Forskjell mellom versjoner av «Sirkulær totem»

Revisjonen fra 24. okt. 2022 kl. 22:17

Kulturell kontekst

Maleriet Sirkulær totem er malt i tiåret til etterkrigstiden som ansees som den viktigste innen utviklingen av den abstrakte kunstformen i Norge.4 Etterkrigstiden var

En tid preget av optimisme og idealisme i arbeidet med å bygge opp noe nytt. For mange førte dette naturlig nok til en reaksjon mot det bestående, mot stillstanden som hersket. Det var blitt en stengsel de måtte bryte ut av for å kunne bygge opp noe nytt. Felles for de kunstnerne jeg her skal behandle var at de i denne prossessen søkte en frigjøring i retning av et abstrakt formspråk 5

I denne utviklingsfasen maler Kongelf mye sirkulære figurer, som halvmåner og ruter. Grå- og hvitfarger med et lite stenk av noe sterkere preger flere av hennes malerier6 Tatt dette i betraktning, kan vi si at maleriet Sirkulær totem gjenspeiler sin samtid og Kongelfs kunstnerskap på denne tiden. Maleriet reflekterer også datidens verdier innenfor kunstens uttrykksbehov, som bar preg av frigjøring blant annet i form av mer eksperimentell og abstrakt kunst. Sammen med sin mann, Gunnar, og kunstneren Ludvig Eikaas var Kongelf med på å lage noen av de første og største non figurative utsmykningene i Norge. Eksempler her er Trappehallen i Nordens kjemiske fabrikker i 1949 hvor de fikk tildelt hvert sitt veggfelt, og for Kunstnerforbundets fasade i Oslo i 1950 hvor hun og Eikaas var med å bistå Gundersen7

I 1950 ble også det som blir ansett som Norges første offentlige utstilling med nonfigurative bilder vist frem i Kunstnerforbundet, representert av Kongelf, Eikaas og Gundersen. Utsmykkingen og utstillingen i 1950 blir sett på som Kongelf debut i Oslo. Utstillingen er viktig fordi den brakte med seg en debatt rundt hvorvidt den abstrakte kunsten skulle få ta plass i det offentlige rom.8 Vi kommer ikke utenom å snakke om at den non abstrakte fremmarsjen i Norge i etterkrigstiden, frontet av trioen Kongelf, Gundersen og Eikaas, skapte både debatt og kontroverser av blant andre kunstorganisasjoner, akademikere, deler av det etablerte kunstliv og offentlige samlingers innkjøpskomitéer. « Det var en utbredt holdning at bildene var mekaniske og følelsesløse. Redselen for at man fjernet seg fra naturen og det menneskelige gikk igjen både hos publikum og anmeldere»9 Allikevel, tross friske debatter, klarte den non abstrakte kunstformen å vinne frem som den dominerende kunstformen utover 1950-tallet, sterkt påvirket av den samme utviklingen i andre europeiske land, spesielt Sverige, Danmark, Tyskland og Frankrike.

Motiv

Gudrun Kongelf, Sirkulær totem, 1954. Olje på lerret, 73,5 cm x 69 cm. Foto: Nasjonalmuseet.

Gudrun Kongelfs maleri Sirkulær totem er malt med olje på lerret der lerretet måler 73,5 cm x 69 cm.^[1] Hun har malt lag på lag med olje som har gjort at luften ikke har trengt igjennom. Dette har resultert i at malingen har sprukket opp flere steder. Disse sprekkene gir overflaten til lerretet en særegen struktur som fungerer godt med motivet. Maleriet består av større og mindre figurer og elementer i et stort format som deles opp av vertikale, horisontale og diagonale linjer. Maleriet er abstrakt og er en nonfigurativ sammensetning av geometriske former. Abstrakt maleri viser seg å være sentralt for Kongelfs formspråk og uttrykk i etterkrigstiden.

Formbeskrivelse

På selve maleriet ser vi ulike geometriske strukturer og mønstre utført i en ekspressiv maleteknikk. Sentrert i bildet er den mest fremtredende ovale figuren, sammensatt av en relativt stor rød og sirkulær figur og en gul halvmåne som omgir den røde figuren. Det er imidlertid en svart liggende halvmåne som skiller disse to figurene fra hverandre. Videre ser vi at maleriet er oppdelt i flere mindre geometriske figurer av svarte, bueformede streker.

Kongelf maler med en variasjon av gjennomførte og beviste penselstrøk, og røffe og mer uferdige penselstrøk. Dermed blir noen av disse strekene er noe utvasket i fargen. På høyre side er det malt sikk-sakk mønster mot en hvit bakgrunn i en kjapp bevegelse, hvilket nesten forsvinner i det hvite feltet. Maleriet inneholder også flere trekant-liknende figurer som adskilles av sikksakk-liknende strøk. Trekantene er dog ikke malt med en skarp matematisk struktur, men fremtrer heller mer som ulike mønster i forskjellige størrelser.

Farger

Ettersom maleriet er abstrakt og nonfigurativt, rettes oppmerksomheten vår mot de sterke fargene og dermed vekker vårt sanseapparat. Det er brukt få, men tydelige og sterke farger. Fargene som blir brukt gjennomgående i maleriet er primærfargene gul og rød, som nesten fungerer som en slags farge-eksplosjon. Samtidig bruker Kongelf mørkere og lysere farger som står i kontrast til det gule og det røde. Dermed kommer det røde og det gule spesielt tydelig frem og fargenes oppgave blir dermed å fremheve disse kontrastene. Maleriet har flere grå, sorte og hvite figurer, men det er også hint av grønnfarger, da spesielt ytterst og øverst til høyre, samt nederst i bildet. Vi ser i tillegg hint av sort i de fargede figurene. Det er tydelig at Kongelf utforsker geometri og farger i sitt formspråk med en viss lekenhet. Det er nettopp disse struktur- og fargeopplevelsene som fanger betrakterens oppmerksomhet da bildet ikke viser til noe konkret eller figurativt.

Formal-analyse

Formane på bildet er geometriske, lineære, klare, lukket men samtidig stilisert og åpne. Bildet uttrykker enhet, flate og samtidig dybde. Effekten er optisk, ekspressiv, dynamisk, harmonisk og balansert. Linjene er både tynne og tykke, og de er klare, buede, kantene, ekspressive, dynamiske og harmoniske. Buede linjer dominerer i en mer vertikal retning, mens andre linjer beveger seg horisontalt og diagonalt. De myke kurver og eggformen fletter seg i hverandre, oppløser seg og dukker fram igjen. Samspillet mellom linjene i forhold til helhetsvirkningen er harmonisk og dynamisk. Overlappninger og nyanseringer i svart som ses i noen sted i maleriet kommuniserer i fargepsykologi bevegelse og dinamikk, og de deltar i å gi bildet en helhetsvirkningen.

Kontekst

Bildet ble malt i 1954. I den norske etterkrigstiden hører Kongelf hjemme blant det abstrakte (nonfigurative) formspråkets pionerer i Norge.^[2] Dette nye språket malerne letter etter inneholder konkrete og sterke linjer og farger, form og lys, flate- og romskapende kjennetegn, penselstrøk og rørsle samt puslespelkomposisjoner^[3]. Det som er typisk i Kongelfs verker i generelt er den konstante forpliktelsen til å beholde sitt valg av formspråk, dvs. bruken av abstrakte og geometriske former som er en kontrast og kombinasjon av myke, ovale, tykke og kreftige linjer^[4]. Hennes kunstneriske streben er på jakt etter en konstant balanse mellom uttrykk for følelser og geometrisk orden. Hun har hovedsakelig arbeidet med de samme temaene i hele sitt kunstnerisk liv i sin maleri, tegning og grafikk

Litteratur

Danbolt, Gunnar et al.. Norsk kunsthistorie. Bilde og skulptur frå vikingstida til i dag. 3. utg. Oslo: Samlaget, 2009.

Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design. «Sirkulær totem [Maleri].» 05.02.2019  https://digitaltmuseum.org/021046108915/sirkulaer-totem-maleri

Store norske leksikon. Hentet fra https://snl.no/Gudrun_Kongelf

Referanser

1. ↑ Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design, «Sirkulær totem [Maleri].»
2. ↑ Store norske leksikon. Hentet fra: https://snl.no/Gudrun_Kongelf
3. ↑ Danbolt, Norsk kunsthistorie. Bilde og skulptur fra vikingstida til i dag, 314-317.
4. ↑ Danbolt, Norsk kunsthistorie, 308-333.