Forskjell mellom versjoner av «Mann og kvinne»
| Linje 1: | Linje 1: | ||
| − | [[File:Host 2014 Vigeland Mannogkvinne 1905.jpg|thumb|right|300px]] | + | [[File:Host 2014 Vigeland Mannogkvinne 1905.jpg|thumb|right|300px|Host 2014 Vigeland Mannogkvinne 1905.jpg]] |
| Linje 5: | Linje 5: | ||
== <span style="font-size: 12px;">kort om Vigeland/biografi (Kristian)</span> == | == <span style="font-size: 12px;">kort om Vigeland/biografi (Kristian)</span> == | ||
| − | <span style="font-family: arial, verdana, sans-serif;">Gustav Vigeland. Verk: ''Mann og kvinne'', 1905. Skulptur, bronse, | + | <span style="font-family: arial, verdana, sans-serif;">Gustav Vigeland. Verk: ''Mann og kvinne'', 1905. Skulptur, bronse, 130x100x70 cm, samt sokkel 60 cm. Nasjonalmuseet (Nasjonalgalleriet).</span> |
| − | == Motivbeskrivelse | + | == Motivbeskrivelse == |
| − | + | Friskulpturen ''Mann og kvinne'' (1905) av [[Gustav Vigeland|Gustav Vigeland]] er plassert foran Nasjonalgalleriet i Oslo. Skulpturen som er støpt i bronse, viser en mann og en kvinne fremstilt som helfigurer i naturlig kroppsstørrelse. De er tilsynelatende unge. Figurene er nakne. Mannen sitter på en slags stenstøtte. Kvinnen ligger i fosterstilling i mannens fang. Hennes kropp og hode er bøyd mot mannens overkropp. Hans panne hviler på hennes tinning. Han sitter bredbent for å balansere kvinnens kropp og lar armene omslutte henne. Hans høyre arm følger kurvene rundt kvinnens hofteparti med hånden på hennes korsrygg. Hans ansikt er fortrukket i fortvilelse. Går man til statuens bakside ser man også hennes ansikt, uttrykksløst, med åpne øyne. Skulpturens størrelse er 130x100x70 cm, samt sokkel 60 cm. | |
| − | + | Figurene er begge slanke, men der kvinnen er på grensen til mager er mannen muskuløs og atletisk. Man ser tydelig mannens kragebein, muskler og sener i lår, legger og føtter, og kvinnens venstre skulderblad og hoftebein som presser på "under huden". Mannen og kvinnen er allikevel uten den ekstreme magerheten som kjennetegner Vigelands tidligere ungdomsarbeider. | |
| − | + | | |
| − | |||
| − | |||
== Formale virkemidler (Welat, Marie) == | == Formale virkemidler (Welat, Marie) == | ||
| Linje 31: | Linje 29: | ||
| | ||
| − | [[File:Mann med kvinne i fanget.jpg|thumb|right|300px]] | + | [[File:Mann med kvinne i fanget.jpg|thumb|right|300px|Mann med kvinne i fanget.jpg]] |
== Referanser == | == Referanser == | ||
| Linje 39: | Linje 37: | ||
<references /> | <references /> | ||
</div> | </div> | ||
| − | |||
== Bibliografi == | == Bibliografi == | ||
Revisjonen fra 25. okt. 2014 kl. 21:08
Innhold
kort om Vigeland/biografi (Kristian)
Gustav Vigeland. Verk: Mann og kvinne, 1905. Skulptur, bronse, 130x100x70 cm, samt sokkel 60 cm. Nasjonalmuseet (Nasjonalgalleriet).
Motivbeskrivelse
Friskulpturen Mann og kvinne (1905) av Gustav Vigeland er plassert foran Nasjonalgalleriet i Oslo. Skulpturen som er støpt i bronse, viser en mann og en kvinne fremstilt som helfigurer i naturlig kroppsstørrelse. De er tilsynelatende unge. Figurene er nakne. Mannen sitter på en slags stenstøtte. Kvinnen ligger i fosterstilling i mannens fang. Hennes kropp og hode er bøyd mot mannens overkropp. Hans panne hviler på hennes tinning. Han sitter bredbent for å balansere kvinnens kropp og lar armene omslutte henne. Hans høyre arm følger kurvene rundt kvinnens hofteparti med hånden på hennes korsrygg. Hans ansikt er fortrukket i fortvilelse. Går man til statuens bakside ser man også hennes ansikt, uttrykksløst, med åpne øyne. Skulpturens størrelse er 130x100x70 cm, samt sokkel 60 cm.
Figurene er begge slanke, men der kvinnen er på grensen til mager er mannen muskuløs og atletisk. Man ser tydelig mannens kragebein, muskler og sener i lår, legger og føtter, og kvinnens venstre skulderblad og hoftebein som presser på "under huden". Mannen og kvinnen er allikevel uten den ekstreme magerheten som kjennetegner Vigelands tidligere ungdomsarbeider.
Formale virkemidler (Welat, Marie)
Figurene i Mann og kvinne er begge slanke, men der kvinnen er på grensen til mager er mannen heller muskuløs og atletisk. De er allikevel uten den ekstreme magerheten som kjennetegner Vigelands tidligere ungdomsarbeider.[1] Anatomien er grundig gjennomarbeidet, formen er klar og tydelig i en naturalistisk figurstil.
Sett forfra kan en grovt sett si at skulpturen er delt i to: En øvre og en nedre halvdel, som hviler i en dialog mellom det åpne og det lukkede. Nedre halvdel består av mannens skrevende ben, der formen er konkav – et åpent rom fra kne til kne og bakover mot stenstøtten han sitter på. Øvre halvdel består både av hans overkropp og hele hennes sammenkrøpede kropp. Hans åpne armstilling og fremoverbøyde nakke omslutter hele kvinnen, bortsett fra hennes eksponerte rygg. Tilsammen utgjør mannen og kvinnen i skulpturens øvre halvdel en konves form med diagonal linjedominans. Både øvre og nedre halvdel av skulpturen kan fra denne vinkelen forenkles til to separate former med forskjellige funksjoner. Nedre halvdel domineres av vertikale linjer. Forenklet til plan er hele formen et liggende rektangel, stødig mot sokkelen. Øvre halvdel domineres derimot av parallelle, diagonale linjer, synkende. Sett forfra kan også denne formen forenkles til et nytt rektangel, tippende diagonalt ned innenfor mannens venstre kne.
Velger man å gå rundt til skulpturens bakside vil man legge merke til mannens gigantiske torso som, på grunn av sin størrelse, lar ham sitte nokså rakrygget. For å så kunne la ham lene sin panne mot hennes tinning, har Vigeland gitt ham et ekstremt langt hals- og nakkeparti i tillegg til hans overdimensjonerte høyrearm. Stenstøtten og torsoen gjør at statuens bakside gir inntrykk av å være en massiv, ugjennomtrengelig vegg – et hardt, organisk skjold for kvinnen. Men det er også fra denne vinkelen seeren har anledning til å studere kvinnens ansikt. Går man nært nok inn under mannens venstre arm sett bakfra, vil man kunne se at hun stirrer uttryksløst fremfor seg inn mot mannens brystkasse, med halvåpen munn og tomt blikk.
Skulpturen er utført i bronse, med en ujevn overflatestruktur. En slik ruhet skaper et mykere, mer organisk uttrykk i det harde metallet. Denne type utførelse i samme impresjonistiske teknikk som Vigelands store forbilde, franskmannen Auguste Rodin,[2] gjør at verket i større grad vil påvirkes av lysforholdene. Den ruglete overflaten vil reflektere lyset på ulikt vis avhegig både av lysets vinkel og hvilken tid det er på døgnet, i tillegg til lysstyrke og værforhold.
Temaet mann og kvinne (Ragnhild)
Referanser
(ikke klipp og lim referansene, de må skrives inn på nytt! NB: bruk Chicago-malen)
Bibliografi
Danbolt, Gunnar. Norsk kunsthistorie: Bilde og skulptur fra vikingtida til idag. Oslo: Det Norske Samlaget, 2009.
