han vil ha en avklaring på vinneren av matchen. I bakgrunnen ser vi flere tilskuere på høyre side, og vi skimter en som står parallelt med venstre hjørnestav av podiumsringen. Tilskueren helt til høyre har lent seg ned mot gulvet og lager en form på overkroppen som er sammenfallende med den foroverlent bokseren til høyre. Utenom dette er bakgrunnen uten figurative elementer.
Motivets rom er delt i to av det skjeve podiumsgulvet. Gulvet er malt i grønt og hvitt mens bakgrunnen er malt i en blanding av blå, grønt og svart som gir en tåkeaktig effekt på hele overflaten bak boksegulvet. Ingen av figurene i maleriet har ansikt borsett fra dommeren og Carpetier som har antydning til øyne. De tre helfigurene er malt med sort kontur rundt kroppene. Carpentier er malt mest detaljert med presise og rolige penselstrøk som fremhever energien og livskraften hans. Hans motstander til høyre får et mer udefinert uttrykk. Her er penselstrøkene større, unøyaktig og grovere som gir bokseren til høyre mindre energi.
Formalanalyse
I Heibergs Boksekamp tar han i bruk en rekke visuelle virkemidler som fremmer en ekspressiv kunststil i maleriet. Motivet har tydelig blikkfang som befinner seg hos Carpentier sin høyre hånd. Hånden er ca. plassert i det gylne snitt. En kontrast mellom bakgrunn og bokser, sammenslått med det gylne snitt fører til at Carpentier blir blikkfanget i motivet. Maleriet skildrer et øyeblikk der betrakteren ikke vet hva som vil skje. Allikevel gir Jean Heiberg oss subtile hint om hvordan boksekampen kan utspille seg. Blikket til motstanderen til Carpentier er i ferd med å møte oss, noe som drar betrakteren inn i bildet. Kroppen hans lener seg i en akse som peker mot nedre vestre hjørne av maleriet. Det dannes en bevegelseslinje som møter kneet til motstanderen og trekker blikket vårt ned mot venstre. Deretter føres blikket opp mot ansiktet til bokseren til venstre, som kikker på dommeren.
Fargebruk og linje
I fremstillingen av Carpentier bruker Heiberg rene, delikate linjer og omhyggelig fargebruk i utformingen av anatomiske strukturer. Hans motstander er derimot malt med røffe strøk, uklare linjer og farger best beskrevet som "slap-dash". Det er også en sans av rytme som befinner seg i de organiske penselstrøkene som ofte bøyer seg rundt, og med konturlinjene. Heiberg har brukt farger som i Norge på den tiden var dramatiske og sjokkerende.[2] Fargene i bakgrunnen er kalde blågrønne nyanser, mens bokserne er malt med varme gule og røde farger. Kontrasten mellom de varme og kalde fargene bidrar til å skille forgrunn fra bakgrunn.
Perspektiv og rom
Bildet er maltflatt og med lite bruk av perspektiv. Dette ser vi blant annet på mangel av skygge og en utpreget romfølelse. Den romopplevelsen som finnes skapes av gjerdenes skrå linjeføring, overlapp av fremre figurer, noe skyggelegging samt redusert detaljrikdom og størrelse jo lengre bak i motivet elementene forekommer. Bakgrunnen er i stor grad utført a-perspektivisk, ved en blå-svart kolorering, som fører til et "flat" inntrykk.
Trekantkomposisjonen som dannes mellom boksere og dommer skaper dybde i rommet i og med at dommeren er trukket tilbake og ikke står på samme linje som bokserne. Carpentiers overkropp er vridd i bøyd positur på en måte som forsterker dybden som er der. Ved å lage en balanse mellom dybde og flaten blir bildet mindre naturtro, noe som gjør at det kommer i en slags stillstand og viser et spesielt øyeblikk i kampen.
Tekstur
På nært hold kan man se forhevet tekstur på lerretet. Dette kan være en indikasjon på at Heiberg har malt hurtig med flere lag, uten å la oljemalingen tørke for hvert nye lag. Dette er mest fremtredenen rundt ryggpartiet til både Carpentiers motstander og Carpentier så vel som den midtre, øvre halvdelen av lerretet. Den røffe overflateteksturen medvirker til å fange ekspressiviteten i bildet. Penselstrøkene gir en røff tekstur og malerisk stil.
Meningsinnhold
I skildringen av boksekampen mellom Carpentier og han uidentifiserte motstander skapes det en opplevelse av at fokuset hviler på det som skjer i øyeblikket. Heiberg fremmer en slags stillstand, hvor akkurat dette øyeblikket i kampen vesentlig gjøres. Samtidig, gjennom bruken av de formale virkemidlene aksentueres vitaliteten i boksekampen.
Ved at Heiberg skildrer omgivelsene hvor boksekampen finner sted som tåkeaktige så vel som at person fremstillingene mangler ansiktstrekk rettes fokuset mot handlingen i motivet. På denne måten tydeliggjør også Heiberg at det er opplevelsen, følelsen av kampen som er viktig, langt mer enn de individuelle emosjonelle skildringene. Det kan sies at Heiberg, gjennom fremhevingen av handling, inviterer betrakteren inn i boksekampen.
Heiberg var selv en stor bokse entusiast og, som han selv har beskrevet, pleide han å gå på "... alle boksekamper som var" når han bodde i Paris i årene 1908-12. [3] Det er denne lidenskapen for tematikken som synliggjøres i skildringen og inviterer til deltagelse.
Om enn Heiberg ikke definerer et klart avgjørende øyeblikk i kampen, etablerer de subtilene hintene at Carpentier er nær ved å gå seirende ut. Dette tydeliggjøres eksempelvis gjennom fotplasseringen, posisjonen av overkroppen og plasseringen av hendene i forhold til hodet. I markant kontrast til gjengivelsen av Carpentier som høyreist, med veldefinert anatomi og frisk hudfarge, fremstilles motstanderen med en blodig nese, gråhvit hud og oppleves som ukonsentrert og ikke bevisst sin egen kropp. Det kan se ut som om dommeren har løftet sin høyre hånd og er i ferd med å avklare at kampen er over.
I likhet med hvordan Heiberg bruker formale virkemidler for å skape vitalitet i motivet, aksentuerer han kontrasten mellom de to bokserne ved bruken av de bevisste penselstrøkene, konturene og fargene. Den komposisjonelle diagonalen i bildet kan sees som en illustrasjon på ubalansen i maktforholdet mellom Carpentier og hans motstander.
Kontekstualisering
Heiberg i Paris
Heiberg i Norge
Litteratur
Oslo Kunstforening. De 14 - femti år etter: utstilling i Oslo kunstforening 28. sept.-28. Okt. 1964. Oslo: Oslo Kunstforening, 1964.
Verdens Gang (signert "OSA"). 'Kanskje malerne spesialiserer seg for mye'. Verdens Gang. 22/11/1947.
