Forskjell mellom versjoner av «Natt i Saint-Cloud»
| Linje 12: | Linje 12: | ||
=== Vinduet === | === Vinduet === | ||
| − | Vinduet har en veldig stor rolle i dette bildet. Det fungerer som en grense mellom liv og stillhet. Dette grunnes av at alt lys og liv kommer utenfra. Vindusmotivet er noe som kommer fra den tyske romantikken hvor det ble brukt for å vise menneskets relasjon til verden, som natur og andre mennesker. Det har også blitt brukt som en sperre for å vise det uoppnåelige, lengsler eller ensomhet.<ref>Mørstad, ''Edvard Munch'', 242.</ref> Denne grensen kan tydes som et symbol som viser til Munch sin sorg ovenfor farens død og hans ensomhet. | + | Vinduet har en veldig stor rolle i dette bildet. Vinduskarmen minner om to kors og kan være et symbol på dødens evige nærhet.<ref>Bischoff, ''Edvard Munch 1863-1944, 18''</ref> Det fungerer som en grense mellom liv og stillhet. ''Natt i Saint- Cloud'' viser det moderne mennesket, separert fra naturen, ensom i en leilighet i Saint-Cloud. Dette grunnes av at alt lys og liv kommer utenfra. |
| + | |||
| + | Vindusmotivet er noe som kommer fra den tyske romantikken hvor det ble brukt for å vise menneskets relasjon til verden, som natur og andre mennesker. Det har også blitt brukt som en sperre for å vise det uoppnåelige, lengsler eller ensomhet.<ref>Mørstad, ''Edvard Munch'', 242.</ref> Denne grensen kan tydes som et symbol som viser til Munch sin sorg ovenfor farens død og hans ensomhet. | ||
=== Figuren === | === Figuren === | ||
| Linje 18: | Linje 20: | ||
=== Fargene === | === Fargene === | ||
| − | Munch bruker fargene i ''Natt i Saint-Cloud'' for å male noe vi ikke kan se, menneskets indres følelser og stemning. | + | Blå er ofte, spesielt i Munchs bilder, en representasjon av menneskets melankolske natur, kulde og sorg. Sammen med rødt, som representerer lidenskap, sinne og varme skaper Munch en symbolsk atmosfære. Munch bruker fargene i ''Natt i Saint-Cloud'' for å male noe vi ikke kan se, menneskets indres følelser og stemning. Dette gjelder også Munch sin ensomhet som blir representert gjennom blå fargen i dette mørke rommet. |
| + | |||
| + | Fargesymbolikk er noe som endrer seg hele tiden, men blått har ofte symbolisert trofasthet og indre ro.<ref>Mørstad, Erik og Tschudi-Madsen, Stephan «fargesymbolikk», ''Store norske leksikon''. 26. august 2022. <nowiki>https://snl.no/fargesymbolikk</nowiki> </ref> Dette er helt det motsatte av Natt i Saint-Cloud. Mørstad og Tschudi-Madsen peker dette ut hvor de sier «Nyanser av blått mot svart kan man si symboliserer en flytende stemning og melankoli».<ref>Mørstad, Erik og Tschudi-Madsen, Stephan «fargesymbolikk», ''Store norske leksikon''. 26. august 2022. <nowiki>https://snl.no/fargesymbolikk</nowiki> </ref> | ||
== Kontekst == | == Kontekst == | ||
| Linje 29: | Linje 33: | ||
== Litteratur == | == Litteratur == | ||
| + | Bischoff, U. ( 1993). ''Edvard Munch 1863-1944.'' Köln: Benedikt Taschen. | ||
| + | |||
Eggum, Arne, Gerd Woll, Marit Lande, and Munchmuseet. Munch. Oslo: Messel Forl, 1998. | Eggum, Arne, Gerd Woll, Marit Lande, and Munchmuseet. Munch. Oslo: Messel Forl, 1998. | ||
Revisjonen fra 25. okt. 2022 kl. 14:22
Edvard Munch malte Natt i Saint-Cloud i 1890 da han var i Frankrike og hadde mottatt Statens kunstnerstipend. Maleriet ble utstilt på Høstutstillingen samme år under navnet "Natt". Natt i Saint- Cloud er malt med olje på lerret og måler 64,5 x 54 cm. I dag eies verket av Nasjonalmuseet i Oslo.
Innhold
Motivbeskrivelse
I maleriet er det en figur som sitter i et mørkt rom på en sofa og holder en sigarett mens han ser ut vinduet. Mannen har på seg flosshatt og noe som ligne en ytterkåpe. Rommet har få møbler, en lampe i taket, et bord og benken mannen sitter på. Mannen er snudd unna, men er midtpunktet i bildet. Rommet har ingen egen lyskilde, men blir belyst av månen i horisonten. Lyset kommer inn vinduet og lander på gulvet. Vinduet består av de lyseste fargene i verket og rammen til vinduet har tydelige linjer som former et kors. Korset fra rammen gjenvises på gulvet hvor lyset lander. Møblene og figuren er dekket i skygge og lyset skaper en tydelig silhuett av profilen til mannen.
Bildet har monokrom fargebehandling, dette gjør maleriet til et valørmaleri.[1] Et valørmaleri er et maleri hvor ulike nyanser av den samme fargen, i dette tilfellet blå, blir brukt. Kalles også tonemaleri. Denne teknikken er ofte brukt for å løfte stemningen i et bilde. Valørmaleriet ble av sine samtidskritikere tolket som et utrykk av nevrasteni.
Innholdsanalyse
Natt i Saint-Cloud er et maleri som viser til endringene i samfunnet og hvordan folket reagerte til dem. Verket fokuserer hovedsakelig på de psykologiske effektene ved tilværelsen hvor Munch tar for seg stemningen ved å reflektere menneskets indre følelser på de ytre omgivelsene. Denne ideen til Munch ble senere kalt det «kunstneriske manifest» eller «St. Cloud-manifestet».[2] Vi kan se dette gjennom stilheten i bildet og de melankolske fargene.
Natt i Saint-Cloud viser også til Munch sin emosjonelle tilstand. Korset i vinduet, stillheten og de melankolske fargene viser til dette.
Vinduet
Vinduet har en veldig stor rolle i dette bildet. Vinduskarmen minner om to kors og kan være et symbol på dødens evige nærhet.[3] Det fungerer som en grense mellom liv og stillhet. Natt i Saint- Cloud viser det moderne mennesket, separert fra naturen, ensom i en leilighet i Saint-Cloud. Dette grunnes av at alt lys og liv kommer utenfra.
Vindusmotivet er noe som kommer fra den tyske romantikken hvor det ble brukt for å vise menneskets relasjon til verden, som natur og andre mennesker. Det har også blitt brukt som en sperre for å vise det uoppnåelige, lengsler eller ensomhet.[4] Denne grensen kan tydes som et symbol som viser til Munch sin sorg ovenfor farens død og hans ensomhet.
Figuren
Figuren i bildet er mest sannsynlig Munch sin venn Emmanuel Goldstein.[5] Figuren sitter og ser ut vinduet, vi kan anta at han tenker. Denne figuren som er en kontrast til lyset, skaper en stemning til rommet og er et senterpunkt i bildet. Han har på seg hatt og frakk, som kan tolkes som om han ikke slapper av. Han er forberedt til å dra øyeblikkelig. Dette er et sted hvor en venter, ikke slapper av. Andreas Aubert var en individ som mente at rommet er et venteværelse, selv om vi vet at dette var Munchs midlertidig oppholdsrom.[6] Dette kan vi se med at mannen sitter med sitt yttertøy. Uansett om dette er et venteværelse eller ikke, venter mannen på noe.[7]
Fargene
Blå er ofte, spesielt i Munchs bilder, en representasjon av menneskets melankolske natur, kulde og sorg. Sammen med rødt, som representerer lidenskap, sinne og varme skaper Munch en symbolsk atmosfære. Munch bruker fargene i Natt i Saint-Cloud for å male noe vi ikke kan se, menneskets indres følelser og stemning. Dette gjelder også Munch sin ensomhet som blir representert gjennom blå fargen i dette mørke rommet.
Fargesymbolikk er noe som endrer seg hele tiden, men blått har ofte symbolisert trofasthet og indre ro.[8] Dette er helt det motsatte av Natt i Saint-Cloud. Mørstad og Tschudi-Madsen peker dette ut hvor de sier «Nyanser av blått mot svart kan man si symboliserer en flytende stemning og melankoli».[9]
Kontekst
Oppholdet i Frankrike
.Frankrike var på 1800-tallet svært viktig for nyvinninger innenfor europeisk malerkunst, og Munch var ikke den eneste som for til Paris for å utvikle sine evner[10] I denne perioden var fransk kunst inspirert av japanske tresnitt, hvor silhuetten var et sentralt motiv, noe en kan se i Natt i St-Cloud. Han måtte i løpet av oppholdet flytte fra Paris til St-Cloud grunnet kolerautbrudd og det er altså her han maler dette. [11]
Modernismen
Dette bildet blir malt under modernismens gjennombrudd, og motivet av det ensomme fremmedgjorte mennesket er et typisk modernistisk motiv i kunsten så vel som i litteraturen.
Litteratur
Bischoff, U. ( 1993). Edvard Munch 1863-1944. Köln: Benedikt Taschen.
Eggum, Arne, Gerd Woll, Marit Lande, and Munchmuseet. Munch. Oslo: Messel Forl, 1998.
Lange, M. I. (2022, September 10). Natt i Saint-Cloud. Hentet fra nasjonalmuseet: https://www.nasjonalmuseet.no/samlingen/objekt/NG.M.01111
Mørstad, Erik. Edvard Munch: Formative år 1874-1892. Norske Og Franske Impulser. Ph.D.-avhandling. Universitetet i Oslo. 2016
Mørstad, Erik og Tschudi-Madsen, Stephan «fargesymbolikk», Store norske leksikon. https://snl.no/fargesymbolikk
Referanser
- ↑ Mørstad, Edvard Munch, 241
- ↑ Lange, «Natt i Saint-Cloud»
- ↑ Bischoff, Edvard Munch 1863-1944, 18
- ↑ Mørstad, Edvard Munch, 242.
- ↑ Eggum mfl., Munch, 42
- ↑ Lange, «Natt i Saint-Cloud»
- ↑ Mørstad, Edvard Munch, 243
- ↑ Mørstad, Erik og Tschudi-Madsen, Stephan «fargesymbolikk», Store norske leksikon. 26. august 2022. https://snl.no/fargesymbolikk
- ↑ Mørstad, Erik og Tschudi-Madsen, Stephan «fargesymbolikk», Store norske leksikon. 26. august 2022. https://snl.no/fargesymbolikk
- ↑ Mørstad, Edvard Munch, 124
- ↑ Nasjonalmuseet, Natt i St- Cloud
