Torso
Innhold
Motivbeskrivelse
Innhold:
==
1. Motivbeskrivelse
2. Formal-analyse
3. Ikonografi
4. Ikonologi
5. Bibliografi
6. Illustrasjoner
Skulpturen Torso er laget av plastbetong i beinhvit farge i format 138x44x21cm (målene er avrundet til nærmeste cm og bredden er målt på bredeste punkt), datert 1958.
Skulpturen er frittstående, sentralt plassert rett foran en stor glassflate og under en elektrisk lampe.
Den hviler på en enkel, svartmalt totrinns pidestall, mest sannsynlig laget av tre (Ill.1). Plasseringen av skulpturen gjør det mulig å beskue den fra alle vinkle. Alle sider av skulpturen er bearbeidet, med en tydelig for- og bakside, der forsiden oppfattes som hovedside. Overflaten fremstår med tydelige spor etter redskapene som ble brukt under utformingen. Den er ikke polert, men er glatt ved berøring.
Som tittelen tilsier, er Torso en skulptur, som tross en klar abstrakt retning, beskriver et stående menneskes kroppsoverdel uten armer, med beinstumper og uten hode. Med abstrakt mener man et kunstverk som spiller på ytre gjenkjennelige motiver .
2. Formal-analyse
Torso er plassert inne i inngangspartiet i 1.etasje av Niels Treschows hus på Universitet i Oslo. Skulpturen står ganske sentralt i vestibylen, litt tilbaketrukket mot en stor glassflate på den andre siden av hovedinngangen (Ill.1, side 2).
Skulpturen er lett synlig fra alle retninger når man beveger seg inn i vestibylen. Torsos beinhvite farge er i sterk kontrast til det mørke, polerte gulvet, noe som synliggjør skulpturen enda mer. Den har både konvekse og konkave former. Formene og linjene fremstår som myke, stiliserte, og meget ekspressive. Torso kan lett tolkes som feminint, slank og elegant. Forholdene mellom de tydelige enkeltdelene er harmonisk. Tross de slanke linjene, gir skulpturen Torso inntrykk av kraft. Selv om skulpturen har en nesten naturlig høyde, gir den på ingen måte uttrykk til å oppta noe volum. Dette er tydelig når man beskuer den fra siden (Ill.2).
Ill.2, Torso sett fra siden
Lyset fra utsiden, som kommer inn fra de store glassflatene, og det elektriske lyset treffer skulpturen på en interessant måte etter som den forandrer seg i takt med lyset utenfra.
De stadige endringene i lysforholdene gir forskjellig inntrykk av formene og linjene, og det virker nesten som skulpturen er i bevegelse.
Materialet plastbetong slik fremstilt gir inntrykk av å være lett og sart i motsetting til Torso Paula (2007) i bronse utstilt i Trafo kunsthall i Asker . Torso motivet ble fremstilt i flere materialet. I plastbetong, i gips (Henie-Onstad Kunstsenter, Høvikhodden) og flere i bronse deriblant en mindre versjon i privat eie .
3. Iconografi
Torsobegrepet brukes for å beskrive den menneskelige kroppsdel fra halsen til bekken. I kunsten brukes begrepet til å beskrive en skulptur av den menneskelige kroppsoverdel uten armer og bein, ofte uten hode. Torsoskulpturer kan være gamle helkropp skulpturer, for eksempel fra antikkens tid, som i årenes løp har blitt skadet, og har da ofte mistet armer, bein og hode . Torso Belvedere er en kjente eksempel for en sånn skulptur .
Skulpturer av torsoer kan også være nyere tolkninger av begrepet, bevisst skapt uten lemmer. Man kan bare tenke på August Rodins (1840-17) mange realistiske torsoer som for eksempel Torso of the Martyr (c.1898) . Med Rodin har skulpturen revet seg løs fra de klassiske retningslinjer og blitt moderne .
Nyere tolkninger av torsoer i skulpturarbeider er utbredt og finnes i mange utførelser, vi kan nevne Torso of a Young Man (1917) av Constantin Brancusi (1876-1957 ) og Torso of the Ile de France (1921?) av Aristide Maillol (1861-1944) .
Aase Texmon Rygh torsoskulpturer er moderne tolkninger av kroppsoverdelen. Hun har tatt et skritt videre og skrelt av alle de klassiske trekk for å gjenskape et bilde av torsoen som er abstrakt, uten å fjerne noen av elementene fra mytologiske torsoer fra antikken. Kroppsoverdelen er fortsatt gjenkjennelig. Tittelen hun har brukt, Torso, er en direkte assosiasjon til motivet den referer til .
Har kunstneren, i hennes versjon av torso, vært opptatt av selve symbolikken i det kvinnelige motiv, som for eksempel maternitet eller har de kvinnelige kroppslinjer og former vært en naturlig inspirasjon? Er de kvinnelige kroppsformer og bevegelse de elementene som lett forenes med hennes kunstspråk? Det kvinnelige element er noe som tydelig fins i flere av hennes tidlige skulpturer, Rampejenta (1951), Liggende dame (1951) og Gleden (1955) er en serie av verker som illustrerer det .
Aase Texmon Rygh startet sin produksjon av torsoskulpturer på 50-tallet. Tiden etter annen verdenskrig var preget av nye trender i de fleste europeiske land. Økonomien, politikken, religionen, kulturen og kunsten opplevde en ny dynamisme. Dette var ikke nytt, det samme skjedde etter første verdenskrig der kunsten på alvor inntok nye tendenser. Kunst er ofte en tolking/gjenspeiling av samtiden, og etter annen verdenskrig hadde vi i Europa en bevegelse som så på fremtiden med håp, og som oppfattet seg som moderne og futuristisk sammenliknet med holdningene på begynnelsen av århundret. Ting var i ferd med å forandre seg på alvor, tross konservative kunstnere som var villige til å revurdere et formspråk som var tilpasset verdiene fra før krigen .
4. Iconologi
Aase Texmon Rygh arbeidet på 50- tallet med flere kvinnefigurer, deriblant motivet Torso
som først ble kalt for Kvinne . Hun har laget flere versjoner av motivet deriblant den i plastbetong som ble donert av arkitekt Leif Olav Moen til Universitet i Oslo i 1967 .
I Norge ble ikke arbeidet til Aase Texmon Rygh mottatt med dagens kunnskap om moderne skulpturformer. Slike moderne skulpturformer gjorde seg ellers bemerket i Europa på denne tiden. Man kan si at hennes kunstform var veldig avantgarde for sin tid, og hun kan betraktes som ”den første norske skulptøren som gjekk over til abstraksjonen”. Aase Texmon Rygh måte å utrykke seg på gjennom sine skulpturer, gjorde at hun ble mer eller mindre utestengt fra det etablerte, norske kunstmiljøet som var ”mot en internasjonalt orientert abstrakt skulptur” . Dette kunstmiljøet må sies å ha vært mannsdominert. Dette hindret henne imidlertid ikke i å fortsette sitt arbeid.
Hennes arbeid var blant annet påvirket av internasjonale kunstnere som Ivo Pannaggi (1901-81) og Alberto Giacometti (1901-66) . Man kan se i hennes skulptur det slanke, langstrakte element som kjennetegner A. Giacomettis arbeider. Som inspirasjonskilder har Aase Texmon Rygh selv referert til andre internasjonalt etablerte kunstnere som Eduardo Chillida (1924-2002) og Richard Serra (1939-). Serra regnes som en minimalist med enkle former, og Chillida utviklet sine skulpturer fra torsoer med menneskelige trekk som hans versjon av Torso over til mer abstrakte former som El Hierro .
Andre kjente internasjonale kunstnere har sikkert bidratt til hennes tolkning av verkene, ”selv oppfattet hun sine modernistiske skulpturer som del av en generell internasjonal bevegelse i tiden” .
Aase Texmon Rygh var forut for sin tid men har ikke veket stil i sitt arbeid og hennes virkelighetstolkning har bestått tidens prøve. Torso blant mange andre av hennes verker oppfattes som tidsriktig. Hennes uttrykksform er like aktuell i dag som for 60 år siden da hun begynte sitt arbeid. Hun har vært trofast til stilen som ble hennes kunstneriske arbeidsvei. Hun har hatt en rekke utstillinger både i Norge og i utlandet. Hun ble etter hvert hyllet for sin arbeidsinnsats og ble utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden i 2001 og i 2002 fikk hun tildelt statens stipend for eldre fortjente kunstnere .
==
Bibliografi
Bjerke, Øivind Storm. Aase Texmon Rygh. Oslo: Grøndahl Dreyer, 1992.
Bjerke, Øivind Storm. Aase Texmon Rygh. Oslo: Forlaget Press, 2010.
Brekke, Aase-Hilde, ”I øyeblikket: Aaase Texmon Rygh”. Billedkunst, No.4 (19.06.2012).
Hentet 26.08. 2013 fra [http:www.billedkunstmag.no/Content.aspx?contentId=2471].
Christensen, Charlotte og Nielsen Anne Marie, Søndergaard Sidsel Maria,
Wünsche Raimund, Østergaard Jan Stubbe. Tæt på en Torso. Nordisk Forlag.
Ny Carlsberg Glyptotek, 2001.
Danbolt, Gunnar. Norsk Kunsthistorie: Bilde og skulptur frå vikingtida til i dag.
3. utg. Oslo: Det Norske Samlaget, 2009.
Elsen, Albert E., Rodin Rediscovered. Editors Office, National Gallery of Art, Washington,
DC. New York Graphic Society, Boston, 1981.
Foster, Hal og Krauss Rosalind, Bois Yves—Alain, Buchloh Benjamin, H.D., Joselit David.
Art since 1900, modernism, antimodernism, postmodernism. 2.utg. Thames and Hudson, 2011.
Steihaug, Jon-Ove, ”Ingress til intervjuene av Haukeland og Texmon Rygh”. Morgenbladet
1994/1. Hentet 26.08.2013 fra
haukeland_og_texmon_
Rygh.
Arte espanol contemporaneo, Equipo Cronica, Obra y biografia de Eduardo Chillida.
Hentet 07.09.2013 fra
[1].
Eksterne lenker
