Forskjell mellom versjoner av «Professor Kari Hoel»
| Linje 10: | Linje 10: | ||
== Fravær av symbolbruk == | == Fravær av symbolbruk == | ||
| − | Hoel er portrettert på samme tradisjonelle måte som ble brukt i portretteringen av viktige personer som professorer, politiske ledere og adelen som var vanlig helt tilbake til 1600-tallet. Tronvoll skaper en kontrast til disse portrettene ved et fravær av symbolbruk. Hoel er nøytralt antrukket uten symboler på status eller yrke i sitt portrett. På denne måten settes mennesket i fokus, og gjør henne interessant i seg selv. Vi finner eksempler på malerier i portrettsamlingen ved UiO hvor slike symboler var prioritert. Til eksempel; i portrettet av Professor Immanuel Ottesen av Harald Dal fra 1934 er det tydelig at det var viktig for kunstneren å få frem Ottesens fagfelt. Og som kurator Ulla Uberg selv sier om bildet; "Ingen skal i dette portrettet være i tvil om modellens profesjon". | + | Hoel er portrettert på samme tradisjonelle måte som ble brukt i portretteringen av viktige personer som professorer, politiske ledere og adelen som var vanlig helt tilbake til 1600-tallet. Tronvoll skaper en kontrast til disse portrettene ved et fravær av symbolbruk. Hoel er nøytralt antrukket uten symboler på status eller yrke i sitt portrett. På denne måten settes mennesket i fokus, og gjør henne interessant i seg selv. Vi finner eksempler på malerier i portrettsamlingen ved UiO hvor slike symboler var prioritert. Til eksempel; i portrettet av ''Professor Immanuel Ottesen'' av Harald Dal fra 1934 er det tydelig at det var viktig for kunstneren å få frem Ottesens fagfelt. Og som kurator Ulla Uberg selv sier om bildet; "Ingen skal i dette portrettet være i tvil om modellens profesjon".<ref>Uberg,''Kunst fra 100 rom'', 13.</ref> Det er ofte menn som blir portrettert i slik oppstilling i tradisjonelle portretter. Det at Tronvoll presenterer Hoel på denne måten understreker viktigheten av kvinner ved universitetet, samt at kvinners roller både i kunsten, samfunnet og i arbeidslivet har endret seg. |
== Bibliografi == | == Bibliografi == | ||
Revisjonen fra 26. okt. 2016 kl. 14:23
Denne siden er under redigering.
Økning av samtidskunst og kvinnelige representanter i portrettsamlingen til Universitetet i Oslo.
Innhold
Beskrivelse av verket
Formuttrykk
Kontekst
Fravær av symbolbruk
Hoel er portrettert på samme tradisjonelle måte som ble brukt i portretteringen av viktige personer som professorer, politiske ledere og adelen som var vanlig helt tilbake til 1600-tallet. Tronvoll skaper en kontrast til disse portrettene ved et fravær av symbolbruk. Hoel er nøytralt antrukket uten symboler på status eller yrke i sitt portrett. På denne måten settes mennesket i fokus, og gjør henne interessant i seg selv. Vi finner eksempler på malerier i portrettsamlingen ved UiO hvor slike symboler var prioritert. Til eksempel; i portrettet av Professor Immanuel Ottesen av Harald Dal fra 1934 er det tydelig at det var viktig for kunstneren å få frem Ottesens fagfelt. Og som kurator Ulla Uberg selv sier om bildet; "Ingen skal i dette portrettet være i tvil om modellens profesjon".[1] Det er ofte menn som blir portrettert i slik oppstilling i tradisjonelle portretter. Det at Tronvoll presenterer Hoel på denne måten understreker viktigheten av kvinner ved universitetet, samt at kvinners roller både i kunsten, samfunnet og i arbeidslivet har endret seg.
Bibliografi
Eksterne lenker
Referanser
- ↑ Uberg,Kunst fra 100 rom, 13.
