Nattens stillhet - et landskap i rødt og grått

Leonard Rickhard (født 1945 i Tvedestrand, Aust-Agder) er kjent for sine landskapsmalerier, som viser både sørlandsidyllen og dystopi. Han har en kunstutdannelse fra Statens Håndverks- og Kunstindustriskole og Statens Kunstakademi. Leonard Rickhard kunst er preget av hans oppvekst i etterkrigstiden. I 1989-1990 malte han Nattens stillhet - et landskap i rødt og grønt, et 190,5cm x 191,5cm x 18, 5cm maleri, som er malt med olje på lerret. Maleriet viser det klassiske landskapsmotivet, men med en følelse av dystopi og katastrofe. Nasjonalmuseet kjøpte maleriet da det var ferdig malt og det står der fortsatt den dag i dag.

Motivbeskrivelse

Nattens stillhet - et landskap i rødt og grått viser et utpint, nesten dystopisk industri landskap fylt av fabrikkbygninger og piper . Til tross for bebyggelsen man ser spredt rundt, så fremstår landskapet likevel forlatt og øde. I midten av landskapet, så kan man se en vei som fører innover i bildet. Man kan se at det er perspektivlinjer som fører innover til et forsvinningspunkt. Rundt landskapet i midten så er det to innramminger. På begge sider, så har Rickhard laget seksjoner med forskjellige objekter. Venstre siden, så er det noe som kan minne om en ovn. På høyre siden, så er det en sikringsboks. Utenfor disse formene, så er finner man hoved innrammingen. Denne rammen er rød, med en form som minner om et trafikalt stoppskilt.

Rammen til kunstverket er rød. Landskapet ser grått ut, men egentlig så er det et grønnskjær over det. Det røde i rammen toner ned det grønne i landskapet, og gjør at det virker veldig øde og grått.

Det er en del som skjer, med omrisset av to hender som ser ut til å antenne en kinaputt, og svart røyk og sot som kommer opp fra veien.

Formanalyse

Leonard Rickhard, Nattens stillhet - et landskap i rødt og grått, 1989-1990. Olje på lerret, 190,5 x 191,6 x 18,5 cm. Foto: Nasjonalmuseet.

Nattens Stillhet viser et nesten dystopisk industrilandskap med fabrikkpiper og ovner. Det er ikke klart om dette er fortid, samtid eller en dyster framtidsvisjon. Kunstverket er innrammet med en rød ramme, rammen er asymmetrisk. Formen og fargen på rammen kan minne om et trafikalt stoppskilt. Denne rammen har tydelige trekk fra kubismen, der formene blir delt opp geometrisk for å formidle innholdet. Det er denne inndelingen som gjør bildet estetisk. Disse formene på venstre side er ikke delt opp likt, men er likevel veid opp så det bli en slags harmoni. I tillegg, så er fargene monokromatiske i denne seksjonen, som gjør at det funker beroligende og er behagelig å se på. Rammen er i en sterk intens rødfarge. Rickhard tar ofte i bruk rammen og gjør den til endel av bildet, ved å male på rammen. Det leder til at rammen oppleves som en avgrensning, på samme tid som det er med på å bringe bildet videre i rommet6. Rødfargen kan ha blitt brukt for å symbolisere fare. Fargebruken er med på å ramme inn faren. Rammen rundt fører til en komplementærkontrast mellom det røde og det grønnlige i bildet. Det røde er mye sterkere enn det grønne, som gjør at det virker veldig grått. Etter å ha sett bilde i virkeligheten, så kan man se at det svarte ved siden av den antatte sikringsboksen stikker ut en god del fra rammen. Det er en trebit som er malt og som er spikret fast i lerretet. I midten av landskapet så er det en vei som går rett fram mot bebyggelse. I denne bebyggelsen så er det mye skurring og uroligheter. På høyre side så er det en hvit bygning. Nærmere horisontlinja så er det stolper som står rett opp, og en som blir støttet av noe. Flere plasser i bildet så er det noe som ligner på gnister og røyk/sot som kommer fra disse gnistene. Det er også en gnist som kommer fra sikringsboksen på høyre side. I bebyggelsen der veien fører, så viser det til et forsvinningspunkt der perspektivlinjene i landskapet leder. De sorte røyklignende, eller sotaktig, strekene som strekker seg oppover maleriet som om det har skjedd en brann eller en eksplosjon som tilsynelatende har dannet seg brennmerker. Om det er tilfellet så gir det mening med de gule fargene som virker til å være små aktive flammer. De er etterdønninger fra en voldsom hendelse, en eksplosjon, av nær fortid.  Rickhard er kjent for sine mettete maleriske overflater. Dette verket er ikke noe avvik. Det er brukt tykke lag med maling der penselstrøkene er veldig klare og tydelige. Himmelen er laget med horisontale penselstrøk, med avvik som indikerer skyer. Det er veldig mye uro i forgrunnen av bilde, med kinaputter som blir antent av to hender.  Når man entrer rommet der Nattens Stillhet henger og ser maleriet fremfor en selv kan man fort føle seg overveldet. Den røde rammen er definitivt prengende, men selve lerretet er langt mer dusere. Denne fargebruken er med på å understreke nattestiden. Det er også med på å skape en atmosfære som er relativt kjølig. Ved siden av de små gule fargene på lerretet som minner om flammer, er det ikke noen annen lyskilde i maleriet. Husene har sorte vinduer, det er ingen gatelys eller kjøretøy som skaper noen form for lys, så motivet er mørkt og dust gjennom hele landskapet. Dette gjør at motivet er litt difust å tolke sett at det er jevnt over mørkt. Likevel fungerer den røde rammen som en oppkvikker for tilskueren, som et avbrekk fra den mørke innrammede historien.

Innholdsanalyse

Noe av det som er spesielt med Nattens Stillhet - et landskap i rødt og grått er den ladede stemningen som er satt ved innholdet i landskapet i sammenheng med industrielementer. Den røde rammen er definitivt prengende, men selve landskapet er duser som understreker kveldstiden. Det er også med på å skape en atmosfære som er relativt kjølig og stille. Vinduene er mørke og tyder til at det er et forlatt område, der det er heller ingen gatelys. Dette kan sørge for at handlingen til hendene kan virke som hovedfokuset i landskapet, hva de gjør og hvorfor.  

Maleriet inneholder et par hender som ser ut til å tenne på noe, en silo eller ovn og fabrikkpiper. Hendene er posisjonert som om de tenner fyrstikker, med sot som strekker seg flere stedet over landskapet i nærheten av hendene. Dette fører til at det kan virke som om hendene har tent på landskapet. I maleriet på venstre side kan det være utydelig hva som er malt. På en side kan det se ut som en silo, på den andre siden kunne det sett ut som en ovn som ryker. Hvis man tolker objektet som en silo kan det underbygges av Richards søkelys på miljø og hvordan mennesker er avhengig av naturen for å produsere mat. Likevel gjør stilen på denne seksjonen at siloen oppleves som forlatt og tom. Hvis man tolker objektet som en ovn kan det i sammenheng med fabrikkpipene heller være et virkemiddel, der det estetiske landskapet blir ødelagt av industri-motiver. Så et tema kan være en dystopisk fremtid, der hendene representerer menneskene som ødelegger hverandre og kloden, en kommentar til menneskers selvsabotasje. Det er derimot elementer ved maleriet som kan føre til andre konklusjoner om budskap, som farge og den historiske konteksten.  

Kontekst

Nattens stillhet ble malt i perioden 1989-1990. Dette var en tid der den tidlige Sovjetunionen gikk i oppløsning, Berlinmuren ble revet og en kald krig som forpestet den vestlige verden var endelig over etter tretti år. Denne årgangen var en tid preget av optimisme ovenfor fremtiden og ble en kollektiv katharsis over Europa og USA.