Forskjell mellom versjoner av «Høyfjell i soloppgang»
| Linje 34: | Linje 34: | ||
== Düsseldorfskolen og dens påvirkning på Gudes kunstnerskap == | == Düsseldorfskolen og dens påvirkning på Gudes kunstnerskap == | ||
| − | Før dannelsen av et eget norsk kunstakademi ble talentfulle kunstnerspirer i Norge sendt til utlandske kunstakademi for skolering (finn ref). Med støtte fra den Norske Kunsforening reiser Gude som sekstenåring til Tyskland for å studere ved Det Kongelige Pröyssiske Kunstakademi i Düsseldorf (sett inn ref Strøm-Olsen, Hans Gude: En Kunstnerreise, 20. dobbeltsjekk navn på akademi). Akademiet her ble ansett som svært moderne i den europeiske samtiden. Eksempelvis tilbød man studier innen landskaps- og folkelivskildringer, og kunsten kunne ha romantiske innslag som villskap og følelser, hvilket skilte dem fra andre klassisk-orienterte akademier som la vekt på det universelle og idealiserte (sett inn ref Danbolt, Norsk Kunsthistorie,172.). Det var likevel ikke fritt frem for fantasier og følelser. Düsseldorfskolesn unike tilnærming innebar at man kombinerte romantikkens stemninger med det klassiskes tro på fornuft, og kunstneren over naturen (Sjekk om ref her kan være Dannbolt s, 173?). Kunstnere på akademiet i Düsseldorf var opptatt av naturtro gjengivelser og mange på akademiet, ikke minst Gude selv, lagde grundige nesten naturvitenskaplige studier i friluft (sett in ref, Danbolt?). | + | Før dannelsen av et eget norsk kunstakademi ble talentfulle kunstnerspirer i Norge sendt til utlandske kunstakademi for skolering (finn ref). Med støtte fra den Norske Kunsforening reiser Gude som sekstenåring til Tyskland for å studere ved Det Kongelige Pröyssiske Kunstakademi i Düsseldorf (sett inn ref Strøm-Olsen, Hans Gude: En Kunstnerreise, 20. dobbeltsjekk navn på akademi). Akademiet her ble ansett som svært moderne i den europeiske samtiden. Eksempelvis tilbød man studier innen landskaps- og folkelivskildringer, og kunsten kunne ha romantiske innslag som villskap og følelser, hvilket skilte dem fra andre klassisk-orienterte akademier som la vekt på det universelle og idealiserte (sett inn ref Danbolt, Norsk Kunsthistorie,172.). Det var likevel ikke fritt frem for fantasier og følelser. Düsseldorfskolesn unike tilnærming innebar at man kombinerte romantikkens stemninger med det klassiskes tro på fornuft, og kunstneren over naturen (Sjekk om ref her kan være Dannbolt s, 173?). Kunstnere på akademiet i Düsseldorf var opptatt av naturtro gjengivelser og mange på akademiet, ikke minst Gude selv, lagde grundige nesten naturvitenskaplige studier i friluft (sett in ref, Danbolt?). De møysommelige skissene ble deretter kombinert til det man anså kunne være en representativ syntese av det man hadde observert i naturen (sett inn ref Haverkamp, Hans Gude, 6.). Man foretrakk synteser og representative gjengivelser siden dette forhindret at man ble styrt av sine følelser (sett in ref Danbolt?). Som et resultat av dette er landskapsbildene på Düsseldorfskolen ateliebilder som ikke nødvendigvis basert på skisser fra samme sted. Detter gjelder også Høyfjell i Soloppgang som er basert på skisser Gude lagde i forbindelse med en studiereise i Kvinherad og Mauranger i 1849 (sett inn ref Nedrebø et. al, Hans Gude, 16, 20.) På Düsseldorfskolen bidro studiekameratene gjerne med elementer i hverandres bilder, og Gude ble såpass god på fremstilling av skylag at han gikk under kallenavnet "Luftdoktor" (Haverkamp. Hans Gude, 6.) |
== Litteratur == | == Litteratur == | ||
Revisjonen fra 19. okt. 2023 kl. 15:43
Maleriet Høyfjell i soloppgang (1854) malt av Hans Gude (1825 - 1903). Maleriet er malt med olje på lerret i formatet 100,2 x 163.6 og henger nå i Nasjonalmuseet i Oslo for billedsamlingene, kunst, arkitektur og design.
Innhold
Motiv
Maren inkudert kort intro og bibliograf
Høyfjell i soloppgang er et av verkene til Hans Gude som skildrer til norsk naturlandskap. Store skjønne fjell og fjord som er snødekket utgjør seg i bakgrunnen med det varme lyset fra morgensolen. I midten av motivet kan man se et fjell som er omkranset av skyer. I tillegg skaper skyene og fjellene en skyggefull dal. I den skyggefulle dalen finner man et tjern som viser et speilbilde, liten del av noen skyer. Forkanten av en stein skimres det to menn som har på seg norske klær og som sikter mot noen reinsdyr. De to jegerne er forsvinnende små i forhold til den veldige naturen - Et typisk trekk ved nasjonalromantikken.
Formalanalyse og virkemidler
Komposisjon:
Komposisjonenen er harmonisk og balansert. Horisonten deler maleriet på midten mellom den lyse himmelen og den mørke jorden. Vi kan se fjellformasjoner på hver side av et fjell i sentrum. Fjellene på høre side er noe større og mørkere. Gude oppnår likevel balanse i bildet ved å plassere flere mørke skyer på venstre side. Ellers er komposisjonen nesten symmetrisk, noe som sammen med den dempede paletten skaper ro og harmoni i bildet.
Perspektiv:
Gude skaper en tydelig romfølelse ved bruk av perspektiv og illusjon. Det som skal fremstår som nærmest betrakteren er malt større enn det er som trer lengre bak. Videre oppnår Gude en illusjon av dybde ved å ta i bruk fargeperspektiv, der forgrunnen er malt varmere enn bakgrunnen. Andre steder jobber han med atmosfærisk perspektiv. Dette er særlig tydelig ved de opplyste fjellene i bakgrunnen som er malt med færre kontraster og detaljer. Dette gjør at de trer lenger bak, til tross for at de har en noe varmere farge fra sollyset enn den kalde himmelen. Videre kan vi se fjellene i normalpespektiv, opp på skyene i froskeperspektiv og ned på menneskene i fugleperspektiv. Kombinasjonen av perspektifver forsterker romfølelsen og størrelsesforholdet mellom de små staffasjefigurene og den sublime naturen.
Lys og mørke (karen)
Blandt de formale virkemidlene spiller fargebruken en viktig rolle. En kan legge merke ved fargekonstrastene som baserer seg på nyanser av lyse og mørke farger. En slik bruk skaper dybde, hvor fjellkjeden i lyse toner virker fjerne, mens de varme grønnfargen i forgrunnen skaper
Nasjonalromantikken og det sublime
Nasjonalromantikken
Kristin: Generell beskrivelse, (eks: nasjonsbygging, idelalisering
Nasjonalromtiske trekk i Høyfjell i soloppgang
Det sublime
Ally
Düsseldorfskolen og dens påvirkning på Gudes kunstnerskap
Før dannelsen av et eget norsk kunstakademi ble talentfulle kunstnerspirer i Norge sendt til utlandske kunstakademi for skolering (finn ref). Med støtte fra den Norske Kunsforening reiser Gude som sekstenåring til Tyskland for å studere ved Det Kongelige Pröyssiske Kunstakademi i Düsseldorf (sett inn ref Strøm-Olsen, Hans Gude: En Kunstnerreise, 20. dobbeltsjekk navn på akademi). Akademiet her ble ansett som svært moderne i den europeiske samtiden. Eksempelvis tilbød man studier innen landskaps- og folkelivskildringer, og kunsten kunne ha romantiske innslag som villskap og følelser, hvilket skilte dem fra andre klassisk-orienterte akademier som la vekt på det universelle og idealiserte (sett inn ref Danbolt, Norsk Kunsthistorie,172.). Det var likevel ikke fritt frem for fantasier og følelser. Düsseldorfskolesn unike tilnærming innebar at man kombinerte romantikkens stemninger med det klassiskes tro på fornuft, og kunstneren over naturen (Sjekk om ref her kan være Dannbolt s, 173?). Kunstnere på akademiet i Düsseldorf var opptatt av naturtro gjengivelser og mange på akademiet, ikke minst Gude selv, lagde grundige nesten naturvitenskaplige studier i friluft (sett in ref, Danbolt?). De møysommelige skissene ble deretter kombinert til det man anså kunne være en representativ syntese av det man hadde observert i naturen (sett inn ref Haverkamp, Hans Gude, 6.). Man foretrakk synteser og representative gjengivelser siden dette forhindret at man ble styrt av sine følelser (sett in ref Danbolt?). Som et resultat av dette er landskapsbildene på Düsseldorfskolen ateliebilder som ikke nødvendigvis basert på skisser fra samme sted. Detter gjelder også Høyfjell i Soloppgang som er basert på skisser Gude lagde i forbindelse med en studiereise i Kvinherad og Mauranger i 1849 (sett inn ref Nedrebø et. al, Hans Gude, 16, 20.) På Düsseldorfskolen bidro studiekameratene gjerne med elementer i hverandres bilder, og Gude ble såpass god på fremstilling av skylag at han gikk under kallenavnet "Luftdoktor" (Haverkamp. Hans Gude, 6.)
