Forskjell mellom versjoner av «Høyfjell i soloppgang»

Fra hf/ifikk/kun1000
Hopp til: navigasjon, søk
(Motiv)
(Formalanalyse og virkemidler)
Linje 13: Linje 13:
 
Komposisjon:
 
Komposisjon:
  
''Høyfjell i soloppgang'' har en harmonisk og balansert komposisjon. Horisonten deler maleriet på midten. Slik skapes et skille mellom den lyse himmelen og den mørke jorden. Komposisjonen er balansert, med fjellformasjoner på hver side av et fjell i sentrum. Fjellene på høre side er noe større og mørkere. Gude oppnår likevel balanse i bildet ved å plassere flere mørke skyer på venstre side. Ellers er komposisjonen nesten symmetrisk, noe som sammen med den dempede paletten skaper ro og harmoni i bildet.
+
Komposisjonenen er harmonisk og balansert. Horisonten deler maleriet på midten mellom den lyse himmelen og den mørke jorden. Vi kan se fjellformasjoner på hver side av et fjell i sentrum. Fjellene på høre side er noe større og mørkere. Gude oppnår likevel balanse i bildet ved å plassere flere mørke skyer på venstre side. Ellers er komposisjonen nesten symmetrisk, noe som sammen med den dempede paletten skaper ro og harmoni i bildet.
  
 
Perspektiv:
 
Perspektiv:
  
Gude skaper en tydelig romfølelse ved bruk av perspektiv og illusjon. Det som er nærmere oss i landskapet er malt større enn det er som trer lengre bak. Videre tar han i bruk fargeperspektiv ved å male forgrunnen varmere enn bakgrunnen. Andre steder jobber han med atmosfærisk perspektiv. Dette er særlig tydelig ved de opplyste fjellene i bakgrunnen som er malt med færre kontraster og detaljer. Dette gjør at de trer lenger bak til tross for at de har en noe varmere farge fra sollyset enn den kalde himmelen. Videre kan vi se fjellene i normalpespektiv, opp på skyene i froskeperspektiv og ned på menneskene i fugleperspektiv. Kombinasjonen av perspektifver forsterker romfølelsen og størrelsesforhold mellom menneskene og den sublime naturen.  
+
Gude skaper en tydelig romfølelse ved bruk av perspektiv og illusjon. Det som skal fremstår som nærmest betrakteren er malt større enn det er som trer lengre bak. Videre oppnår Gude en illusjon av dybde ved å ta i bruk fargeperspektiv, der forgrunnen er malt varmere enn bakgrunnen. Andre steder jobber han med atmosfærisk perspektiv. Dette er særlig tydelig ved de opplyste fjellene i bakgrunnen som er malt med færre kontraster og detaljer. Dette gjør at de trer lenger bak, til tross for at de har en noe varmere farge fra sollyset enn den kalde himmelen. Videre kan vi se fjellenei normalpespektiv, opp på skyene i froskeperspektiv og ned på menneskene i fugleperspektiv. Kombinasjonen av perspektifver forsterker romfølelsen og størrelsesforholdet mellom de små staffasjefigurene og den sublime naturen.  
  
 
Lys og mørke (karen)
 
Lys og mørke (karen)
 
Maria og Karen
 
  
 
== Nasjonalromantikken og det sublime ==
 
== Nasjonalromantikken og det sublime ==

Revisjonen fra 19. okt. 2023 kl. 13:34

Hans Gude, Høyfjell i soloppgang, 1854. Olje på lerret, 100,2 x 163,6 cm. Foto: Nasjonalmuseet/Børre Høstland.

Maleriet Høyfjell i soloppgang (1854) malt av Hans Gude (1825 - 1903). Maleriet er malt med olje på lerret i formatet 100,2 x 163.6 og henger nå i Nasjonalmuseet i Oslo for billedsamlingene, kunst, arkitektur og design.

Motiv

Maren inkudert kort intro og bibliograf

Høyfjell i soloppgang er et av verkene til Hans Gude som skildrer til norsk naturlandskap. Store skjønne fjell og fjord som er snødekket utgjør seg i bakgrunnen med det varme lyset fra morgensolen. I midten av motivet kan man se et fjell som er omkranset av skyer. I tillegg skaper skyene og fjellene en skyggefull dal. I den skyggefulle dalen finner man et tjern som viser et speilbilde, liten del av noen skyer. Forkanten av en stein skimres det to menn som har på seg norske klær og som sikter mot noen reinsdyr. De to jegerne er forsvinnende små i forhold til den veldige naturen - Et typisk trekk ved nasjonalromantikken.

Formalanalyse og virkemidler

Komposisjon:

Komposisjonenen er harmonisk og balansert. Horisonten deler maleriet på midten mellom den lyse himmelen og den mørke jorden. Vi kan se fjellformasjoner på hver side av et fjell i sentrum. Fjellene på høre side er noe større og mørkere. Gude oppnår likevel balanse i bildet ved å plassere flere mørke skyer på venstre side. Ellers er komposisjonen nesten symmetrisk, noe som sammen med den dempede paletten skaper ro og harmoni i bildet.

Perspektiv:

Gude skaper en tydelig romfølelse ved bruk av perspektiv og illusjon. Det som skal fremstår som nærmest betrakteren er malt større enn det er som trer lengre bak. Videre oppnår Gude en illusjon av dybde ved å ta i bruk fargeperspektiv, der forgrunnen er malt varmere enn bakgrunnen. Andre steder jobber han med atmosfærisk perspektiv. Dette er særlig tydelig ved de opplyste fjellene i bakgrunnen som er malt med færre kontraster og detaljer. Dette gjør at de trer lenger bak, til tross for at de har en noe varmere farge fra sollyset enn den kalde himmelen. Videre kan vi se fjellenei normalpespektiv, opp på skyene i froskeperspektiv og ned på menneskene i fugleperspektiv. Kombinasjonen av perspektifver forsterker romfølelsen og størrelsesforholdet mellom de små staffasjefigurene og den sublime naturen.

Lys og mørke (karen)

Nasjonalromantikken og det sublime

Nasjonalromantikken

Kristin: Generell beskrivelse, (eks: nasjonsbygging, idelalisering

Nasjonalromtiske trekk i Høyfjell i soloppgang

Det sublime

Ally

Düsseldorfskolen

Kari

Litteratur

Referanser

Eksterne linker