Natt i Saint-Cloud

Fra hf/ifikk/kun1000
Hopp til: navigasjon, søk
Edvard Munch, Natt i Saint-Cloud, 1890. Olje på lerret, 64,5 x 54. Foto: Nasjonalmuseet.
Edvard Munch malte Natt i Saint-Cloud i 1890 når han var i Frankrike med Statens kunstnerstipend. Maleriet ble utstilt på Høstutstillingen samme år under navnet "Natt". Natt i Saint- Cloud er malt med olje på lerret. Lerretet har et mål på H 64,5 cm x B 54cm. I dag henger verket på Nasjonalmuseet i Oslo.

Motivbeskrivelse

I maleriet er det en figur som sitter i et mørkt rom på en sofa og holder en sigarett mens han ser ut vinduet. Mannen har på seg flosshatt og noe som ligne en ytterkåpe. Rommet har få møbler, en lampe i taket, et bord og benken mannen sitter på. Mannen er snudd unna, men er midtpunktet i bildet. Rommet har ingen egen lyskilde, men blir belyst av månen i horisonten. Lyset kommer inn vinduet og lander på gulvet. Vinduet består av de lyseste fargene i verket og rammen til vinduet har tydelige linjer som former et kors. Korset fra rammen gjenvises på gulvet hvor lyset lander. Møblene og figuren er dekket i skygge og lyset skaper tydelig silhuett av profilen til mannen.

Innhold analyse

Natt i Saint-Cloud er et maleri som viser til endringene i samfunnet og hvordan folket reagerte til dem. Verket fokuserer hovedsakelig på de psykologiske effektene ved tilværelsen hvor Munch tar for seg stemningen ved å reflektere menneskets indre følelser på de ytre omgivelsene. Denne ideen til Munch ble senere kalt det «kunstneriske manifest» eller «St. Cloud-manifestet» (Er det en kilde på dette?). Vi kan se dette gjennom stilheten i bildet og de melankolske fargene.

Natt i Saint-Cloud viser også til Munch sin emosjonelle tilstand. Korset i vinduet, stillheten og de melankolske fargene viser til dette. 

Vinduet

Vinduet har en veldig stor rolle i dette bildet. Det fungerer som en grense mellom liv og stillhet. Dette grunnes av at alt lys og liv kommer utenfra. Vindusmotivet er noe som kommer fra den tyske romantikken hvor det ble brukt for å vise menneskets relasjon til verden, som natur og andre mennesker. Det har også blitt brukt som en sperre for å vise det uoppnåelige, lengsler eller ensomhet.[1] Denne grensen kan tydes som et symbol som viser til Munch sin sorg ovenfor farens død og hans ensomhet.

Figuren

...


[1] Mørstad, Edvard Munch, 242

Kontekst

Litteratur