Forskjell mellom versjoner av «Torso»

Revisjonen fra 21. okt. 2013 kl. 14:00

Aase Texmon Rygh er billedhugger. Foreldrene var kjøpmannen Andreas Texmon (1893 -1978) og Hjørdis Dahl (1901-63). Gift med interiørarkitekt og industridesigner Thorbjørn Rygh (1924-).
Hennes abstrakte figurer var de første til å bane vei for modernismen. En fellesnevner for hennes produksjon er abstrakte komposisjoner, med hovedtema rytmisk variasjon og bevegelse. Hun debuterte på høstutstillingen i 1950 med Trepike I, en strengt komponert, stående pike, med treets årringer i dekorativt spill. Kritikerne roste den sikre formbeherskelsen og fraværet av individuelle psykologiske trekk.
Til tross for tidlig anerkjennelse ble Texmon Rygh lenge stående utenfor som modernist i det norske billedhuggermiljøet. Hun ble først tatt opp som medlem i 1963. I 1952 hadde hun sin første separatutstilling og viste 13 verker i beskjedne formater i Galleri Moderne Kunst i Oslo. Verkene var stilistisk preget av geometrisk, rettlinjet abstraksjon, hun høstet gode kritikker. I 1959 ble hun invitert direkte av utstillingsarrangøren til den anerkjente skulpturbiennalen i Middelheim, Antwerpen. Og på den måten ble hun anerkjent internasjonalt før hun ble tatt inn i varmen her hjemme gjennom medlemskap i Norsk Billedhoggerforening i 1963.
Aase Texmon Ryghs skulpturer handler først og fremst om form, der proporsjoner, rom, masse, overflate og lys spiller hovedroller. Mange av dem gir uttrykk for bevegelse og kraft, ut over det rent nonfigurative. Dette skaper grobunn for fortellinger som i vid mening er sentrert om det menneskelige.
Aase Texmon Rygh har hatt et dusin separatutstillinger, med over 40 skulpturer i offentlig eie. Hun har på veien vunnet stor anerkjennelse. I 2001 ble hun utnevnt til ridder av 1. klasse.

Skulptur: Torso
Verket er fra 1956/57. Den er støpt i plastbetong. Format: høyde 138 cm x bredde 51 cm x dybde 25 cm.
I tillegg til UiO eier også Henie Onstad kunstsenter en Torso av Aase Texmon Rygh.

Skulpturen ble gitt i gave til UiO av arkitekt Leif Olav Moen i 1967. Leif Olav Moen er hovedarkitekten for Blindern øvrige utbygging.

Verket er en torso. Den er hvit med en grovstrukturert og organisk ujevn overflate som gir en referanse til de klassiske torsoene, men selve formen er abstrakt og modernistisk.
Med abstrakt menes at motivet ikke representerer noe konkret eller figurativt som er gjenkjennbart i vår sanselig verden. Abstraksjonen kommer spesielt til uttrykk i de geometriske non-figurative skulderelementene. Nedre del, som representerer lår og hofter, er også abstrakt formet, sett i forhold til strenge anatomiske proposisjoner, men ikke like non-figurativt som skulderelementene. Det er tydelig sansbart at skulpturens to festepunkter mot underlaget gir utspring for to lår som strekker seg loddrett oppover mot en buet overgang i et parti som figurerer hoftene.
Den abstrakt formete torsoen representerer kjernen av begrepet modernisme, som legger vekt å forandre eller «omskape» alle sider ved det kjente og tradisjonelle i menneskets omgivelser og tilværelse. Ved å velge torso som motiv, tar Aase Texmon Rygh utgangspunkt i et klassisk motiv, og med sin abstrakte tilnærming og utforming omfavner hun det modernistiske idealet om konfrontasjon med det klassiske og konvensjonelle.
Til tross for det abstrakte skulder- og brystpartiet, etterlater skulpturen inntrykk av noe feminint og solid, understreket av de markante og runde hoftene, bredbente posituren og smalere midje.
Skuldrene oppfattes som solide, men brystpartiet, som en buet stringent form i motsatt retning enn skuldrene, oppfattes som hult og tilbaketrukket. Skulderelementene har definerte linjer som bøyer seg og innlemmer deler av overkroppen. Dette gir et inntrykk av en lukket sårbar form. Denne modelleringen skaper også en markant skygge og diagonal perspektivlinje fra torsoens venstre skulderelement og ned til venstre hoftekam, som er med på å skape en dybde og illusjon av dynamisk bevegelse og rytme.
De ulike inntrykk er med på å lese skulpturen i et menneskelig perspektiv.
Skulpturens formspråk er balansert, harmonisk, med buet linjedominans, og formforenklet.
Forankringen av de abstrakte formelementene innenfor en sansbar og figurativ ramme med referanse til den klassiske torsoen, står i stil med Aase Texmon Ryghs uttalelse til Dagsavisen: "Jeg er en klassisk europeisk modernist."

Skulpturen befinner seg inne i Niels Treschows hus som utgjør et bygg inn under Humanistisk Fakultet. Skulpturen har en sentral plassering i inngangspartiet i bygningen. Det er en friskulptur, som er tilgjengelig fra alle synsvinkler, men det frontale preget underbygges av at plasseringen er trukket noe tilbake fra rommets sentrum. Verkets hvite farge og myke former virker som et blikkfang i dette ellers så ornament-frie og geometrisk enkle rommet.
Sett forfra står skulpturen på en mattbeiset svart trekasse med en litt større og 1/3 dels så høy trebase nederst. Fundamentet blir lite fremtredende da gulvet består av sorte stenfliser. Dette platået verket står på er ikke rettlinjet plassert i rommet for øvrig. Den står noen grader skjevt på rommets rektangulære form. Verket er plassert ca 2 m foran en stor gulv-til- tak skyvedør i glass rammet inn i brunlakkert trerammeverk, som åpner opp mot hagen bak. Skulpturen forholder seg vel så mye til hagen, og da er det baksiden av verket som synes.
Det er rom for ulike betraktninger i forhold til hvilken side eller synsvinkel av skulpturen man iaktar, både i relasjon til rommet den er plassert i, så vel som omgivelsene utenfor rommet. Et eksempel på dette er det høyre skulderelementet som gir en retningsgivende linje ned mot skulpturen Brutt form også signert Aase Texmon Rygh, lokalisert utenfor Niels Treschows hus. De kan oppfattes fra denne synsvinkelen i dialog med hverandre.
Rommet er også forsynt med minimalistiske sorte stenbenker bak torsoen, og forsterker romligheten rundt hele verket.
Skulpturens plassering rett foran en vegg bestående av gulv til tak vindusflater og et inngangsparti som også er forsynt med vindusflater tilsvarende hele veggen, er med på å gi skulpturen naturlig lys både frontalt og bak. Dagslyset er med på å forsterke skulpturens bevegelseslinjer og kraftlinjer.
Niels Treschows hus er ett blant flere, sett utenfra høyreiste bygninger utformet i etterkrigstidens modernistiske-funksjonalistiske formspråk.
Således står skulpturen godt inn i den fysiske konteksten inne i Niels Treschows hus hvor den skaper sitt eget rom i rommet. Ute ville den kanskje blitt slukt av de høye blokkene rundt.

Komposisjonsmessig fremstår skulpturen som en myk og harmonisk skikkelse, med en formal organisering av myke buer, geometriske trekanter innlemmet i skulpturens abstrakte elementer.

Det faktum at Skulpturen har navnet Torso og i all hovedsak lar seg lese som en overkropp med hals uten hode, armer og ben kuttet over knærne gir den et klassisk-humanistisk motiv med et modernistisk tilsnitt gjennom de abstrakt utformete skuldrene og lårene. De abstrakte lårene som er uforholdsmessig tynne sammenlignet med torsoen for øvrig underbygger det modernistiske tilsnittet.

Texmon Ryghs skulpturer kan leses som undersøkelser av det hun selv kaller formprinsipper. Disse utledes fra enkle matematiske figurer, noe som knytter dem til
konstruktivistiske skulptører som bl.a Antoine Pevsner og Max Bill.

Aase Texmon Ryghs skulpturer handler først og fremst om form, der proporsjoner, rom, masse, overflate og lys spiller hovedroller.

Da Aase Texmon Rygh ble intervjuet av Dagsavisen i forbindelse med hennes 85 årsdag og utstilling i galleri GAD i april 2010 uttalte hun følgende:" Det var ikke så mye abstraksjon da jeg debuterte, jeg er den første representant for klassisk modernisme." Hun forteller videre i samme intervju at hun har latt seg inspirere av den spanske kunstneren Eduardo Chillida og Richard Serra.

Aase Texmon Rygh har også latt seg inspirere av den tyske matematikeren August Ferdinand Möbius (1790-1868) i sin produksjon av Møbius-skulpturene.

"Mitt mål er den forenklede form, da er det det mellom linjene som taler."
Litteraturliste
Bjerke, Øivind Storm. Aase Texmon Rygh. Oslo: Forlaget Press, 2010

Egeland, E: «Slipper vi henne inn, godtar vi en RETNING'. Strålende kritikker, men
aldri oppgaver eller stipendier. Biennalen måtte invitere over hodet på den norske jury», intervju i Morgenbladet, 09.09.1959

Larsen, Mona: «Idéfangerens liv på et fat», intervju i Dagsavisen, 22.04.2010

Motivbeskrivelse

En verkanalyse av Texmon Ryghs Torso

I denne analysen skal jeg ta for meg et verk av en av Norges mest anerkjente skulptører, Aase Texmon Rygh. Hun ble født i Troms den 13. april, 1925, og er utdannet ved Statens håndverk- og kunstindustriskole mellom 1944 og 1946, samt ved kunstakademiet i København. Hennes bakgrunn og samtid var i stor grad med på å forme henne som kunstner, noe man kan se i flere av hennes verker som blant annet bærer preg av etterkrigstiden, og inspirasjon fra store kunstnere, på den tiden.

Verket som skal analyseres, Torso, eies av Universitetet i Oslo og står i inngangspartiet i Niels Treschows hus på Blindern. Verket ble stilt ferdig i 1958, og er med dette en av Texmon Ryghs tidligere skulpturer. Skulpturen er laget i plastbetong, og måler omtrent 150 x 50 x 30 centimeter. I tillegg er den plassert på en sokkel som er ca. 40 centimeter høy, som fører til at verkets totale høyde er på rundt 190 centimeter.

Torsoen er et menneskes overkropp bestående av rygg, bryst og mage. Dens klareste kjennetegn er mangelen på, eller ufullkomne, lemmer og hode. Selv om skulpturen er en torso er det ikke en vanlig menneskekropp, selv om flere trekk er gjenkjennelige og skulpturens størrelse er relativt lik et menneske. Grunnen til dette er dens enkelte unaturlige vridninger. Skulpturen er også forenklet til det mest essensielle ved menneskets overkropp, og mangler derfor den naturlige kroppens mange små detaljer, noe som i stor grad har vært kunstnerens fokus.1 Noen eksempler på dette er deriblant den tydelige halsen, den snevre magen, to ufullstendige bein og de skarpe skulderbladene. I tillegg kan man legge merke til en naturlig svai i ryggen og kraftig bryst- og hofteparti, dersom man ser skulpturen fra siden. Texmon Rygh har selv sagt: «For å ha håp om å kommunisere må det forenkles, skrelles av»2 noe som klart og tydelig er gjort i dette verket.

Aase Texmon Ryghs skulptur består av tydelige organiske former, med klare buede linjer gjennom hele verket, spesielt på den øvrige halvdelen med brystkassen og skuldrene. Skulpturens nedre halvdel har færre detaljer, men fortsatt de samme typene buer og linjer. Linjene er i stor grad vertikale, på grunn av skulpturens form der den strekker seg oppover. De buede og organiske linjene er med på å skape et harmonisk helhet. Dette gjør også at verket fremstår fullstendig uten aggressivitet og konflikt, da det er god balanse mellom skulpturens former og flater. Her bidrar også skulpturens farge, hvit, på å danne et helhetlig inntrykk av kunstverket som naturlig og harmonisk. Skulpturens overflate kan beskrives som glatt, men med mangfoldige mindre hull, eller groper.

Verket er plassert i inngangspartiet til Niels Treschows hus. Skulpturen blir veldig synlig på grunn av dens sterke kontrast til resten av rommets mørke farger. Rommets interiør rundt skulpturen består blant annet av noen benker med sorte puter, samt at skulpturen står på et sort gulv. Kunstverket er plassert slik at det er mulig å se det fra flere vinkler, da man kan gå rundt det. Dette er gjort fordi skulpturen, som menneskekroppen, skal kunne ses like naturlig fra alle vinkler. I tillegg er skulpturen stilt på sokkel slik at den omtrent tilsvarer høyden til et oppreist menneske.

Torso er ikke belyst med en egen lampe, men er strategisk plassert like under en av rommets mange taklamper. Rommets belysning består i all hovedsak av disse lampene, hengt på rad og rekke i taket. Dette gjør at lyset fordeles jevnt utover hele rommet, men den høyreiste hvite skulpturen tiltrekker seg lyset i større grad enn det mørke gulvet. På grunn av dette kan de se ut som at skulpturen strekker seg i været, og mot lyset, som dermed er med på å sette selve skulpturen i fokus, ikke omgivelsene.

Historisk sett var torsoer svært populære i det antikke Hellas og Roma, samt i renessansen. Det er allikevel ikke fra disse epokene Texmon Rygh har hentet mesteparten av hennes inspirasjon fra. Hennes tidligste skulpturer, blant annet Torso, bærer preg av å være inspirert av flere internasjonalt anerkjente kunstnere, som Constantin Brancusi, Henry Moore og Barbara Hepworth. 3 Noe som også ga et sterkt inntrykk på Texmon Rygh var Henri Laurens’ «kubiserte figurskulpturer i terrakotta» som hun oppdaget under sin studietid i København. 4 Disse kunstnerne var alle eksperter i å redusere deres motiver til det grunnleggende, og i 1952 sa Texmon Rygh følgende om Brancusi: Han representerer den absolutte forenkling, som jeg setter høyest av alle skulpturelle mål. Forenkling av naturen så meget som mulig, slik at formen går over i det abstrakte – det blir linjen og komposisjonen som interesserer mest. 5 En forenkling av den naturlige menneskekroppen er nettopp det Texmon Rygh har fremstilt med sin Torso, der hun også har tatt utgangspunkt i en sjanger fra antikken. I sitt arbeid med Torso var Texmon Rygh også sterkt inspirert av Henry Moore, da også han lagde skulpturer basert på den organiske abstraksjonen av menneskekroppen.6 Rent kunsthistorisk sett kan Torso plasseres sammen med en rekke andre modernistiske skulpturer laget i etterkrigstiden.7

I følge Bjerke kan det virke som «Texmon Rygh tidlig har strebet etter å unngå overtydelige referanser og med flid forsøkt å jage ut alt som kan oppfattes som opplagt symbolikk.»8 Dette er også tilfelle i hennes Torso, da den ikke inneholder et eneste symbol eller emblem, foruten selve kroppen, slik man ofte kan finne i andre skulpturer. Denne manglende formen for detaljer er også noe som kan gjenkjennes i utallige andre modernistiske skulpturer, av både Texmon Rygh, og andre kunstnere.9

Når man ser på Texmon Ryghs skulptur er det vanskelig å ikke tenke på humanismen, da verket i seg selv er en torso, en menneskekropp. Det er nok heller ikke tilfeldig at skulpturen står i inngangspartiet i Niels Treschows hus, som benyttes av Det humanistiske fakultet ved Universitetet i Oslo. Torso er en av en rekke av kunstverk som i etterkrigstiden handlet om humanismen og satte mennesket i fokus. Texmon Rygh utvidet sin egen kunstneriske horisont og eksperimenterte videre som resulterte i at hennes senere kunst i mindre grad handlet om abstraksjon av menneskeformer, men heller tok for seg geometri i stor grad. Et godt eksempel på dette er blant annet verket Brutt form fra 1980. Her er ikke fokuset lenger på det humane og menneskelige, men det maskinelle. Torso kan tolkes som en overgang mellom disse to temaene. Texmon Rygh lagde flere skulpturer av mennesker tidlig i sin karriere, blant annet Trepike i 1949 og Rampejente fra 1951, der det var inkludert mange flere detaljer. I Torso er de unødvendige detaljene fjernet for å skape interesse blant tilskuerne, men det er fortsatt noe menneskelig ved skulpturen. Det menneskelige har derimot fullstendig forsvunnet i for eksempel Brudt form. Torso kan derfor sees på som et mellomtrinn i prosessen som skiller menneske og maskin fra hverandre. 10

Aase Texmon Rygh, Torso, 1956-1957. Foto: Arthur Sand.

Innhold:

==
1. Motivbeskrivelse
2. Formal-analyse
3. Ikonografi
4. Ikonologi
5. Bibliografi
6. Illustrasjoner
Skulpturen Torso er laget av plastbetong i beinhvit farge i format 138x44x21cm (målene er avrundet til nærmeste cm og bredden er målt på bredeste punkt), datert 1958. Skulpturen er frittstående, sentralt plassert rett foran en stor glassflate og under en elektrisk lampe.

Den hviler på en enkel, svartmalt totrinns pidestall, mest sannsynlig laget av tre (Ill.1). Plasseringen av skulpturen gjør det mulig å beskue den fra alle vinkle. Alle sider av skulpturen er bearbeidet, med en tydelig for- og bakside, der forsiden oppfattes som hovedside. Overflaten fremstår med tydelige spor etter redskapene som ble brukt under utformingen. Den er ikke polert, men er glatt ved berøring.

Som tittelen tilsier, er Torso en skulptur, som tross en klar abstrakt retning, beskriver et stående menneskes kroppsoverdel uten armer, med beinstumper og uten hode. Med abstrakt mener man et kunstverk som spiller på ytre gjenkjennelige motiver .

2. Formal-analyse

Torso er plassert inne i inngangspartiet i 1.etasje av Niels Treschows hus på Universitet i Oslo. Skulpturen står ganske sentralt i vestibylen, litt tilbaketrukket mot en stor glassflate på den andre siden av hovedinngangen (Ill.1, side 2).

Skulpturen er lett synlig fra alle retninger når man beveger seg inn i vestibylen. Torsos beinhvite farge er i sterk kontrast til det mørke, polerte gulvet, noe som synliggjør skulpturen enda mer. Den har både konvekse og konkave former. Formene og linjene fremstår som myke, stiliserte, og meget ekspressive. Torso kan lett tolkes som feminint, slank og elegant. Forholdene mellom de tydelige enkeltdelene er harmonisk. Tross de slanke linjene, gir skulpturen Torso inntrykk av kraft. Selv om skulpturen har en nesten naturlig høyde, gir den på ingen måte uttrykk til å oppta noe volum. Dette er tydelig når man beskuer den fra siden (Ill.2).

Ill.2, Torso sett fra siden

Lyset fra utsiden, som kommer inn fra de store glassflatene, og det elektriske lyset treffer skulpturen på en interessant måte etter som den forandrer seg i takt med lyset utenfra.
De stadige endringene i lysforholdene gir forskjellig inntrykk av formene og linjene, og det virker nesten som skulpturen er i bevegelse.

Materialet plastbetong slik fremstilt gir inntrykk av å være lett og sart i motsetting til Torso Paula (2007) i bronse utstilt i Trafo kunsthall i Asker . Torso motivet ble fremstilt i flere materialet. I plastbetong, i gips (Henie-Onstad Kunstsenter, Høvikhodden) og flere i bronse deriblant en mindre versjon i privat eie .

3. Iconografi

Torsobegrepet brukes for å beskrive den menneskelige kroppsdel fra halsen til bekken. I kunsten brukes begrepet til å beskrive en skulptur av den menneskelige kroppsoverdel uten armer og bein, ofte uten hode. Torsoskulpturer kan være gamle helkropp skulpturer, for eksempel fra antikkens tid, som i årenes løp har blitt skadet, og har da ofte mistet armer, bein og hode . Torso Belvedere er en kjente eksempel for en sånn skulptur .

Skulpturer av torsoer kan også være nyere tolkninger av begrepet, bevisst skapt uten lemmer. Man kan bare tenke på August Rodins (1840-17) mange realistiske torsoer som for eksempel Torso of the Martyr (c.1898) . Med Rodin har skulpturen revet seg løs fra de klassiske retningslinjer og blitt moderne .

Nyere tolkninger av torsoer i skulpturarbeider er utbredt og finnes i mange utførelser, vi kan nevne Torso of a Young Man (1917) av Constantin Brancusi (1876-1957 ) og Torso of the Ile de France (1921?) av Aristide Maillol (1861-1944) .

Aase Texmon Rygh torsoskulpturer er moderne tolkninger av kroppsoverdelen. Hun har tatt et skritt videre og skrelt av alle de klassiske trekk for å gjenskape et bilde av torsoen som er abstrakt, uten å fjerne noen av elementene fra mytologiske torsoer fra antikken. Kroppsoverdelen er fortsatt gjenkjennelig. Tittelen hun har brukt, Torso, er en direkte assosiasjon til motivet den referer til .

Har kunstneren, i hennes versjon av torso, vært opptatt av selve symbolikken i det kvinnelige motiv, som for eksempel maternitet eller har de kvinnelige kroppslinjer og former vært en naturlig inspirasjon? Er de kvinnelige kroppsformer og bevegelse de elementene som lett forenes med hennes kunstspråk? Det kvinnelige element er noe som tydelig fins i flere av hennes tidlige skulpturer, Rampejenta (1951), Liggende dame (1951) og Gleden (1955) er en serie av verker som illustrerer det .

Aase Texmon Rygh startet sin produksjon av torsoskulpturer på 50-tallet. Tiden etter annen verdenskrig var preget av nye trender i de fleste europeiske land. Økonomien, politikken, religionen, kulturen og kunsten opplevde en ny dynamisme. Dette var ikke nytt, det samme skjedde etter første verdenskrig der kunsten på alvor inntok nye tendenser. Kunst er ofte en tolking/gjenspeiling av samtiden, og etter annen verdenskrig hadde vi i Europa en bevegelse som så på fremtiden med håp, og som oppfattet seg som moderne og futuristisk sammenliknet med holdningene på begynnelsen av århundret. Ting var i ferd med å forandre seg på alvor, tross konservative kunstnere som var villige til å revurdere et formspråk som var tilpasset verdiene fra før krigen .

4. Iconologi

Aase Texmon Rygh arbeidet på 50- tallet med flere kvinnefigurer, deriblant motivet Torso
som først ble kalt for Kvinne . Hun har laget flere versjoner av motivet deriblant den i plastbetong som ble donert av arkitekt Leif Olav Moen til Universitet i Oslo i 1967 .

I Norge ble ikke arbeidet til Aase Texmon Rygh mottatt med dagens kunnskap om moderne skulpturformer. Slike moderne skulpturformer gjorde seg ellers bemerket i Europa på denne tiden. Man kan si at hennes kunstform var veldig avantgarde for sin tid, og hun kan betraktes som ”den første norske skulptøren som gjekk over til abstraksjonen”. Aase Texmon Rygh måte å utrykke seg på gjennom sine skulpturer, gjorde at hun ble mer eller mindre utestengt fra det etablerte, norske kunstmiljøet som var ”mot en internasjonalt orientert abstrakt skulptur” . Dette kunstmiljøet må sies å ha vært mannsdominert. Dette hindret henne imidlertid ikke i å fortsette sitt arbeid.

Hennes arbeid var blant annet påvirket av internasjonale kunstnere som Ivo Pannaggi (1901-81) og Alberto Giacometti (1901-66) . Man kan se i hennes skulptur det slanke, langstrakte element som kjennetegner A. Giacomettis arbeider. Som inspirasjonskilder har Aase Texmon Rygh selv referert til andre internasjonalt etablerte kunstnere som Eduardo Chillida (1924-2002) og Richard Serra (1939-). Serra regnes som en minimalist med enkle former, og Chillida utviklet sine skulpturer fra torsoer med menneskelige trekk som hans versjon av Torso over til mer abstrakte former som El Hierro .
Andre kjente internasjonale kunstnere har sikkert bidratt til hennes tolkning av verkene, ”selv oppfattet hun sine modernistiske skulpturer som del av en generell internasjonal bevegelse i tiden” .

Aase Texmon Rygh var forut for sin tid men har ikke veket stil i sitt arbeid og hennes virkelighetstolkning har bestått tidens prøve. Torso blant mange andre av hennes verker oppfattes som tidsriktig. Hennes uttrykksform er like aktuell i dag som for 60 år siden da hun begynte sitt arbeid. Hun har vært trofast til stilen som ble hennes kunstneriske arbeidsvei. Hun har hatt en rekke utstillinger både i Norge og i utlandet. Hun ble etter hvert hyllet for sin arbeidsinnsats og ble utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden i 2001 og i 2002 fikk hun tildelt statens stipend for eldre fortjente kunstnere .

==

Bibliografi

Bjerke, Øivind Storm. Aase Texmon Rygh. Oslo: Grøndahl Dreyer, 1992.

Bjerke, Øivind Storm. Aase Texmon Rygh. Oslo: Forlaget Press, 2010.

Brekke, Aase-Hilde, ”I øyeblikket: Aaase Texmon Rygh”. Billedkunst, No.4 (19.06.2012).
Hentet 26.08. 2013 fra [http:www.billedkunstmag.no/Content.aspx?contentId=2471].

Christensen, Charlotte og Nielsen Anne Marie, Søndergaard Sidsel Maria,
Wünsche Raimund, Østergaard Jan Stubbe. Tæt på en Torso. Nordisk Forlag.
Ny Carlsberg Glyptotek, 2001.

Danbolt, Gunnar. Norsk Kunsthistorie: Bilde og skulptur frå vikingtida til i dag.
3. utg. Oslo: Det Norske Samlaget, 2009.

Elsen, Albert E., Rodin Rediscovered. Editors Office, National Gallery of Art, Washington,
DC. New York Graphic Society, Boston, 1981.

Foster, Hal og Krauss Rosalind, Bois Yves—Alain, Buchloh Benjamin, H.D., Joselit David.
Art since 1900, modernism, antimodernism, postmodernism. 2.utg. Thames and Hudson, 2011.

Steihaug, Jon-Ove, ”Ingress til intervjuene av Haukeland og Texmon Rygh”. Morgenbladet
1994/1. Hentet 26.08.2013 fra
haukeland_og_texmon_
Rygh.

Arte espanol contemporaneo, Equipo Cronica, Obra y biografia de Eduardo Chillida.
Hentet 07.09.2013 fra
[1].
Eksterne lenker