Adam og Eva

Emanuel Vigeland debuterte med verket Adam og Eva på den statelige høstutstillingen i 1887. Det er et oljemaleri malt på lerett og måler 219 x 94,8 cm. Verket henger på Nasjonalmuseet i Oslo. Adam og Eva tematiserer den bibelske fortellingen av menneskets opprinnelse og samtidige relasjoner mellom kvinnen og mannen. Verket er med på å uttrykke Vigelands religiøsitet og kristendommens plass i hans liv, og verket kan regnes som et frempek til hans senere arbeider.

Motiv

Adam og Eva er et maleri som viser to nakne mennesker i helfigur. Paret står tett sammen og er sentralt plassert i bildet. Paret befinner seg i et åpent landskap med en dunkel stemning. Bakken er dekket av gress og vegetasjon, og rekker å bli en del av bakgrunnen før den oppløses. I front til venstre er det blomster som tydes til løvetann. Bildets fargekomposisjon er mørk, og preget av en blanding av lokal- og objektfarge med kalde toner. De kalde tonene får spesielt bakgrunnen til å oppleves som fjern. Landskapet har et tydelig skille – utformet som horisonten – mellom den blå himmel og grønne jord.

Figurene Adam og Eva

Med et anspent blikk og høye skuldre, betrakter mannen et rom utenfor billedrammen. Kvinnen oppfattes på den andre siden som avslappet, og lener pent hodet mot skulderen til kompanjongen sin. Adam er malt med tydelige overganger fra mørke blåtoner til lysere rosa, på midten av valørskalaen, der hver muskel og sene er tydelig markert. Spesielt tydelig er ribbena hans. Disse er sammen med begges respirasjonsorganer tydeliggjort med maleteknikken impasto. Adam står rett, og det hvite i øynene hans kommer tydelig til syne. Samtidig holder han tilsynelatende tett rundt høyre lår, noe som stiller seg i motsetning til Eva.

Eva er i motsetning til Adam, malt ved bruk av ytterkantene av valørskalaen, der varmt møter kaldt. Huden hennes består av lyse farger og svake skygger, som underbygger den tilsynaletende roen. Det mørke, og nesten svarte håret til Eva skaper en sterk kontrast i bildet. Lengden og bredden på det er med på å skape et skille mellom ham og henne. Hverken Adam eller Eva har noen form for kroppshår, noe som får paret til å fremstå mer ungdommelige enn voksne.

Formalanalyse

Linje og Rom

Vigeland har malt formbeskrivende omrisslinjer på de to skikkelsene i verket. Selv om anatomien på begge kroppene er modellert gjennom maleriske grep, har han lagt inn tynne subtile linjer langs konturen. De buede linjene rundt Adam og Eva bidrar til at forgrunnen har et mer tegnerisk formspråk enn bakgrunnen. Det resulterer i et skille mellom de og miljøet de er plassert i, som i et relieff. Fra høyre hjørne og ned mot Adam går penselstrøkene, og dette danner tilsammen en diagonal gjennom bildet. Det går en svak bue gjennom Evas kropp, sammen med de diagonale penselstrøkene, bidrar den til at bildet blir mer dynamisk.

Rommet i det todimensjonale bildet defineres bla. av den horisontale linjen som skiller mellom himmel og jord, sammen med to relativt vertikale linjer som utgjør figurene selv. Motivet foregår innenfor det a- perspektiviske rom, der atmosfærisk- og fargeperspektiv er med på å definere helheten. Der bakken nærmer seg horisonten endrer koloritten seg til en kjøligere grønnfarge som nesten går over i blå. På den måten skaper bakken en illusjon av et atmosfærisk perspektiv i bildet. Illusjonen brytes av det grå-fiolette bakteppet som vi kan anta er en himmel. Med unntak av en rødglødene stripe, mangler himmelen den fargegraderingen som skaper følelsen av rom. Den har en flathet som dytter bakgrunnen forover og gjør rommet figurene befinner seg i uhåndterlig for betrakteren.

Farge, valører og lysspill

Vigeland har tatt i bruk et kjølig og nedtonet fargepalett for å understreke en melankoli, en tid etter syndefallet. Tydelige overganger fra mørke blåtoner til en lysere fiolett går uniformt gjennom hele figuren til Adam. Horisonten er malt i oransje toner og fungerer som en komplementær-kontrast til Adam og himmelen rundt, det skaper en harmonisk balanse i bildet. Samtidig kan de varme fargene symbolisere paradis som Adam og Eva nå har forlatt. Med unntak av den glødene horisontstripen, mangler himmelen den fargegraderingen som skaper følelsen av rom. Den har en flathet som dytter bakgrunnen forover og gjør rommet figurene befinner seg i uhåndterlig for betrakteren.

Kroppene illumineres av et mildt, men eksponerende lys. Slagskyggen fra hånda på låret til Eva antyder at lyskilden eksisterer utenfor billedplanet. Skyggemodulasjonen på kroppene bidrar til å skape en illusjon av tredimensjonalitet. Vigeland har brukt en begrenset mengde mørke skygger på menneskene, Evas ben og under Adams hender lener seg mer mot dypere toner.

Bruken av valørskalaen på skikkelsene er et effektivt grep for å skildre forskjellige egenarter i mannen og kvinnen. Brå overganger mellom skygge og lys markerer anatomien til Adam. Han har en hard, skarp fremtoning. Vigeland bruker farger som beslekter hverandre i lysstyrke, kroppen holder seg innenfor en mellomtone. Huden og håret til Eva derimot, er forbeholdt hver sin ytterkant av valørskalaen. Huden består av lyse farger og svake skygger. De sømløse nesten usynlige overgangene mellom muskel og hud resulterer i et mykt og flatere utseende. Samtidig blir den bleke figuren hennes innsvøpt i et mørkt pledd av hår. Denne sammensetningen skaper den største valørkontrasten i bildet og fungerer dermed som et sterkt blikkfang.

Evas bekmørke hår rekker henne ned til knærne. Det fungerer som en mur mellom paret og adskiller Adam fra henne. Relasjonen som utspiller seg på lerretet blir avslørt gjennom den fysiske separasjonen.

Tid og bevegelse

Maleriet viser tydelig tiden etter syndefallet, da Adam og Eva ble forvist fra Edens hage. Det ser ikke ut til at de er på vandring – tvert i mot: kanskje står de på randen av Paradis på vei til den forbannede jorden. De er sammen, men Adam enser ikke Eva. Han bærer en kald holdning og et anspent blikk. Ansvaret ved å føre dem vekk fra paradis tynger han, han vil kanskje ikke lede henne, mer opptatt av seg selv og hva hans egen fremtid vil bringe. Eva derimot viser tillit, hun lukker øyne i visshet om at adam kan lede henne. Den mer avslappede holdningen blir understreket gjennom bruken av runde bevegelseslinjer.

Verket fremstiller en øyeblikkskildring. Evas bakerste fot har en slagskygge, den er løftet fra bakken. Hun er i bevegelse, men om hun skal sette foten ned eller gå videre er opp til betrakteren. Adam ser ut til å stå stille, begge benene er plantet på bakken.

Tekstur, Komposisjon og Format 

Det virker som om Vigeland har kjempet mot malingen, mediumet er dratt utover lerretet, kladdetete og sømløse teknikker om hverandre. Bakgrunnen består av pastose penselstrøk, det gir bildet dybde og en rik tekstur. Tykke upresise strøk gjør også bakgrunnen mer diffus.

Eva er malt glattere enn Adam, mest sannsynlig er hun malt med vått i vått teknikk eller laserende strøk. Denne teknikken oppnår en mykere fremtoning på kvinnekroppen. En flat overflate bidrar lite til en illusjon av tredimensjonalitet, lys og skygge må derfor til for å få fram en overbevisende plastisitet på Eva. Adam derimot er både modulert med penselstrøk og valører, han fremstår derfor hardere og skarpere. Igjen blir rollene deres; Adam som en fornuftig leder, Eva som en uvitende følger, forsterket av de forskjellige maleteknikkene i bildet.   

Bildet består ikke av en slavisk symmetri, men det helhetlige inntrykket er ryddig og bevisst utført. Det resulterer i en harmonisk komposisjon til tross for den kaotiske tilværelsen karakterene befinner seg i. Formatet er trangt. Selv om figurene står på en åpen slette, tangerer de nesten med rammen. Det langstrakte formatet skaper et trangt handlingsrom, man fornemmer en følelse av klaustrofobi. Underkastelsen av skjebnen og oppgivelsen av en tidligere tilværelse forsterkes.   

Ikonografi

I Adam og Eva er det en tydelig kontrast mellom kvinnen og mannens opplevelse av møte med hverandre. Mannens kroppsspråk er anspent og nesten skrekkslagent, med høye skuldre, stivt blikk og hendene boret i lårene. Kvinnen har en helt annen holdning, med et mykere uttrykk gjennom en mer avslappet holdning. Holdningen hennes blir også understreket med bruken av mer runde formene, blant annet håret som bølger seg på mannens skulder. Kvinnes øyne er også lukket som antyder en indre verden eller fravær i nåtiden. Det virker som om hun trenger støtten, og kroppen hennes er bak hans, som om han skal lede hennes vei. De kjølige tonene fra bakgrunnen siver inn i holdningen hans mot henne. Alle de formale virkemidlene understreker avstanden mellom Adam og Eva, mannen og kvinnen.

Kontekstualisering

Symbolismen sin påvirkning

Vigeland var svært inspirert av de symbolistiske strømmingene som utbredte på slutten av 1800 tallet. Symbolismen var en kunstbevegelse som oppsto i Frankrike som en reaksjon på naturalismen. Den gikk ut på at kunsten skulle uttrykke de ulike ideene som lå bak sanseverden, og dette ble gjort med en rekke ulike symboler i kunsten. Vigeland tok i bruk av disse dystre og dramatiske valørene i sine tidligere malerier. Disse symbolistiske virkemidlene kommer frem i verket Adam og Eva, hvor Vigeland har lagt vekt på religion og det psykiske forhold mellom mann og kvinne fra samtiden.

Kvinnesyn

Under Vigelands samtid begynte kvinnebevegelsen å vokse frem, og menn begynte å se på relasjonen med kvinner som problematiske. I Adam og Eva røper Vigeland sine egne holdninger om hvordan mannen skal lede kvinnen. (kilde, Wadell 10-11). Vigeland har malt seg selv som modell for Adam. Han var selv en ung mann når han malte verket, og kan ha brukt egne tanker og opplevelser. Vi kan gjenkjenne det samme uttrykket i hans selvportrett malt i 1898 der han har den samme anspente og stive uttrykket.(Vigeland, Emanuel, Selvportrett i arbeidskittel, 1898. Emanuel Vigeland Museum.).

Kvinnebevgelsens fremvekst fører til en endring i fremstillingen av kvinner i kunsten, dette kan vi se hos Edvard Munch som (https://kjonnsforskning.no/nb/2020/09/munch-og-myten-om-geniet)

Religiøs kontekst

Tittelen Adam og Eva henviser til det første menneskeparet i verden. Maleriet er en tydelig avbildning av tiden etter Syndefallet, da Adam og Eva ble forvist dra Edens hage. Vigeland sine malerier kretset ofte rundt forholdet mellom mann og kvinne. Ifølge bibelen står det at kvinnen er skapt for mannen, og verket Adam og Eva får frem Vigeland sitt syn på kvinner og deres skyld for arvesynden. Denne arvesynden oppsto fra dette syndefallet, hvor Eva ble lurt til å spise eplet fra kunnskapens tre og ga det til Adam. De var de ulydige mot Gud, og Gud sin straff innebær for kvinnen var at mannen skulle ha kontroll og bestemme over henne. Dette religiøse synspunktet kommer frem i maleriet. Eva søker støtte fra Adam og forventer at han skal vite hva de skal gjøre videre.

Vi kan tyde på at miljøet de befinner seg i, at dette er tiden etter syndefallet. Det var da Adam og Eva begynte å føle på skam, noe man kan se på menneskene i bildet, spesielt i blikket til Adam. Det er de menneskelige følelsene i bildet som gir verket en dobbeltbetydning utenfor religiøs symbolikk. Nakenheten og skammen kan hinte til et budskap om seksualitet og angsten i møtet med den.

Litteratur

Fullstendig oppføring