Grindelwaldgletscheren

Fra hf/ifikk/kun1000
Revisjon per 18. okt. 2017 kl. 18:40 av Mknymoen@uio.no (diskusjon | bidrag) (Motivanalyse)

Hopp til: navigasjon, søk
Thomas Fearnley, Grindelwaldgletscheren, 1838. Olje på lerret, 157 x 194 cm. Foto: Nasjonalmuseet/Jacques Lathion.

Grindelwaldgletscheren, malt av Thomas Fearnley, er et romantisk landskapsmaleri. Verkets motiv er et fjellandskap basert på skisser tegnet under en reise i de sveitsiske alpene sensommeren 1835. Maleriet er malt med olje på lerret og har dimensjon 157x194cm. Bilde ble ferdigstilt i 1838, og kjøpt inn til Nasjonalmuseets samling 1839 i forbindelse med Nasjonalmuseets satsning på unge norske kunstnere, og henger i dag i Nasjonalgalleriet som del av den permanente utstillingen “Livets dans”. Grinderwaldgletscheren regnes som en av Fearnleys mest betydningsfulle verk.*

Setning om verket som romantisk verk og den sublime naturen

Motivanalyse

I maleriet ser vi den grønne faunaen i forgrunnen, med en renne, en sti som snirkler seg innover i dalen, en mann fulgt av en hund, og videre flere sauer spredt rundt om, alle til høyre for den mannlige figuren. Forgrunnen er stort sett i skyggen av bildets lyskilde som befinner seg til høyre for landskapet vi ser, og jordfarger som brunt og grønt dominerer. Tre store trær dominerer høyre side av verket. Trærne er store, gamle og værbitte, de runger høyt og dramatisk, og strekker seg mot himmelen. Solen (lyskilden) treffer trærne i kronen/toppen, noe som, sammen med den unaturlige størrelsen på trærne, bidrar til at vi opplever de som fremtredende i forhold til den ellers skyggelagte forgrunnsvegetasjonen. En isbre (Grindelwaldsbreen) dominerer midtre del av maleriet og strekker seg horisontalt langs bildet. Lyskilden treffer toppen av breen og fremhever de kantete foldene i isen og fjellveggene langs brearmen. Sprekkene i breen forsterkes i toner av blått og grønt som skaper dybde i breens folder. Over breen flyr en fugl, og videre innover i bilde fortsetter breen med bratte fjellvegger lags sidene og lett skydekke på himmelen.

Romantikken som kontekst

Litt om romantikken (HJ)

Nevne Dahl som romantiker og som Fearnleys lærer.

Fearnley hadde et nært forhold til maleren Johan Christian Dahl,[1] og Dahl lært Fearnley mye om teknikk og fargebruk,[2] og hadde stor innflytelse på Fearnleys motiver og malerstil.[1]

Fearnley var en av de kunstnerne som tok del i stemingnsromantikken ved å male landskapsmalerier som uttrykker følelser gjennom farger.[3]

Den romantiske kunstperioden handlet generelt om å ikke bare bruke fornuften, men å la følelsene få innspill på lerretet.[4]

Symbolikk i romantikken - En menneskelig skikkelse i bilde gir oss som tilskuer et tydelig referansepunkt, noe vi kan identifisere oss med, og skaper sammen med den detaljerte avbildningen av natur og fauna, en dynamikk mellom det levende og det øde og døde i snøen og fjellene. Slike billedlige symboler er typiske for perioden, og har sitt opphav i Herdes kulturteori*

Den sublime naturen

Def av det sublime og eksempler på det sublime i verket

Eksterne lenker

Nasjonalmuseets samling

Litteraturliste

Danbolt, Gunnar. Norsk kunsthistorie: bilde og skulptur frå vikingtida til i dag. 3.utg. Oslo: Det Norske Samlaget, 2009.

Store norske leksikon online, s.v. «Romantikken - kunst». 11.09.2017. https://snl.no/romantikken_-_kunst.

Willoch, Sigurd. «Thomas Fearnley», Norsk kunstnerleksikon online. 07.09.2017. https://nkl.snl.no/Thomas_Fearnley.

Referanser

  1. 1,0 1,1 Willoch, «Thomas Fearnley».
  2. Danbolt, Norsk kunsthistorie, 169.
  3. Store norske leksikon online, s.v. «Romantikken - kunst».
  4. Danbolt, Norsk kunsthistorie, 173.