Forskjell mellom versjoner av «Aase Texmon Rygh»
| Linje 1: | Linje 1: | ||
| − | + | Aase Texmon Rygh er en norsk billedhugger. Hun ble født i 14.4.1925 i Troms. Hennes foreldre var kjøpmann Johannes Andreas Texmon (1893–1978) og Hjørdis Dahl (1901–63). Hun ble i 21.5.1949 gift med interiørarkitekt og industridesigner Thorbjørn Rygh (1924–). | |
| − | + | Aase flyttet tidlig til Østlandet og studerte 1944–46 ved SHKS, bl.a. under Thorbjørn Alvsåker. Senere fikk hun stipend for studier hos Einar Utzon-Frank på Kunstakademiet i København 1948–49. Hun debuterte på Høstutstillingen 1950 med Trepike I, en stramt komponert, stående kvinne, med treets årringer i dekorativt spill. Kritikerne roste den sikre formbeherskelsen og fraværet av individuelle, psykologiserende trekk. | |
| − | <br> | + | Hun gjorde i etterkrigstiden en betydelig pionerinnsats for det abstrakte formspråkets innføring og anerkjennelse i norsk billedhuggerkunst. På 50-tallet skjedde fremmet hun dette kunstsynet gjennom sine arbeider med beskjedne formater. 1952 viste hun 13 slike i Galleri Moderne Kunst i Oslo. Hennes arbeider var preget av geometrisk, renlinjet abstraksjon, og hun fikk igjen velvillig kritikk. Et par år senere etablerte ekteparet Rygh seg i egen villa med atelier i Oslo, der hun har arbeidet siden. <br> |
| − | + | Til tross for en viss anerkjennelse tidlig i karrieren stod Texmon Rygh imidlertid lenge nokså isolert som modernist i det lille, norske billedhuggermiljøet, men hun har etter hvert vunnet en bredere annerkjennelse og ble utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden 2001.Aase Texmon Ryghs karriere viser et høyt aktivitetsnivå med vel et dusin separatutstillinger, samt over 40 skulpturer i offentlig eie. Kjente arbeider er blant annet: Spiral II (1952), Bjørn Farmann-monumentet (1971, Tønsberg), som er to modellerte og støpte bronseplater satt opp mot hverandre i V- formasjon, Løk (1977, Norges landbrukshøgskole). I Volta (1978) og i Brutt form (1983, Furuset Senter, Oslo) har Rygh redusert skulpturene nesten til rene tegn; U-tegn og O-tegn. Nasjonalmuseet/Museet for samtidskunst i Oslo eier 4 arbeider av henne.<br> | |
| − | Texmon Rygh | + | <br> |
| + | |||
| + | Les om Aase Texmon Ryghs verk [[Brudt form|Brudt form]] [[Image:2010 høst Aase Texmon Rygh2.jpg|thumb|left|256px|Aase Texmon Rygh, Brudt form / Foto: B. Stolpmann]] | ||
| + | |||
| + | Texmon Rygh i Sandefjords Blad fra 1986: ”Vi trenger kunsten. Fantasien, leken og mytene er borte. Kunsten kan hjelpe oss tilbake til det helere liv”. | ||
<br><br><br> | <br><br><br> | ||
| Linje 33: | Linje 37: | ||
== Bibliografi == | == Bibliografi == | ||
| − | <br> | + | Aamold, Svein (forfatter). Aase Texmon Rygh. Store norske leksikon, http://snl.no/.nbl_biografi/Aase_Texmon_Rygh/utdypning 12.2.12. <br> |
[[Category:Universitetet_i_Oslo]] [[Category:Kunstnere]] [[Category:Skulptur]] | [[Category:Universitetet_i_Oslo]] [[Category:Kunstnere]] [[Category:Skulptur]] | ||
Revisjonen fra 26. mar. 2012 kl. 23:15
Aase Texmon Rygh er en norsk billedhugger. Hun ble født i 14.4.1925 i Troms. Hennes foreldre var kjøpmann Johannes Andreas Texmon (1893–1978) og Hjørdis Dahl (1901–63). Hun ble i 21.5.1949 gift med interiørarkitekt og industridesigner Thorbjørn Rygh (1924–).
Aase flyttet tidlig til Østlandet og studerte 1944–46 ved SHKS, bl.a. under Thorbjørn Alvsåker. Senere fikk hun stipend for studier hos Einar Utzon-Frank på Kunstakademiet i København 1948–49. Hun debuterte på Høstutstillingen 1950 med Trepike I, en stramt komponert, stående kvinne, med treets årringer i dekorativt spill. Kritikerne roste den sikre formbeherskelsen og fraværet av individuelle, psykologiserende trekk.
Hun gjorde i etterkrigstiden en betydelig pionerinnsats for det abstrakte formspråkets innføring og anerkjennelse i norsk billedhuggerkunst. På 50-tallet skjedde fremmet hun dette kunstsynet gjennom sine arbeider med beskjedne formater. 1952 viste hun 13 slike i Galleri Moderne Kunst i Oslo. Hennes arbeider var preget av geometrisk, renlinjet abstraksjon, og hun fikk igjen velvillig kritikk. Et par år senere etablerte ekteparet Rygh seg i egen villa med atelier i Oslo, der hun har arbeidet siden.
Til tross for en viss anerkjennelse tidlig i karrieren stod Texmon Rygh imidlertid lenge nokså isolert som modernist i det lille, norske billedhuggermiljøet, men hun har etter hvert vunnet en bredere annerkjennelse og ble utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden 2001.Aase Texmon Ryghs karriere viser et høyt aktivitetsnivå med vel et dusin separatutstillinger, samt over 40 skulpturer i offentlig eie. Kjente arbeider er blant annet: Spiral II (1952), Bjørn Farmann-monumentet (1971, Tønsberg), som er to modellerte og støpte bronseplater satt opp mot hverandre i V- formasjon, Løk (1977, Norges landbrukshøgskole). I Volta (1978) og i Brutt form (1983, Furuset Senter, Oslo) har Rygh redusert skulpturene nesten til rene tegn; U-tegn og O-tegn. Nasjonalmuseet/Museet for samtidskunst i Oslo eier 4 arbeider av henne.
Texmon Rygh i Sandefjords Blad fra 1986: ”Vi trenger kunsten. Fantasien, leken og mytene er borte. Kunsten kan hjelpe oss tilbake til det helere liv”.
Referanser
Bibliografi
Aamold, Svein (forfatter). Aase Texmon Rygh. Store norske leksikon, http://snl.no/.nbl_biografi/Aase_Texmon_Rygh/utdypning 12.2.12.
