Sirkulær totem
Motiv
Maleriet er hovedsakelig satt sammen av geometriske figurer og buede, horisontale, vertikale og diagonale linjer. Den største figuren er en rød sirkel plassert øverst til venstre. Under sirkelen finnes en stilisert gul trekant atskilt fra sirkelen med en svart kontur. De andre figurene som utvikler seg mot høyre side av bildet er mer eller mindre definerte trekanter av røde, gule, grå, hvite og svarte farger. Tykke sorte linjer skiller figurene slik at de danner andre sirkulære motiver. Det er overlappinger av farger og nyanser.
Maleriet befinner seg ved Nasjonalmuseet i Oslo.
Kongelf valgte Sirkulær totem som tittelen til verket for å gi en bestemt mening til sin representasjon. Begrepet "sirkulær" refererer til den abstrakte/nonfigurative kunsten som prediligerer geometriske former. En sirkulær linje representerer bevegelse og noe som gjentar seg. Begrepet "totem", av indiansk opprinnelse, refererer til en emblem, vanligvis et dyr eller et ikkemenneskelig vesen som en familie eller gruppe av familier (clan) assosierer seg med og får beskyttelse fra. Kongelf brukte igjen en abstrakt symbol, et totem, for å representere realitet i sin tid. I 1954, da hun malte bildet, var andre verdenskrig ferdig, men det kan være at innflyttelsene som kunstneren opplevde for og etter krigen var fortsatt sterke.
Formal-analyse
Formane på bildet er geometriske, lineære, klare, lukket men samtidig stilisert og åpne. Bildet uttrykker enhet, flate og samtidig dybde. Effekten er optisk, ekspressiv, dynamisk, harmonisk og balansert. Linjene er både tynne og tykke, og de er klare, buede, kantene, ekspressive, dynamiske og harmoniske. Buede linjer dominerer i en mer vertikal retning, mens andre linjer beveger seg horisontalt og diagonalt. De myke kurver og eggformen fletter seg i hverandre, oppløser seg og dukker fram igjen. Samspillet mellom linjene i forhold til helhetsvirkningen er harmonisk og dynamisk. Overlappninger og nyanseringer i svart som ses i noen sted i maleriet kommuniserer i fargepsykologi bevegelse og dinamikk, og de deltar i å gi bildet en helhetsvirkningen.
Kontekst
Bildet ble malt i 1954. I den norske etterkrigstiden hører Kongelf hjemme blant det abstrakte (nonfigurative) formspråkets pionerer i Norge.[1] Dette nye språket malerne letter etter inneholder konkrete og sterke linjer og farger, form og lys, flate- og romskapende kjennetegn, penselstrøk og rørsle samt puslespelkomposisjoner[2]. Det som er typisk i Kongelfs verker i generelt er den konstante forpliktelsen til å beholde sitt valg av formspråk, dvs. bruken av abstrakte og geometriske former som er en kontrast og kombinasjon av myke, ovale, tykke og kreftige linjer[3]. Hennes kunstneriske streben er på jakt etter en konstant balanse mellom uttrykk for følelser og geometrisk orden. Hun har hovedsakelig arbeidet med de samme temaene i hele sitt kunstnerisk liv i sin maleri, tegning og grafikk
Litteratur
Danbolt, Gunnar et al.. Norsk kunsthistorie. Bilde og skulptur frå vikingstida til i dag. 3. utg. Oslo: Samlaget, 2009.
Store norske leksikon. Hentet fra https://snl.no/Gudrun_Kongelf
