Forskjell mellom versjoner av «Bonderødt»
| Linje 17: | Linje 17: | ||
=== Nonfigurativ kunst === | === Nonfigurativ kunst === | ||
| − | ''Bonderødt'' regnes som et nonfigurativt maleri, fordi det tilsynelatende ikke er en abstraksjon av et konkret motiv. | + | ''Bonderødt'' regnes som et nonfigurativt maleri, fordi det tilsynelatende ikke er en abstraksjon av et konkret motiv. Nonfigurativ kunst er et ytterpunkt i den abstrakte kunsten som oppstod i en teoretisk og kunsthistorisk forstand tidlig på 1900-tallet. Dette skjedde til dels som en kritikk av tradisjonell kunst. I mange abstrakte verk dreier det seg om en geometrisering av den organiske virkeligheten. Begrepet brukes om både ufullstendig og absolutt stilisering,<ref>Jonathan, ''Art History: The Key Concepts'', 5</ref> |
== Litteratur == | == Litteratur == | ||
Revisjonen fra 25. okt. 2022 kl. 11:39
Bonderødt (1975) er et nonfigurativt maleri av Mouche Thomsen. Det er utført i akryl på lerret, med størrelsesdimensjonene 115,5 x 81 cm. Maleriet ble kjøpt av Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design året det var ferdigstilt, og er en del av museets billedkunstsamling.
Innhold
Motivbeskrivelse
Motivet i Bonderødt bærer preg av å tilhøre det abstrakte, nonfigurative landskapet. Helt konkret ser man en overlappende rød, en blå og en sort figur plassert på en større ensfarget, brun-lilla bakgrunn. Figurene er sentrert på midten av lerretet og man legger umiddelbart merke til den overlappende signalrøde, u-formede figuren som omfavner en skarp blå linje. Denne linjen følger u-formen, og fremstår som en skillevegg mellom det røde feltet og det innerste rektangelformede sorte feltet. Alle formene er strengt geometrisk opptegnet og sidene i de tre formene går parallelt med hverandre.
Verket inneholder vagt romskapende elementer. Det svarte rektangelet når ikke inntil det blå og røde rektangelets øverste kant, som kan gi forestilling av at den svarte flaten befinner seg på et annet plan i bildet.
I en stripe langs det røde trianglet er rødfargen dusere enn i midten. Det danner en gradering mellom bakgrunnen og midtpunktet i bildet. Det store motivet i midten er, til tross for å være rektangulært, ikke symmetrisk, hvor rektangelet er lent svakt mot venstre.
Figurene fremstår som skarpe og tydelige, og fargesammensetningen bidrar til å skape en illusjon av at motivet nesten er i bevegelse. Denne illusjonen forsterkes av at figurene er asymmetriske og dermed fremstår som dynamisk, i sterk kontrast til den duse og nedtonede brun-lilla bakgrunnen. Samspillet mellom de stramme linjene, fargene, formene og den duse bakgrunnen skaper dessuten en tredimensjonal effekt og gir verket en dybde.
Optiske virkemidler
Kontekst
Senmodernisme
Nonfigurativ kunst
Bonderødt regnes som et nonfigurativt maleri, fordi det tilsynelatende ikke er en abstraksjon av et konkret motiv. Nonfigurativ kunst er et ytterpunkt i den abstrakte kunsten som oppstod i en teoretisk og kunsthistorisk forstand tidlig på 1900-tallet. Dette skjedde til dels som en kritikk av tradisjonell kunst. I mange abstrakte verk dreier det seg om en geometrisering av den organiske virkeligheten. Begrepet brukes om både ufullstendig og absolutt stilisering,[1]
Litteratur
Referanser
- ↑ Jonathan, Art History: The Key Concepts, 5
