Nattens stillhet - et landskap i rødt og grått
Leonard Rickhard (født 1945 i Tvedestrand, Aust-Agder) er kjent for sine landskapsmalerier, som viser både sørlandsidyllen og dystopi. Han har en kunstutdannelse fra Statens Håndverks- og Kunstindustriskole og Statens Kunstakademi. I 1989-1990 malte han Nattens stillhet - et landskap i rødt og grønt, et 190,5cm x 191,5cm x 18, 5cm maleri, som er malt med olje på lerret. Maleriet viser det klassiske landskapsmotivet, men med en følelse av dystopi og katastrofe. Nasjonalmuseet kjøpte maleriet da det var ferdig malt og det står der fortsatt den dag i dag.
Motivbeskrivelse
Nattens stillhet - et landskap i rødt og grått viser et utpint, nesten dystopisk industri landskap fylt av fabrikkbygninger og piper . Til tross for bebyggelsen man ser spredt rundt, så fremstår landskapet likevel forlatt og øde.
I midten av landskapet, så kan man se en vei som fører innover i bildet. Man kan se at det er perspektivlinjer som fører innover til et forsvinningspunkt.
Rundt landskapet i midten så er det to innramminger. På begge sider, så har Rickhard laget seksjoner med forskjellige objekter. Venstre siden, så er det noe som kan minne om en ovn. På høyre siden, så er det en sikringsboks. Utenfor disse formene, så er finner man hoved innrammingen. Denne rammen er rød, med en form som minner om et trafikalt stoppskilt.
-Fabrikklandskap
-Ovnene
-Industrielle
-Rammen
-Perspektivlinjene/forsvinningspunkt
-Fargebruk
x rød ramme
x grønnlig skjær
-Geometriske
-Generell komposisjon
-Objekter i bilde
Formanalyse
Innholdsanalyse
Maleriet inneholder et par hender som ser ut til å tenne på noe, en silo eller ovn og fabrikkpiper. Hendene er posisjonert som om de tenner fyrstikker, med sot som strekker seg flere stedet over landskapet i nærheten av hendene. Dette fører til at det kan virke som om hendene har tent på landskapet. I maleriet på venstre side kan det være utydelig hva som er malt. På en side kan det se ut som en silo, på den andre siden kunne det sett ut som en ovn som ryker. Hvis man tolker objektet som en silo kan det underbygges av Richards søkelys på miljø og hvordan mennesker er avhengig av naturen for å produsere mat. Likevel gjør stilen på denne seksjonen at siloen oppleves som forlatt og tom. Hvis man tolker objektet som en ovn kan det i sammenheng med fabrikkpipene heller være et virkemiddel, der det estetiske landskapet blir ødelagt av industri-motiver. Så et tema kan være en dystopisk fremtid, der hendene representerer menneskene som ødelegger hverandre og kloden, en kommentar til menneskers selvsabotasje. Det er derimot elementer ved maleriet som kan føre til andre konklusjoner om budskap, som farge og den historiske konteksten.
