Forskjell mellom versjoner av «Helvete»
(→Formalanalyse) |
|||
| Linje 6: | Linje 6: | ||
== Formalanalyse == | == Formalanalyse == | ||
| − | Linjer: Ulik detaljnivå på figurer | + | Linjer: Ulik detaljnivå på figurer; Satan som relieffets ytterste plan, retningsgivende linjer inn mot Satan figuren |
Farge: Mørk, brunt, dystert | Farge: Mørk, brunt, dystert | ||
| Linje 18: | Linje 18: | ||
Bevegelse: Kraftlinjer i forhold til Satan figuren | Bevegelse: Kraftlinjer i forhold til Satan figuren | ||
| − | Komp. : Sentrisk blikkfang, harmonisk samspill | + | Komp. : Sentrisk blikkfang, harmonisk samspill, sirkulær (oval) komp. |
| + | |||
| + | Menneskekropp som form uttrykk: | ||
== Kontekst og inspirasjonskilder == | == Kontekst og inspirasjonskilder == | ||
Revisjonen fra 24. okt. 2022 kl. 11:22
Det monumentale relieffet Helvete ble laget av Gustav Vigeland (1869-1943) i 1897. Opprinnelig laget han en første gipsversjon av relieffet til en utstilling i Christiania kunstforening i 1894, men denne versjonen ble senere destruert. Versjonen i bronse, fra 1897, ble støpt av metallstøper Ernst Poleszynski[1]. Det er denne versjonen som i dag er utstilt på Nasjonalmuseet i Oslo. Relieffet måler 173 x 382,5 cm. Motivet er en scene fra helvete, og Vigeland hentet inspirasjon til verket fra andre kunstnere, ulike kulturhistoriske epoker og sitt indre sjeleliv.
Innhold
Motiv
Motivet fremstiller en ring av mennesker. I sentrum av ringen sitter en mannsskikkelse i en tronelignende nisje. Han sitter med overkroppen lent fremover med hodet i hendene. Klyngen av mennesker som omringer mannsskikkelsen strekker seg oppover mot ham. Andre griper om hverandre eller ser ut til å falle sammen. Armer og bein forsvinner ut og inn av relieffets bakgrunn, flettet sammen i en pyramide av lemmer. Ved mannens høyre side kan man tyde en gruppe med kroppsløse hender, som strekker seg ut mot han. De virker å gripe etter plattformen han sitter på, og et par er klemt sammen i bønn. På motivets høyre side ser vi en flokk av mennesker stående på en skråning som heller innover i motivet. Under dem ligger en rekke halshugde hoder. På randen av plattformen tipper menneskene inn i folkemassen mot midten av relieffet. Over buen til portalen - i motivets øvre del - svever et tog av utydelige menneskeskikkelser. De kommer inn fra relieffets høyre side og fortsetter ut på motivets venstre side. På venstre side passerer de svevende skikkelsene en galge, hvor tre menn henger i løkker. Rundt dem omringes de av par som omfavner hverandre.
Formalanalyse
Linjer: Ulik detaljnivå på figurer; Satan som relieffets ytterste plan, retningsgivende linjer inn mot Satan figuren
Farge: Mørk, brunt, dystert
Rom: Sentralperspektiv, vagt rom, som en scene fra Bibelen.
Lys og Skygge: Relieffet og støpingen i seg selv skaper naturlig lys og skygge.
Tid: Evighetsskildring
Bevegelse: Kraftlinjer i forhold til Satan figuren
Komp. : Sentrisk blikkfang, harmonisk samspill, sirkulær (oval) komp.
Menneskekropp som form uttrykk:
Kontekst og inspirasjonskilder
Nyromantikken
Relieffet Helvete har klare trekk fra 1890-årenes nyromantiske periode. Kunstnere og forfattere i denne perioden var opptatt av det indre sjelelivet hos enkeltindividet. Den subjektive opplevelsen av den underlige omverdenen vies mye oppmerksomhet i kunstverk, dikt og romaner på 1890-tallet. Det var særlig følelser som uro, angst og fremmedgjøring som ble skildret. For eksempel skrev Knut Hamsun i romanen Sult (1890) om en rotløs mann som streifet rundt i Christianias gater med et urolig sinn. Sigbjørn Obstfelder skildret verden som underlig og fremmed i diktet "Jeg ser" (1893). Vi finner igjen den samme tankegangen - med fokus på det indre sjelelivet - i relieffet til Vigeland. Satanfiguren bringer ikonografien på det religiøse sporet. Det er likevel ikke slik at det er Bibelens helvete Vigeland nødvendigvis har forsøkt å fremstille i relieffet. I samtiden ble Vigelands helvetes-relieff oppfattet som en moderne skildring av menneskehetens lidelser. Kunsthistorikeren Jens Thiis, som levde samtidig med Vigeland, beskrev det som «en moderne pessimists dybtgrebne digt om selve livet»[2]. Slik sett kan relieffet plasseres inn i den nyromantiske tradisjonen på 1890-tallet, med fokus på en underlig, fremmed tilværelse preget av angst og fortvilelse. Vigeland selv hadde det tøft i perioder på 1890-tallet. Ifølge kunsthistoriker og kurator Guri Skugge ved Vigelandmuseet, tvilte Vigeland noen ganger på sine evner som kunstner. Han løsrev seg fra familie og venner, hadde det vanskelig økonomisk og levde på sultegrensen. De nyromantiske strømningene i tiden innebar at kunstnerne skulle skape kunst fra eget levd liv. Gjennom Helvete kan vi anta at Vigelands liv inneholdt en del mørke. Her formidles følelser som angst, uro, fremmedgjøring, smerte og ensomhet.
Vigeland lot seg inspirere av tidens kultbok, den italienske forfatteren Dante og hans bok "Divina Commedia" skrevet på 1300 tallet. Dante beskriver hans og Vergils reise, fra et syndig liv på jorden gjennom Helvete og Skjærsilden, hvor de på sin vei møter mennesker og deres lidelser før de tilslutt får nåde hos Gud i himmelen. Verkets formål var å formane mennesker til å leve et rettskaffent liv 3).
Opphold i Frankrike
Katrin
Opphold i Italia
Etter et opphold i Firenze i 1896 var ikke Vigeland lenger fornøyd med figurene i verket "Helvete" fra 1894. Det var ikke nok å justere noen figurer. Hele komposisjonen måtte omarbeides. Endret syn på formen etter inspirasjon fra de italienske renessansemestrene og bronsestatuene i Napoli krevde en nyorientering. 4) Figurene trengte en fastere og mer gjennomarbeidet form. 5) Verket ble derfor utført på nytt i perioden 9. oktober 1896 til 16. juni 1897. Deretter ble det støpt i bronse av Ernst Polensziensky og sto ferdig i juni 1898. Begge signerte kunstverket. Gipsavstøpningen til det første verket ble ødelagt.
Referanser
- ↑ Kjerschow, Nasjonalmuseet, 2014
- ↑ Skugge, «Vigeland LIVE: “Helvete” (1897)», Vigelandmuseet, YouTube, 12:29.
4. Hans P. Lødrup, Gustav Vigeland, 65
5. Tone Wikborg, Gustav Vigeland, 111
Litteraturliste
Kjerschow, Elsebet. «Helvete. Om verket». Fra Høydepunkter. Kunst fra antikken til 1945. Nasjonalmuseet i Oslo, 2014. https://www.nasjonalmuseet.no/samlingen/objekt/NG.S.00658. Oppsøkt 19.10.2022.
Skugge, Guri. «Vigeland LIVE: “Helvete” (1897)». Vigelandmuseet. YouTube. 12:47. Lastet opp av VIGELAND-MUSEET 22.4.2020. https://www.youtube.com/watch?v=gwUqz-GMy70. Oppsøkt 31.8.2022.
Tone Wikborg, Gustav Vigeland. Biografi. Vidarforlaget. Solum bokvennen 2019.
Lødrup, P. Hans. Gustav Vigeland. Gustav Vigeland. Oslo: Nasjonalforlaget, 1945. Universitetsbiblioteket: http://bibsys-almaprimo.hosted.exlibrisgroup.com
Store Norske Leksikon online. S.v. "Gustav Vigeland" Oppsøkt:26.08.2022. http//snl.no/Gustav Vigeland
