Forskjell mellom versjoner av «Sigrid Fridman»

Fra hf/ifikk/kun1000
Hopp til: navigasjon, søk
Linje 1: Linje 1:
Sigrid Fridman (1879-1963) var en svensk skulptør med virke i Sverige. Hun er hovedsakelig kjent som portrettskulptør, særlig av kvinner.<ref>Umber, "Sigrid Fridman".</ref>
+
Sigrid Fridman (1879-1963) var en svensk skulptør med virke i Sverige. Hun er hovedsakelig kjent som portrettskulptør, særlig avbildet hun kvinner.<ref>Umber, "Sigrid Fridman".</ref>
  
Etterkrigskunsten i Norge blir beskyldt for å ikke la seg påvirke særlig av krigens hendelser.[2] Det samme gjaldt skulpturkunsten som fortsatte å holde på formalistiske idealer med vekt på formale og nasjonale verdier. Allikevel peker flere skulptører mot modernismen og en økt abstraksjon i utføringen av verkene finner sted. Sigrid Fridman skiller seg fra den såkalte formalistiske skulpturkunsten og glir heller inn i en modernistisk forståelse av skulptur, som vi kan se i bysten ''[[Torgny Segerstedt ]]''(1955).  
+
Etterkrigskunsten i Norge blir beskyldt for å ikke la seg påvirke særlig av krigens hendelser.[2] Det samme gjaldt skulpturkunsten som fortsatte å holde på formalistiske idealer med vekt på formale og nasjonale verdier. Allikevel peker flere skulptører mot modernismen og en økt abstraksjon i utføringen av verkene finner sted.  
 +
 
 +
Sigrid Fridman skiller seg fra den såkalte formalistiske skulpturkunsten som fulgte i etterkrigstiden, og glir heller inn i en modernistisk forståelse av skulptur. Resultatet kan ses for eksempel i bysten ''[[Torgny Segerstedt ]]''(1955) som står plassert i Universitetshagen i Oslo. Slik skiller Fridman seg fra samtidskunsten som holdt på de formalistiske idealene, med vekt på formale og nasjonale verdier. <ref>Danbolt, ''Norsk kunsthistorie, ''334.</ref> 
  
  

Revisjonen fra 20. okt. 2015 kl. 15:35

Sigrid Fridman (1879-1963) var en svensk skulptør med virke i Sverige. Hun er hovedsakelig kjent som portrettskulptør, særlig avbildet hun kvinner.[1]

Etterkrigskunsten i Norge blir beskyldt for å ikke la seg påvirke særlig av krigens hendelser.[2] Det samme gjaldt skulpturkunsten som fortsatte å holde på formalistiske idealer med vekt på formale og nasjonale verdier. Allikevel peker flere skulptører mot modernismen og en økt abstraksjon i utføringen av verkene finner sted.

Sigrid Fridman skiller seg fra den såkalte formalistiske skulpturkunsten som fulgte i etterkrigstiden, og glir heller inn i en modernistisk forståelse av skulptur. Resultatet kan ses for eksempel i bysten Torgny Segerstedt (1955) som står plassert i Universitetshagen i Oslo. Slik skiller Fridman seg fra samtidskunsten som holdt på de formalistiske idealene, med vekt på formale og nasjonale verdier. [2]


[1] Uber, Ulla ”Sigrid Freidman” https://www.uio.no/om/kultur/kunst/kunstsamlingen/kunstloyper/uteskulpturer-i-sentrum/segerstedt.html, hentet 08.092015

[2] Danbolt, Nork kunsthistorie,  334

Torgny Segerstedt
  1. Umber, "Sigrid Fridman".
  2. Danbolt, Norsk kunsthistorie, 334.