Forskjell mellom versjoner av «Harriet Backer»
| Linje 3: | Linje 3: | ||
Hun var blant den generasjonen norske kunstnerne som fikk utdannelsen sin i München, og som følgelig var opptatt av å være realister. Kunstnerne på denne tiden var engasjert i å male realistisk, slik virkeligheten så ut – de ville fange hverdagslivet og få det på lerretet.Dette er noe Harriet Backer gjorde, hun ga en realistisk visning inn i hverdagslivet som vi blant annet kan se i maleriet ''Blått interiør''. | Hun var blant den generasjonen norske kunstnerne som fikk utdannelsen sin i München, og som følgelig var opptatt av å være realister. Kunstnerne på denne tiden var engasjert i å male realistisk, slik virkeligheten så ut – de ville fange hverdagslivet og få det på lerretet.Dette er noe Harriet Backer gjorde, hun ga en realistisk visning inn i hverdagslivet som vi blant annet kan se i maleriet ''Blått interiør''. | ||
| − | Utover på 1800-tallet ble malerkunsten mer detaljert av både mennesker og miljø for å få fram det realistiske i et kunstverk. Under den såkalte München-perioden fra midten av 1870-årene, realiserte Backer bilder i denne realistiske ånden. Harriet Backer ble regnet som en naturalist og en tidlig impresjonist innenfor den realistiske tradisjonen. I 1878 reiste hun videre til Paris for å fortsette sin malerutdannelse, og det var under sitt tiårige opphold her, at hun ble introdusert for friluftsmaleriet til | + | Utover på 1800-tallet ble malerkunsten mer detaljert av både mennesker og miljø for å få fram det realistiske i et kunstverk. Under den såkalte München-perioden fra midten av 1870-årene, realiserte Backer bilder i denne realistiske ånden. Harriet Backer ble regnet som en naturalist og en tidlig impresjonist innenfor den realistiske tradisjonen. I 1878 reiste hun videre til Paris for å fortsette sin malerutdannelse, og det var under sitt tiårige opphold her, at hun ble introdusert for friluftsmaleriet til Léon Pelouse (1838-1891) og fikk vekket sin interesse for fransk impresjonisme. Harriet Backer drev sin egen malerskole fra rundt 1890 til 1909, samme år som Norge fikk sitt første offentlige kunstakademi. Søstrene Charlotte-som regnes som Norges første avantgardistiske kunstner- og Frida Wankel,var blant hennes elever. Andre elever som Ragnhild Keyser og Ragnhild Kaarbø besøkte skolen så sent som 1908. Undervisningen besto av akttegning og maling, preget av det hun selv hadde lært i Paris. |
| − | Hun var medlem | + | Hun var medlem av Nasjonalgalleriets direksjon og innkjøpskomité fra 1898 til 1918 -som direksjonens første kvinnelige medlem- og hun sørget for hennes generasjon samt den yngre ble hørt. Noen av de viktigste innkjøp til galleriet ble gjort under Backer, blant andre kunstverk av Edvard Munch og Gustav Wentzel. Som belønning for sitt bidrag i norsk kunstliv, mottok hun i 1908 kongens fortjenestemedalje i gull, i tillegg til å bli hedret ridder av 1. klasse St. Olavs orden i 1925. |
| − | Harriet Backer | + | Harriet Backer døde i sitt hjem 25. mars 1932 og er gravlagt sammen med sine foreldre på Vår Frelsers gravlund i Oslo. Nasjonalgalleriets direktør Jens Thiis var tilstede ved hennes begravelse og nedla blomster på vegne av museet og seg selv for å vise sin takknemlighet for hennes innsats i norsk kulturliv.Anerkjent allerede i sin egen samtid, regnes hun som en brobygger mellom realismen og viktige modernistiske stilretninger ved begynnelsen av 1900-tallet. Som en av kvinnepionérene innen maleri både i Norge og i Norden, er det især hennes interiørmotiver og landskapsmalerier med impresjonismens fargeklang og lysbruk Backer er mest kjent for. |
| − | |||
| − | Anerkjent allerede i sin egen samtid, regnes hun som en brobygger mellom realismen og viktige modernistiske stilretninger ved begynnelsen av 1900-tallet. Som en av kvinnepionérene innen maleri både i Norge og i Norden, er det især hennes interiørmotiver og landskapsmalerier med impresjonismens fargeklang og lysbruk Backer er mest kjent for | ||
| − | |||
| − | |||
| − | |||
| − | |||
<br> | <br> | ||
Revisjonen fra 16. okt. 2013 kl. 23:07
Harriet Backer var en norsk maler, født i Holmestrand 21. januar 1845 og døde 25. mars 1932 i Oslo. Hun var datter av konsul, skipsreder og forretningsmann Nils Backer og Sofie Smith Petersen, og søster av pianisten Agathe Backer-Grøndahl. Utdannelsen innen malerkunsten startet på Eckersbergs malerskole (1861-65). Siden studerte hun blant annet både i Tyskland og Italia, før hun i 1874 reiste til München, hvor hun var elev av Eilif Peterssen.
Hun var blant den generasjonen norske kunstnerne som fikk utdannelsen sin i München, og som følgelig var opptatt av å være realister. Kunstnerne på denne tiden var engasjert i å male realistisk, slik virkeligheten så ut – de ville fange hverdagslivet og få det på lerretet.Dette er noe Harriet Backer gjorde, hun ga en realistisk visning inn i hverdagslivet som vi blant annet kan se i maleriet Blått interiør.
Utover på 1800-tallet ble malerkunsten mer detaljert av både mennesker og miljø for å få fram det realistiske i et kunstverk. Under den såkalte München-perioden fra midten av 1870-årene, realiserte Backer bilder i denne realistiske ånden. Harriet Backer ble regnet som en naturalist og en tidlig impresjonist innenfor den realistiske tradisjonen. I 1878 reiste hun videre til Paris for å fortsette sin malerutdannelse, og det var under sitt tiårige opphold her, at hun ble introdusert for friluftsmaleriet til Léon Pelouse (1838-1891) og fikk vekket sin interesse for fransk impresjonisme. Harriet Backer drev sin egen malerskole fra rundt 1890 til 1909, samme år som Norge fikk sitt første offentlige kunstakademi. Søstrene Charlotte-som regnes som Norges første avantgardistiske kunstner- og Frida Wankel,var blant hennes elever. Andre elever som Ragnhild Keyser og Ragnhild Kaarbø besøkte skolen så sent som 1908. Undervisningen besto av akttegning og maling, preget av det hun selv hadde lært i Paris.
Hun var medlem av Nasjonalgalleriets direksjon og innkjøpskomité fra 1898 til 1918 -som direksjonens første kvinnelige medlem- og hun sørget for hennes generasjon samt den yngre ble hørt. Noen av de viktigste innkjøp til galleriet ble gjort under Backer, blant andre kunstverk av Edvard Munch og Gustav Wentzel. Som belønning for sitt bidrag i norsk kunstliv, mottok hun i 1908 kongens fortjenestemedalje i gull, i tillegg til å bli hedret ridder av 1. klasse St. Olavs orden i 1925.
Harriet Backer døde i sitt hjem 25. mars 1932 og er gravlagt sammen med sine foreldre på Vår Frelsers gravlund i Oslo. Nasjonalgalleriets direktør Jens Thiis var tilstede ved hennes begravelse og nedla blomster på vegne av museet og seg selv for å vise sin takknemlighet for hennes innsats i norsk kulturliv.Anerkjent allerede i sin egen samtid, regnes hun som en brobygger mellom realismen og viktige modernistiske stilretninger ved begynnelsen av 1900-tallet. Som en av kvinnepionérene innen maleri både i Norge og i Norden, er det især hennes interiørmotiver og landskapsmalerier med impresjonismens fargeklang og lysbruk Backer er mest kjent for.
Les om Harriet Backers verk Blått interiør
