Forskjell mellom versjoner av «Sigrid Fridman»
(→Bibliografi) |
|||
Linje 3: | Linje 3: | ||
Eksponert for den franske mesteren Antoine Bourdelles kunst og tydelig påvirket av hans særegne antinaturalisme i Paris, viser hun seg som en lovende skulptør av den moderne skole.<ref>Johanson, ''Sigrid Fridman,'' 10-11. </ref> Hennes dragning til det monumentale og arkitektoniske vises allerede tidlig i hennes kunstneriske karriere, der hun utpeker seg gjennom klarhet i komposisjon og en enkel storlinjethet som kan regnes som hennes varemerker.<ref>Johanson, ''Sigrid Fridman,'' 13-14. </ref> Til tross for disse karakteristika var Fridman en allsidig kunstner som prøvde ut alt fra stramme stiliseringer, til mer humoristisk utformede figurer. Det er dog i portrettet hun ser ut til å realisere sitt kunstneriske potensial på det høyeste. | Eksponert for den franske mesteren Antoine Bourdelles kunst og tydelig påvirket av hans særegne antinaturalisme i Paris, viser hun seg som en lovende skulptør av den moderne skole.<ref>Johanson, ''Sigrid Fridman,'' 10-11. </ref> Hennes dragning til det monumentale og arkitektoniske vises allerede tidlig i hennes kunstneriske karriere, der hun utpeker seg gjennom klarhet i komposisjon og en enkel storlinjethet som kan regnes som hennes varemerker.<ref>Johanson, ''Sigrid Fridman,'' 13-14. </ref> Til tross for disse karakteristika var Fridman en allsidig kunstner som prøvde ut alt fra stramme stiliseringer, til mer humoristisk utformede figurer. Det er dog i portrettet hun ser ut til å realisere sitt kunstneriske potensial på det høyeste. | ||
− | Sigrid Fridman skiller seg fra den såkalte formalistiske skulpturkunsten som fulgte i etterkrigstiden, og glir heller inn i en modernistisk forståelse av skulptur. Resultatet ses for eksempel i bysten ''[[Torgny Segerstedt ]]''(1955) som står plassert i Universitetshagen i Oslo. Slik skiller Fridman seg fra samtidskunsten som holdt på de formalistiske idealene, med vekt på formale og nasjonale verdier. <ref>Danbolt, ''Norsk kunsthistorie, ''334.</ref> | + | Sigrid Fridman skiller seg fra den såkalte formalistiske skulpturkunsten som fulgte i etterkrigstiden, og glir heller inn i en modernistisk forståelse av skulptur. Resultatet ses for eksempel i bysten ''[[Torgny Segerstedt ]]''(1955) som står plassert i Universitetshagen i Oslo. Slik skiller Fridman seg fra samtidskunsten som holdt på de formalistiske idealene, med vekt på formale og nasjonale verdier. <ref>Danbolt, ''Norsk kunsthistorie, ''334.</ref> |
+ | |||
+ | == Bibliografi == | ||
[[Kategori:Universitetet i Oslo]] | [[Kategori:Universitetet i Oslo]] |
Revisjonen fra 23. okt. 2015 kl. 16:19
Sigrid Fridman (1879-1963) var en svensk skulptør med virke i Sverige. Hun er hovedsakelig kjent som portrettskulptør, særlig avbildet hun kvinner.[1]
Eksponert for den franske mesteren Antoine Bourdelles kunst og tydelig påvirket av hans særegne antinaturalisme i Paris, viser hun seg som en lovende skulptør av den moderne skole.[2] Hennes dragning til det monumentale og arkitektoniske vises allerede tidlig i hennes kunstneriske karriere, der hun utpeker seg gjennom klarhet i komposisjon og en enkel storlinjethet som kan regnes som hennes varemerker.[3] Til tross for disse karakteristika var Fridman en allsidig kunstner som prøvde ut alt fra stramme stiliseringer, til mer humoristisk utformede figurer. Det er dog i portrettet hun ser ut til å realisere sitt kunstneriske potensial på det høyeste.
Sigrid Fridman skiller seg fra den såkalte formalistiske skulpturkunsten som fulgte i etterkrigstiden, og glir heller inn i en modernistisk forståelse av skulptur. Resultatet ses for eksempel i bysten Torgny Segerstedt (1955) som står plassert i Universitetshagen i Oslo. Slik skiller Fridman seg fra samtidskunsten som holdt på de formalistiske idealene, med vekt på formale og nasjonale verdier. [4]