Forskjell mellom versjoner av «Torvmyr på Jæren»
(→Innledning) |
(→Formalanalyse: komposisjon) |
||
| Linje 5: | Linje 5: | ||
== Formalanalyse == | == Formalanalyse == | ||
| + | |||
| + | === Komposisjon === | ||
| + | Mange elementer i bildet følger det gylne snitt. For eksempel dekker himmel den øverste tredjedelen av bildet, dette er typisk for landskapsmaleri. Horisontlinjen skaper et skarpt skille mellom mark og himmel. Med unntak av åsene på venstre side, fremhever komposisjonen og horisonten det langtutsrekkende flate landskapet. Hovedfokuset er på en stor utgravd jordlapp der det har foregått torvutvinning. Torvgraven er systematisk utgravd i geometriske former og oppleves som en hard kontrast til det organiske formspråket til landskapet. Torven ligger til tørk i mange hauger på rad og skaper linjer, de leder øyet til det øverste venstre punktet i det gylne snitt. Selv om det ikke finnes et felles forsvinningspunkt til disse linjene, så faller det seg fortsatt naturlig å følge linjene med blikket. Torvhaugene er dominerende med noen av de mørkeste valørene i maleriet, men de blir balansert av åsene som skaper en forhøyd horisont på venstre side. Komposisjonen skaper effektivt følelse av dybde, og linjene skaper retning og gjør synsopplevelsen rolig og uforstyrret. | ||
== Kontekstualisering == | == Kontekstualisering == | ||
Revisjonen fra 23. okt. 2023 kl. 16:02
Innhold
Biografi
Motivbeskrivelse
Formalanalyse
Komposisjon
Mange elementer i bildet følger det gylne snitt. For eksempel dekker himmel den øverste tredjedelen av bildet, dette er typisk for landskapsmaleri. Horisontlinjen skaper et skarpt skille mellom mark og himmel. Med unntak av åsene på venstre side, fremhever komposisjonen og horisonten det langtutsrekkende flate landskapet. Hovedfokuset er på en stor utgravd jordlapp der det har foregått torvutvinning. Torvgraven er systematisk utgravd i geometriske former og oppleves som en hard kontrast til det organiske formspråket til landskapet. Torven ligger til tørk i mange hauger på rad og skaper linjer, de leder øyet til det øverste venstre punktet i det gylne snitt. Selv om det ikke finnes et felles forsvinningspunkt til disse linjene, så faller det seg fortsatt naturlig å følge linjene med blikket. Torvhaugene er dominerende med noen av de mørkeste valørene i maleriet, men de blir balansert av åsene som skaper en forhøyd horisont på venstre side. Komposisjonen skaper effektivt følelse av dybde, og linjene skaper retning og gjør synsopplevelsen rolig og uforstyrret.
