Forskjell mellom versjoner av «Professor Kari Hoel»
| Linje 1: | Linje 1: | ||
Denne siden er under redigering. | Denne siden er under redigering. | ||
| − | + | Professor Kari Hoel er et portrettfotografi av Mette Tronvoll fra 2008. Portrettet er et bestillingsverk fra Universitetet i Oslo, og ble vist frem for første gang i forbindelse med utstillingen "Kunst i 100 rom" på Henie Onstad Kunstsenter i 2008/2009. Verket er en del av UiOs portrettsamling, med hensikt å hedre og minnes vitenskaplige ansatte ved universitetet, samt å understreke og synliggjøre identitet og faglig tilhørighet. Portrettet av Kari Hoel stilles i dag ut i Georg Morgenstiernes hus, tilhørende UiOs lokaler på Blindern. Verket er en del av en serie bestående av fire fotografier som portretterer Kari Hoel sammen med tre andre professorer i kunsthistorie ved universitetet; Ingeborg Glambek, Anne Wichstrøm og Marit Werenskiold. | |
| + | |||
== Beskrivelse av verket == | == Beskrivelse av verket == | ||
Revisjonen fra 26. okt. 2016 kl. 14:25
Denne siden er under redigering.
Professor Kari Hoel er et portrettfotografi av Mette Tronvoll fra 2008. Portrettet er et bestillingsverk fra Universitetet i Oslo, og ble vist frem for første gang i forbindelse med utstillingen "Kunst i 100 rom" på Henie Onstad Kunstsenter i 2008/2009. Verket er en del av UiOs portrettsamling, med hensikt å hedre og minnes vitenskaplige ansatte ved universitetet, samt å understreke og synliggjøre identitet og faglig tilhørighet. Portrettet av Kari Hoel stilles i dag ut i Georg Morgenstiernes hus, tilhørende UiOs lokaler på Blindern. Verket er en del av en serie bestående av fire fotografier som portretterer Kari Hoel sammen med tre andre professorer i kunsthistorie ved universitetet; Ingeborg Glambek, Anne Wichstrøm og Marit Werenskiold.
Innhold
Beskrivelse av verket
Formuttrykk
Kontekst
Fravær av symbolbruk
Hoel er portrettert på samme tradisjonelle måte som ble brukt i portretteringen av viktige personer som professorer, politiske ledere og adelen som var vanlig helt tilbake til 1600-tallet. Tronvoll skaper en kontrast til disse portrettene ved et fravær av symbolbruk. Hoel er nøytralt antrukket uten symboler på status eller yrke i sitt portrett. På denne måten settes mennesket i fokus, og gjør henne interessant i seg selv. Vi finner eksempler på malerier i portrettsamlingen ved UiO hvor slike symboler var prioritert. Til eksempel; i portrettet av Professor Immanuel Ottesen av Harald Dal fra 1934 er det tydelig at det var viktig for kunstneren å få frem Ottesens fagfelt. Og som kurator Ulla Uberg selv sier om bildet; "Ingen skal i dette portrettet være i tvil om modellens profesjon".[1] Det er ofte menn som blir portrettert i slik oppstilling i tradisjonelle portretter. Det at Tronvoll presenterer Hoel på denne måten understreker viktigheten av kvinner ved universitetet, samt at kvinners roller både i kunsten, samfunnet og i arbeidslivet har endret seg.
Bibliografi
Eksterne lenker
Referanser
- ↑ Uberg,Kunst fra 100 rom, 13.
