Forskjell mellom versjoner av «Rødt og grønt»
m |
|||
| Linje 5: | Linje 5: | ||
== Motivbeskrivelse == | == Motivbeskrivelse == | ||
| − | + | [[Image:Rødt og grønt.jpeg|thumb|center|500px|Bjørn Krogstad, Rødt og grønt, 2008. Foto: Arthur Sand.]] | |
| + | == Formale virkemidler == | ||
| − | |||
| − | + | Rødt og Grønt er i stor grad abstrakt, og kunstneren har selv uttalt at det ikke er tatt hensyn til innhold eller budskap. Linjene i verket skaper en differensiering mellom rom og form, der bildet er delt inn i tolv rom, av sytten grønne linjer. Han har skapt en horisontallinje midt i bildet, der han har brukt tre av de tykkeste strekene til å dividere bildet i to hoveddeler. Ved å plassere de vertikale parallellene over og under horisontallinjen skaper han avgrensninger og rom i bildet. | |
| + | |||
| + | Med fokus på det repetitive mønsteret kan en tydelig se at Bjørn Krogstads referanser til takt og rytme kan minne om musikk, noter eller eksempelvis hjerteslag. Den symmetriske komposisjonen av de vertikale linjene er plassert med identisk mellomrom, noe som kan indikere harmoni, stabilitet, balanse og klarhet. Uttrykket er til en grad statisk, men de formale virkemidlene gir et inntrykk av bevegelse, takt og rytme, noe som gir bildet liv i sin abstraherte form. Fargebruken står i kontrast til hverandre, med dype valører av rødt og grønt.Verket er grunnet med blått, noe som skaper en kraftigere farge og dramatikk.<br> | ||
== Kontekst == | == Kontekst == | ||
Revisjonen fra 23. okt. 2013 kl. 16:00
Her kommer det en omtale i løpet av høsten 2013.
Innhold
Motivbeskrivelse
Formale virkemidler
Rødt og Grønt er i stor grad abstrakt, og kunstneren har selv uttalt at det ikke er tatt hensyn til innhold eller budskap. Linjene i verket skaper en differensiering mellom rom og form, der bildet er delt inn i tolv rom, av sytten grønne linjer. Han har skapt en horisontallinje midt i bildet, der han har brukt tre av de tykkeste strekene til å dividere bildet i to hoveddeler. Ved å plassere de vertikale parallellene over og under horisontallinjen skaper han avgrensninger og rom i bildet.
Med fokus på det repetitive mønsteret kan en tydelig se at Bjørn Krogstads referanser til takt og rytme kan minne om musikk, noter eller eksempelvis hjerteslag. Den symmetriske komposisjonen av de vertikale linjene er plassert med identisk mellomrom, noe som kan indikere harmoni, stabilitet, balanse og klarhet. Uttrykket er til en grad statisk, men de formale virkemidlene gir et inntrykk av bevegelse, takt og rytme, noe som gir bildet liv i sin abstraherte form. Fargebruken står i kontrast til hverandre, med dype valører av rødt og grønt.Verket er grunnet med blått, noe som skaper en kraftigere farge og dramatikk.
Kontekst
Referanser
