Forskjell mellom versjoner av «Christian Heinrich Grosch»
| Linje 1: | Linje 1: | ||
Christian Heinrich Grosch (1801-65) sin <span>tilknytning til universitetet og Oslo by er manifestert gjennom en rekke byggverk som han har tegnet hvorav hovedverket er universitetets anlegg i Oslo oppført i årene 1838-54 [1].Tittelen på Bødtkers byste er betegnende siden Grosch var den første akademisk utdannete arkitekt i Norge som gjorde arkitektur til sitt levebrød i Norge. Grosch spilte også en stor rolle som den første stadskonduktør [2] (1828) i Christiania som innebar ansvaret for regulering av sentrale deler av Oslo inkludert Jernbanetorget, St. Olavs plass og Youngstorget.<span style="mso-spacerun: yes"> </span>Groschs’ reflekterte blikk mellom universitetsbygningene i retning Karl Johan og sentrum av Oslo er derfor betegnende for deler av hans livsverk.<span style="mso-spacerun: yes"> </span>Fasaden til Domus Media forblir et hovedverk i norsk arkitektur som aldri hadde fått den klassiske formen og utsmykning om ikke Grosch var sent til Berlin for å konsultere med Karl Friedrich Schinkel, datidens ledende arkitekt [3]. Det var også Grosch i stadskonduktørrollen som satte Hans Ditlev Frants Linstows, norsk arkitekt (1787-1851), design plan for Slottsveien (nå Karl Johans gate) ut i livet<span style="mso-spacerun: yes"> [4] </span>Både som arkitekt og stadskonduktør spilte derfor Grosch en viktig rolle for oppbygging av Christiania <span>etter 1814.<span style="mso-spacerun: yes"> [5]</span></span><span>Flere av Groschs bygninger har nå blitt revet for å gi plass til moderne bygninger slik som Regjeringskvartalet og den amerikanske ambassaden på Drammensveien. [6]</span></span> | Christian Heinrich Grosch (1801-65) sin <span>tilknytning til universitetet og Oslo by er manifestert gjennom en rekke byggverk som han har tegnet hvorav hovedverket er universitetets anlegg i Oslo oppført i årene 1838-54 [1].Tittelen på Bødtkers byste er betegnende siden Grosch var den første akademisk utdannete arkitekt i Norge som gjorde arkitektur til sitt levebrød i Norge. Grosch spilte også en stor rolle som den første stadskonduktør [2] (1828) i Christiania som innebar ansvaret for regulering av sentrale deler av Oslo inkludert Jernbanetorget, St. Olavs plass og Youngstorget.<span style="mso-spacerun: yes"> </span>Groschs’ reflekterte blikk mellom universitetsbygningene i retning Karl Johan og sentrum av Oslo er derfor betegnende for deler av hans livsverk.<span style="mso-spacerun: yes"> </span>Fasaden til Domus Media forblir et hovedverk i norsk arkitektur som aldri hadde fått den klassiske formen og utsmykning om ikke Grosch var sent til Berlin for å konsultere med Karl Friedrich Schinkel, datidens ledende arkitekt [3]. Det var også Grosch i stadskonduktørrollen som satte Hans Ditlev Frants Linstows, norsk arkitekt (1787-1851), design plan for Slottsveien (nå Karl Johans gate) ut i livet<span style="mso-spacerun: yes"> [4] </span>Både som arkitekt og stadskonduktør spilte derfor Grosch en viktig rolle for oppbygging av Christiania <span>etter 1814.<span style="mso-spacerun: yes"> [5]</span></span><span>Flere av Groschs bygninger har nå blitt revet for å gi plass til moderne bygninger slik som Regjeringskvartalet og den amerikanske ambassaden på Drammensveien. [6]</span></span> | ||
| + | |||
| + | |||
| Linje 9: | Linje 11: | ||
---- | ---- | ||
</div></div><div style="mso-element: footnote" id="ftn1"></div> | </div></div><div style="mso-element: footnote" id="ftn1"></div> | ||
| − | [[File:Christian Heinrich Grosch.JPG|thumb|right|300px | + | [[File:Christian Heinrich Grosch.JPG|thumb|right|300px]] |
| − | [[File:Høst 2014 Grosch.jpg|thumb|right|300px | + | [[File:Høst 2014 Grosch.jpg|thumb|right|300px]] |
== Referanser == | == Referanser == | ||
| Linje 29: | Linje 31: | ||
== <font color="#000000"><font color="#000000"><font size="2" face="Calibri">Eksterne lenker</font></font></font> == | == <font color="#000000"><font color="#000000"><font size="2" face="Calibri">Eksterne lenker</font></font></font> == | ||
| − | <font color="#000000"><font color="#000000"><font size="2" face="Calibri"></font></font></font> | + | <font color="#000000"><font color="#000000"><font size="2" face="Calibri"></font></font></font> Bibliografi<br/><br/><br/><br/><br/><br/><br/><br/> |
[[Category:Universitetet i Oslo|Universitetet_i_Oslo]]<br/>[[Category:Alle wiki-kunstverk|Alle_wiki-kunstverk]]<br/>[[Category:Skulptur]] | [[Category:Universitetet i Oslo|Universitetet_i_Oslo]]<br/>[[Category:Alle wiki-kunstverk|Alle_wiki-kunstverk]]<br/>[[Category:Skulptur]] | ||
Revisjonen fra 22. okt. 2014 kl. 21:20
Christian Heinrich Grosch (1801-65) sin tilknytning til universitetet og Oslo by er manifestert gjennom en rekke byggverk som han har tegnet hvorav hovedverket er universitetets anlegg i Oslo oppført i årene 1838-54 [1].Tittelen på Bødtkers byste er betegnende siden Grosch var den første akademisk utdannete arkitekt i Norge som gjorde arkitektur til sitt levebrød i Norge. Grosch spilte også en stor rolle som den første stadskonduktør [2] (1828) i Christiania som innebar ansvaret for regulering av sentrale deler av Oslo inkludert Jernbanetorget, St. Olavs plass og Youngstorget. Groschs’ reflekterte blikk mellom universitetsbygningene i retning Karl Johan og sentrum av Oslo er derfor betegnende for deler av hans livsverk. Fasaden til Domus Media forblir et hovedverk i norsk arkitektur som aldri hadde fått den klassiske formen og utsmykning om ikke Grosch var sent til Berlin for å konsultere med Karl Friedrich Schinkel, datidens ledende arkitekt [3]. Det var også Grosch i stadskonduktørrollen som satte Hans Ditlev Frants Linstows, norsk arkitekt (1787-1851), design plan for Slottsveien (nå Karl Johans gate) ut i livet [4] Både som arkitekt og stadskonduktør spilte derfor Grosch en viktig rolle for oppbygging av Christiania etter 1814. [5]Flere av Groschs bygninger har nå blitt revet for å gi plass til moderne bygninger slik som Regjeringskvartalet og den amerikanske ambassaden på Drammensveien. [6]
Plassering
Referanser
[1]Norsk biografisk leksikon online s.v., ”Christian Heinrich Grosch”.
[2]Stadskonduktørens rolleinkluderte byplanlegging, ”skjønnhetsråd” og bygningskontroll
[3]Seip, ”Christian Heinrich Grosch, 1801-65, arkitekt”, 21
[4]Seip, ”Stadskonduktør og meget mer”, 99
[5] Norsk biografisk leksikon online s.v., ”Christian Heinrich Grosch
Eksterne lenker
Bibliografi
