Nattens stillhet - et landskap i rødt og grått
Leonard Rickhard (født 1945 i Tvedestrand, Aust-Agder) er kjent for sine landskapsmalerier, som viser både sørlandsidyllen og dystopi. Han har en kunstutdannelse fra Statens Håndverks- og Kunstindustriskole og Statens Kunstakademi. Leonard Rickhard kunst er preget av hans oppvekst i etterkrigstiden. I 1989-1990 malte han Nattens stillhet - et landskap i rødt og grønt, et 190,5cm x 191,5cm x 18, 5cm maleri, som er malt med olje på lerret. Maleriet viser det klassiske landskapsmotivet, men med en følelse av dystopi og katastrofe. Nasjonalmuseet kjøpte maleriet da det var ferdig malt og det står der fortsatt den dag i dag.
Motivbeskrivelse
Nattens stillhet - et landskap i rødt og grått viser et utpint, nesten dystopisk industri landskap fylt av fabrikkbygninger og piper . Til tross for bebyggelsen man ser spredt rundt, så fremstår landskapet likevel forlatt og øde. I midten av landskapet, så kan man se en vei som fører innover i bildet. Man kan se at det er perspektivlinjer som fører innover til et forsvinningspunkt. Rundt landskapet i midten så er det to innramminger. På begge sider, så har Rickhard laget seksjoner med forskjellige objekter. Venstre siden, så er det noe som kan minne om en ovn. På høyre siden, så er det en sikringsboks. Utenfor disse formene, så er finner man hoved innrammingen. Denne rammen er rød, med en form som minner om et trafikalt stoppskilt.
Rammen til kunstverket er rød. Landskapet ser grått ut, men egentlig så er det et grønnskjær over det. Det røde i rammen toner ned det grønne i landskapet, og gjør at det virker veldig øde og grått.
Det er en del som skjer, med omrisset av to hender som ser ut til å antenne en kinaputt, og svart røyk og sot som kommer opp fra veien.
Formanalyse
Innholdsanalyse
Noe av det som er spesielt med Nattens Stillhet - et landskap i rødt og grått er den ladede stemningen som er satt ved innholdet i landskapet i sammenheng med industrielementer. Den røde rammen er definitivt prengende, men selve landskapet er duser som understreker kveldstiden. Det er også med på å skape en atmosfære som er relativt kjølig og stille. Vinduene er mørke og tyder til at det er et forlatt område, der det er heller ingen gatelys. Dette kan sørge for at handlingen til hendene kan virke som hovedfokuset i landskapet, hva de gjør og hvorfor.
Maleriet inneholder et par hender som ser ut til å tenne på noe, en silo eller ovn og fabrikkpiper. Hendene er posisjonert som om de tenner fyrstikker, med sot som strekker seg flere stedet over landskapet i nærheten av hendene. Dette fører til at det kan virke som om hendene har tent på landskapet. I maleriet på venstre side kan det være utydelig hva som er malt. På en side kan det se ut som en silo, på den andre siden kunne det sett ut som en ovn som ryker. Hvis man tolker objektet som en silo kan det underbygges av Richards søkelys på miljø og hvordan mennesker er avhengig av naturen for å produsere mat. Likevel gjør stilen på denne seksjonen at siloen oppleves som forlatt og tom. Hvis man tolker objektet som en ovn kan det i sammenheng med fabrikkpipene heller være et virkemiddel, der det estetiske landskapet blir ødelagt av industri-motiver. Så et tema kan være en dystopisk fremtid, der hendene representerer menneskene som ødelegger hverandre og kloden, en kommentar til menneskers selvsabotasje. Det er derimot elementer ved maleriet som kan føre til andre konklusjoner om budskap, som farge og den historiske konteksten.
