Forskjell mellom versjoner av «Vinje som gjetergutt»
| Linje 11: | Linje 11: | ||
== Litteratur == | == Litteratur == | ||
| − | == Referanser == | + | === Referanser === |
[[Kategori:Nasjonalmuseet]] | [[Kategori:Nasjonalmuseet]] | ||
[[Kategori:Maleri]] | [[Kategori:Maleri]] | ||
[[Kategori:Alle wiki-kunstverk]] | [[Kategori:Alle wiki-kunstverk]] | ||
<references /> | <references /> | ||
Revisjonen fra 20. okt. 2023 kl. 13:03
Her kommer det tekst høsten 2023
Fra naturalisme til nyromantikk
1886 markerte en overgang i den norske kunsten, men det var en myk overgang. De nasjonale motivene hadde eksistert innen norsk kunst siden dannelsen av Norge og nyromantikken bar fortsatt preg fra naturalismen i 1886.[1] Tidlig på 1880-tallet var Paris Europas kunstsentrum og naturalismen var den klare kunststrømningen.[2] Naturalismen hang nært sammen med friluftsmaleriet som ble mulig etter oppfinnelsen av fargetuben.[3] Under naturalismen skulle kunstnerne dra ut og male direkte foran motivet og representere det man så umiddelbart og motivene skulle være av samtiden. Særlig ble det viktig å kunne fange lyset slik man opplevde det, derfor ble motiver badet i sollys et typisk kjennetegn for naturalistisk kunst.[4] Fargene endret seg også spesielt under denne perioden. Før skulle man skape skygge ved bruk av sort og hvitt, men nå begynte kunstnerne heller å bruke farger, ved å for eksempel bruke mørkegrønn som skygge til noe blått eller bruke en litt lysere versjon av lokalfargen til lys.[5] Christian Skredsvig var rask til å tilegne seg den franske naturalistiske stilen og fikk gullmedalje på Salongen i Paris for maleriet Une Ferme à Venoix i 1881.[6]
1880-tallet var også perioden hvor man så mange norske kunstnere som hadde tilbrakt kunstnerskapet sitt i utlandet så langt, vendte hjem til Norge.[7] Sommeren 1886 møtte Erik Werenskiold, Gerhard Munthe, Kitty Kielland, Eilif Peterssen og Harriet Backer opp på Fleskum gård som var eid av Skredsvig. De mest bemerkelsesverdige verkene fra Fleskum-sommeren var er de to maleriene, begge kalt Sommernatt, som ble malt av Kitty Kielland og Eilif Peterssen. I disse maleriene finner man klare kjennetegn som skulle komme til å definere stemningslandskapet. Her forsvant det klare dagslyset man fant hos naturalismen og ble erstattet med den mer stemningsfulle skumringen.[8] Dette påvirket fargene, som mister sin prakt og heller ble samlet i større flater. Konturene i landskapet ble mer synlig og skaper klart skille mellom vann, skog og himmel. Tanken om at stemningen i naturen og menneskets bevissthet hang sammen, som man så i nasjonalromantikken, kom frem i bildekunsten igjen.[9]
Christian Skredsvig gikk helhjertet inn for den nye stilen og hans malerier etter Fleskum-sommeren bryter med stilen han arbeidet med i Paris.[10] Klart er det dempede lyset som flater ut bildet og omgjør skogen til større, udetaljerte flater og siden maleriet avbilder en allerede død forfatter i sin barndom, finner man ikke de samtidige motivene man forventet av naturalismen her. På denne måten kan Vinje som gjetergutt regnes som et tidlig kunstverk innenfor nyromantisk kunst.
Litteratur
Referanser
- ↑ Danbolt, Norsk kunsthistorie: Bilde og skulptur frå vikingtida til i dag, 213.
- ↑ Berg, Norges kunsthistorie. B.5. Nasjonal vekst, 147.
- ↑ Danbolt, Norsk kunsthistorie: Bilde og skulptur frå vikingtida til i dag, 202.
- ↑ Berg, Norges kunsthistorie. B.5. Nasjonal vekst, 147-148.
- ↑ Danbolt, Norsk kunsthistorie: Bilde og skulptur frå vikingtida til i dag, 203.
- ↑ Berg, Norges kunsthistorie. B.5. Nasjonal vekst, 156-157.
- ↑ Danbolt, Norsk kunsthistorie: Bilde og skulptur frå vikingtida til i dag, 213.
- ↑ Berg, Norges kunsthistorie. B.5. Nasjonal vekst, 213.
- ↑ Danbolt, Norsk kunsthistorie: Bilde og skulptur frå vikingtida til i dag, 214.
- ↑ Berg, Norges kunsthistorie. B.5. Nasjonal vekst, 214.
