Balestrand ved Sognefjorden
Bildet er malt av Thomas Fearnley (1802-1842) på en studietur til Sognefjorden. Bildet er en skisse malt på papir oppklebet på en en centimeter tykk treplate. Dimensjonen er 21,5 x 28,5. Balestrand ved Sognefjorden er eid av Nasjonalmuseet som oppgir at det antagelig er malt i 1839. Thomas Fearnley var venn og elev av nasjonalromantikkens store maler J.C. Dahl. Som sin lærer ville Fearnley male naturtro landskap som vekket følelser i betrakteren. Et av hans mest kjente romantiske landskapsmalerier, Grindelwaldgletscheren(1838) viser en mektig isbre som mennesket ikke kan forstå omfanget av. I romantikken kallet man slike overveldende opplevelser for sublime og Fearnley ville formidle denne store og mektige naturinntrykk. Et annet kjent bilde, Labrofossen ved Kongsberg (1837) viser skummende vannmasser og dramatiske skyer.
Oljeskissen Balestrand ved Sognefjorden kan hjelpe oss til å forstå hvordan de romantiske landskapsbildene ble skapt. Det var i romantikken at kunstnerne begynte å lage skisser ute i naturen for å få frem naturtro landskap. Malerne selv kalte disse skissene ´naturstudier´. J.C.Dahl og hans elever undersøkte lys, trær, blomster, farger og ikke minst himmel og skyer. Skissene ble tatt med atelieret og brukt som utgangspunkt for de monumentale landskapsmaleriene. Arbeidsmåten skiller seg fra klassisismens landskapsmalerier. Klassisismen i malerkunsten var på 1800-tallet knytta til kunstakademiene. Der ble det undervist i hvordan den kaotiske virkeligheten kunne fremstilles på en forståelig måte ved hjelp av menneskets analyse og fornuft. Motivene ble gjerne hentet i kulturlandskap[1]. Når Fearnley, som en maler fra romantikken, ville male storslagen og uberørt natur markerte det altså et brudd med klassisismens syn på maleriet og naturen.
J.C. Dahl tok antagelig ikke ´naturskisser´ som Balestrand ved Sognefjord på alvor som selvstendige kunstverk. Men han kan ha endret syn. Han pekte nettopp på Fearnleys skisser da han i 1843 anbefalte et innkjøp til det nye norske nasjonalmuseet: "...thi her gav han sig selv, som han var og følte Naturen, naar han havde den for sig"[2].
Motivbeskrivelse
Thomas Fearnley framstiller et landskap fra Balestrand, et tettsted i Sognefjorden. I forgrunnen ser vi tre seilbåter som driver sakte nedover fjorden på det nokså rolige vannet. Bak dem finner vi begynnelsen på et stort og bratt fjellparti, som strekker seg høyt oppover mot skyene. I midten av bildet stiger det opp en tåke mellom to av fjellene, og gir en liten mengde belysning på det mørke landskapet. Øvre delen av maleriet domineres av gylne og mørke skyer, som beveges kraftig av vinden. Til venstre i bildet er det et lite område med blå himmel, ellers er også denne siden preget av gylne skyer og et mørkt fjellandskap. Hovedlyskilden i bildet kommer fra øvre delen av høyre siden, og høyre siden preges derfor av mer lys, sterkere farger og tydeligere utpreget landskap enn resten av bildet. På midten av høyre siden kan vi også se begynnelsen på en stor snøfonn, eller isbre, som stekker seg bakover fjellene.
Referanser
- ↑ Danbolt, Norsk kunsthistorie, 148
- ↑ Malmanger, Maleriet 1814-1870, bind 4, Norges kunsthistorie, s 170
Litteraturliste
Danbolt, Gunnar; Thorbjørnsen, Kari; Homlong, Beate; Brudevoll, Kari; Flottorp, Vigdis; Norsk kunsthistorie: Bilde og skulptur frå vikingtida til i dag. 3.utg. Oslo: Samlaget, 2009.
Malmanger, Magne. Maleriet 1814-1870. Fra klassisisme til tidlig realisme, bind 4 av Norges kunsthistorie, Oslo: Gyldendal Norsk Forlag, 1981.
