Forskjell mellom versjoner av «Vinje som gjetergutt»

Revisjonen fra 20. okt. 2023 kl. 15:42

Vinje som gjetergutt er et oljemaleri av den norske kunstneren Christian Skredsvig. Maleriet måler 99,5 x 151 cm og ble kjøpt opp av Nasjonalgalleriet i 1985. Etter flere år i utlandet ble Skredsvig særlig opptatt av å skildre norsk natur og bygdekultur slik vi ser i dette maleriet.^[1] Gutten på bildet er en framstilling av nasjonaldikteren Aasmund Olavsson Vinje som barn.

Motivbeskrivelse

Christian Skredsvig, Vinje som gjetergutt, 1887. Olje på lerret, 99,5 x 151 cm. Foto: Nasjonalmuseet/Børre Høstland.

Vinje som gjetergutt er et maleri der vi ser norsk natur med en ung gutt i forgrunnen. Den unge gutten er lyshåret, med blå øyne og er i kledd en mørk skjorte, en blå vest, og brune bukser og lue. Guttens påkledning står i tråd med hans oppgave som gjetergutt. Han befinner seg i en helling, omfavnet av vekster og grønn skog. Til høyre kan vi skimte et geitehode, og til venstre, litt bak, står det et par kuer og beiter. Dyrene og gutten er plassert i en skråning, og samspillet mellom forgrunnens skråning og bakgrunnens fjellformasjoner skaper dybde og perspektiv.

Naturomgivelsene dekker store deler av maleriet. Landskapet er preget av grønne vekster og skog, samt nyanser av oransje og gule blader, noe som er med på å hinte om en overgangsfase mellom sen sommer og høst. Guttens varme farger står i kontrast til de kalde fargene som er brukt for å male omgivelsene, noe som bidrar til å fremheve gutten som hovedmotiv.

Der gutten er plassert med ryggen vendt mot skråningen, er det vanskelig å si noe om gutten er på vei oppover, og har snudd seg for å betrakte utsikten nedover, eller om han er på vei nedover og bare har stoppet opp. Uavhengig er den avslappede holdningen med samlede ben der jakken henger over skulderen, en indikasjon på at gutten står stille. Guttens stillstand underbygger det betenkte blikket han bærer da omgivelsene han befinner seg i tilsynelatende er i bevegelse.

For det er guttens betenkte blikk som er maleriets hovedmotiv. Der dyrene er i bevegelse og konsentrert om øyeblikket, er guttens stillstand en underbyggelse om et åndelig fravær. Slik tittelen hentyder, har gutten et ansvar for dyrene. Likevel hviler blikket hans utenfor maleriets rammer, og bidrar til en åpen undring om guttens tanker.

Formalanalyse

I dette verket har Skredsvig brukt et rolig fargepalett med dempede lokalfarger som er dype og mettende, slik mange av hans verk blir beskrevet. De dempede fargene skyldes en overskyet himmel som gir et dempet lys og bidrar til det stemningsskapende i maleriet. Det er lite kontrast mellom lys og skygge, likevel er dybden overbevisende. Dypere inn i skogen finner vi mørkere skygger som gjør at vi flytter blikket vårt fra guttens ansikt og videre inn i landskapet. Ved at bakgrunnen har kaldere toner og forgrunnen varmere, skapes det en levende realisme gjennom verket. Dette gir også en kontrast som fremhever gutten i forgrunnen. Overgangsfase? De rustrøde fargene som man ser på telemarksfeene og gutten knyttes sammen med resten av omgivelsene og skaper en fin fargebalanse.

Verket har en moderne avskjæring hvor gutten er plassert langt fremme i bildet med avkuttede knær. Vi finner flere diagonale linjer, blant annet i trærne, hellingen og telemarksfeene. Disse linjene skaper en dybde og spenning. Slik blir det lett å la blikket vandre og ta inn alle detaljer. Som en kontrast til disse diagonalene, har vi en vertikal linje i gutten som skiller seg ut fra den ellers dynamiske omgivelsen. Linjen skaper en ro og harmoni, og setter fokus på hans drømmende og tankefulle ansikt. Perspektiv!

Skredsvig danner et atmosfærisk perspektiv ved bruk av glatte penselstrøk som gir en fjern bakgrunn, og grove, mer detaljerte strøk i forgrunnen. Spesielt gutten er portrettert mer detaljert enn dyrene og omgivelsene, men med delikate og fine strøk. I resten av omgivelsene blander nesten fargene seg og formene går i oppløsning (?). Teknikken i bakgrunnen gir også et ekspresjonistisk preg. Pastos?

Kontekst

Skredsvig likte å håndplukke sine inspirasjonskilder, men kunstmaleren fikk betydelig innflytelse fra Aasmund Olavsson Vinje. Vinje var kjent for å være banebrytende i bruken av nynorsk i journalistikk, bøker og dikt. Skredsvig følte et sterkt slektskap med Vinje, både i livshistorie og forhold til poesi, men også kjærlighet for det norske.

Skredsvig var stadig betraktet for å være en romantiker og med ulike, teknikker under beltet sitt, så var Skredsvig dyktig med å skildre norske levevilkår og fremme det nasjonale særpreget. Mye av Vinjes dikt, musikk og litteratur resonnerte sterkt hos kunstmaleren og påvirket hans kunst før og etter Vinjes død. Det var også mange paralleller i deres oppvekst: begge ble oppvokst i bondefamilier og følte en sterk tilknytting til hver respekterte fødesteder. Begge var kunstneriske og i tillegg veldig kloke.

"Vinje som gjetergutt" ble ferdigstilt i 1887, men Vinje var allerede død 17 år tidligere i 1870. Skredsvig valgte med sin kunnskap og beundring for lyrikeren å skildre Vinje som barn. "Vinjes barndomshjem Plassen i Telemark" ble også malt i sammenheng med studieturen til Telemark, hvor Skredsvig valgte å avbilde Vinje sitt fødested. Vinje var en helt i Skredsvig sine øyne og dette kan forklare at det var en personlig

Fra naturalisme til nyromantikk

1886 markerte en overgang i den norske kunsten, men det var en myk overgang. De nasjonale motivene hadde eksistert innen norsk kunst siden dannelsen av Norge og nyromantikken bar fortsatt preg fra naturalismen i 1886.^[2] Tidlig på 1880-tallet var Paris Europas kunstsentrum og naturalismen var den klare kunststrømningen.^[3] Naturalismen hang nært sammen med friluftsmaleriet som ble mulig etter oppfinnelsen av fargetuben.^[4] Under naturalismen skulle kunstnerne dra ut og male direkte foran motivet og representere det man så umiddelbart og motivene skulle være av samtiden. Særlig ble det viktig å kunne fange lyset slik man opplevde det, derfor ble motiver badet i sollys et typisk kjennetegn for naturalistisk kunst.^[5] Fargene endret seg også spesielt under denne perioden. Før skulle man skape skygge ved bruk av sort og hvitt, men nå begynte kunstnerne heller å bruke farger, ved å for eksempel bruke mørkegrønn som skygge til noe blått eller bruke en litt lysere versjon av lokalfargen til lys.^[6] Christian Skredsvig var rask til å tilegne seg den franske naturalistiske stilen og fikk gullmedalje på Salongen i Paris for maleriet Une Ferme à Venoix i 1881.^[7]

1880-tallet var også perioden hvor man så mange norske kunstnere som hadde tilbrakt kunstnerskapet sitt i utlandet så langt, vendte hjem til Norge.^[8] Sommeren 1886 møtte Erik Werenskiold, Gerhard Munthe, Kitty Kielland, Eilif Peterssen og Harriet Backer opp på Fleskum gård som var eid av Skredsvig. De mest bemerkelsesverdige verkene fra Fleskum-sommeren var er de to maleriene, begge kalt Sommernatt, som ble malt av Kitty Kielland og Eilif Peterssen. I disse maleriene finner man klare kjennetegn som skulle komme til å definere stemningslandskapet. Her forsvant det klare dagslyset man fant hos naturalismen og ble erstattet med den mer stemningsfulle skumringen.^[9] Dette påvirket fargene, som mister sin prakt og heller ble samlet i større flater. Konturene i landskapet ble mer synlig og skaper klart skille mellom vann, skog og himmel. Tanken om at stemningen i naturen og menneskets bevissthet hang sammen, som man så i nasjonalromantikken, kom frem i bildekunsten igjen.^[10]

Christian Skredsvig gikk helhjertet inn for den nye stilen og hans malerier etter Fleskum-sommeren bryter med stilen han arbeidet med i Paris.^[11] Klart er det dempede lyset som flater ut bildet og omgjør skogen til større, udetaljerte flater og siden maleriet avbilder en allerede død forfatter i sin barndom, finner man ikke de samtidige motivene man forventet av naturalismen her. På denne måten kan Vinje som gjetergutt regnes som et tidlig kunstverk innenfor nyromantisk kunst.

Litteratur

Her listes litteraturen på forfatters etternavn (chicagomalen)

Referanser

1. ↑ Skaara, s.v. "Vinje som gjetergutt", Nasjonalmuseets samling online.
2. ↑ Danbolt, Norsk kunsthistorie: Bilde og skulptur frå vikingtida til i dag, 213.
3. ↑ Berg, Norges kunsthistorie. B.5. Nasjonal vekst, 147.
4. ↑ Danbolt, Norsk kunsthistorie: Bilde og skulptur frå vikingtida til i dag, 202.
5. ↑ Berg, Norges kunsthistorie. B.5. Nasjonal vekst, 147-148.
6. ↑ Danbolt, Norsk kunsthistorie: Bilde og skulptur frå vikingtida til i dag, 203.
7. ↑ Berg, Norges kunsthistorie. B.5. Nasjonal vekst, 156-157.
8. ↑ Danbolt, Norsk kunsthistorie: Bilde og skulptur frå vikingtida til i dag, 213.
9. ↑ Berg, Norges kunsthistorie. B.5. Nasjonal vekst, 213.
10. ↑ Danbolt, Norsk kunsthistorie: Bilde og skulptur frå vikingtida til i dag, 214.
11. ↑ Berg, Norges kunsthistorie. B.5. Nasjonal vekst, 214.